Aktiv og sunn aldring i Norden

Prosjektet er inndelt i fire deler:

1. Aldersvennlige byer og samfunn i Norden
2. Et heterogent og tverrsektorielt perspektiv og utvikling av indikatorer for oppfølging
3. Motvirkning av ensomhet og sosial isolasjon
4. Aktiv og sunn aldring med hjelp av velferdsteknologi

De forskjellige delene beskrives nærmere lenger nede på siden.

Bakgrunn, hensikt og mål

Arbeidet vårt er i tråd med Verdens helseorganisasjons (WHO) Decade of Healthy Ageing 2021 – 2030, som samler forskjellige aktører over hele verden for å gi eldre et bedre liv. Europakommisjonen har tatt initiativ til en plattform på europeisk nivå, European Innovation Partnership on Active and Healthy Ageing (EIP on AHA), for å fremme innovative løsninger og digital transformasjon innenfor dette området. Vårt prosjekt vil spre gode eksempler på hvordan man fremmer aktiv og sunn aldring ved hjelp av velferdsteknologi og dermed bidra til europeiske mål. Prosjektet bidrar også til Nordisk ministerråds visjon 2030 om at Norden skal være verdens mest bærekraftige og integrerte region i 2030.

Resultat

Vi utvikler ny kunnskap om de mulighetene som de eldre voksne har for aktiv deltakelse i samfunnsutviklingen og om deres forskjellige levekår i de nordiske landene. Vi undersøker hvilke bakgrunnsfaktorer som påvirker disse aspektene, blant annet sivilstand, kjønn, sosioøkonomisk status, etnisitet, funksjonsnedsettelser, seksuell legning, tilgang til samfunnsservice og om man lever i en by eller i tynt befolkede regioner.

Dertil arbeider vi med utvikling av indikatorer for oppfølging av aktiv og sunn alderdom. Formålet er å utvikle ny kunnskap om nordiske kvantitative og kvalitative mål som belyser aktiv og sunn alderdom og utvikling av velferdsteknologi.

Disse kartleggingene publiseres i begynnelsen av 2022. Vi kommer også til å arrangere webinarer om ensomhet og sosial isolering og utvikling av aldersvennlige byer og samfunn under koronapandemien. Under prosjektets gang sprer vi gode eksempler på hvordan de nordiske landene arbeider med å fremme en aktiv og sunn alderdom via våre kommunikasjonskanaler.

1. Aldersvennlige byer og samfunn i Norden

Nordens velferdssenter koordinerer et nordisk nettverk for aldersvennlige byer og kommuner. Følgende steder inngår i nettverket: Oslo, Trondheim, Esbjerg, Göteborg, Uppsala, Halstahammar, Stockholm, Gävle, Östersund, Tammerfors. Åbo og Reykjavik.

WHOs globale nettverk Age-friendly cities and communities ble etablert for å fremme erfaringsutveksling og gjensidig læring mellom byer og samfunn over hele verden. Medlemmene i nettverket arbeider for en sunn og aktiv alderdom gjennom åtte områder som WHO har pekt ut.

Utvikling av aldersvennlige byer og samfunn skjer i et nært tverrsektorielt samarbeid mellom forskjellige kommunale forvaltninger og mellom andre aktører i samfunnet. Inkludering av eldre i denne planleggingen er vesentlig for å lykkes.

2. Et heterogent og tverrsektorielt perspektiv og utvikling av indikatorer for oppfølging

I henhold til vår kartlegging Att åldras i Norden (Å bli gammel i Norden) beskrives de eldre voksne ofte som en homogen gruppe med felles problemer og behov. Men man bør skille på gruppen yngre eldre og eldre eldre siden behovene ser forskjellige ut for individer i 70-, 80- og 90-årsalderen. Det finnes også store individuelle variasjoner innen disse aldersgruppene. Det er viktig å undersøke hvilke muligheter de eldre voksne har for aktiv deltakelse så vel i by- og samfunnsutvikling som forskjellige sosiale sammenhenger avhengig av forskjellige bakgrunnsfaktorene. Et mangfoldsperspektiv bidrar også til å motvirke alderisme, fremme et positivt syn på eldre voksne og se dem som en verdifull ressurs i samfunnet.

Et tverrsektorielt perspektiv innebærer å se en individ fra forskjellige perspektiver og merke seg for eksempel de maktforholdene i samfunnet som påvirker individers muligheter til å aktivt delta i samfunnsutvikling på like vilkår.

De nordiske landene har også uttrykt et behov for indikatorer og måleinstrumenter for å fremme og fange opp aspekter ved aktiv og sunn alderdom. Ved hjelp av indikatorer blir det lettere å sammenligne arbeidet mellom de nordiske landene, og indikatorene kan også brukes på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå i Norden. Å utvikle indikatorer innen velferdsteknologien anses å være særlig utfordrende.

3. Motvirkning av ensomhet og sosial isolasjon

Vi koordinerer en nordisk ekspertgruppe om ensomhet og sosial isolasjon.

Opplevelsen av ensomhet er subjektiv. Ensomhet kan være frivillig eller ufrivillig. Vi kan oppleve sterk ensomhet, selv om vi har mange sosiale kontakter og relasjoner. Noen mennesker kan ha få sosiale kontakter, men likevel ikke føle seg ensomme. Sosial isolasjon er et mer objektivt mål på hvor mange sosiale kontakter man har.

Ufrivillig ensomhet finnes i alle grupper, blant både unge og eldre. Forskning viser at ufrivillig ensomhet er like skadelig for helsen som å røyke. Risikoen for slag, demens og psykiske plager øker. Derfor er det viktig for folkehelsen å forsøke å motvirke ensomhet og sosial isolasjon.

Mer om ensomhet og sosial isolasjon

• I podkastserien Den åldersvänliga staden handler en episode om ufrivillig ensomhet og betydningen av fellesskap
• Webinar: Combating loneliness and social isolation for the older adults (5 November 2020)
• Velferdsteknologi kan bryte farlig ensomhet

4. Aktiv og sunn aldring med hjelp av velferdsteknologi

Samfunnet er i høy grad digitalisert. Velferdsteknologi kan brukes til å forebygge, hjelpe og levere velferdsløsninger for forskjellige grupper. Digital teknologi brukes blant annet for å bevare eller øke eldres trygghet, fremme sosial deltakelse og selvstendighet. Noen eksempler på velferdsteknologi er digitale nøkler og trygghetsalarmer, medisinpåminnelser, helseroboter samt tilsyn med hjelp av kamera og sensorer for påminnelser. Slik teknologi kan brukes av de eldre selv, av pårørende eller personale.

Teknologi brukes stadig mer for å støtte alderdom på stedet. Men en av utfordringene er å få de eldre voksne til å bruke tekniske løsninger. En annen utfordring er at ikke alle eldre har tilgang til internett, datamaskiner og smarttelefoner. Tilgang til opplæring i bruk av datamaskiner, nettbrett eller smarttelefoner og annen teknologi, fellesaktiviteter og sosial støtte kan skape en positiv opplevelse for de eldre. Det vil ikke bare være gunstig for bruken av teknologi, det vil også skape sosial interaksjon mellom deltakerne.

Les mer om hvordan Nordens velferdssenter arbeider med velferdsteknologi:
Velferdsteknologi

 

Vi lever stadig lenger, og andelen eldre i Norden øker. Ifølge befolkningsprognosene vil andelen mennesker i alderen 65 og eldre i Norden øke fra cirka 20 til 26 prosent mellom 2020 og 2060. Andelen personer som er 80 år eller eldre, vil stige fra cirka fire til åtte prosent. – Kilde: Nordregio/Nordic Statistic