Digitalisering og teknologi som verktøy for et inkluderende arbeidsliv

Innledning

Digitalisering er et av verktøyene som kan benyttes for å fjerne barrierer mot inkluderende arbeidsliv og deltakelse i arbeidsmarkedet for alle. Dette forutsetter imidlertid at teknologien som settes inn, er universelt utformet og anvendbar for alle arbeidstakere, og at det gis god opplæring i bruken av digitale arbeidsverktøy, samt tilgang på støttetjenester for den enkelte arbeidstaker.

Digitalisering

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan brukes som et verktøy for inkluderende arbeidsliv til fordel for eldre arbeidstakere. Rapporter som tar opp utfordringer i forbindelse med digitalisering, nevner flere aspekter:

informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan ha helsefremmende virkninger ved at ansatte som utstyres med smarte applikasjoner og lignende, lettere kan overvåke sin egen helse og lagre dataene – og dermed fortsette i arbeid
Se Nikayin, F., Heikkilä, M., De Reuver, M. & Solaimani, S. (2014). Workplace primary prevention programmes enabled by information and communication technology. I Technological Forecasting and Social Change, 89, (326–332).
digitalisering kan være et verktøy for å informere og motivere eldre til å ha en sunnere livsstil (Nikayin 2014)
et inkluderende arbeidsmiljø der man benytter informasjons- og kommunikasjonsteknologi som verktøy til å skape fleksible arbeidsmetoder som kan tilpasses individuelle behov, er positivt for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne (Gastaldi 2015)
Se Gastaldi, L., Ghezzi, A., Mangiaracina, R., Rangone, A., Cortimiglia, M.N., Zanatta, M. & Amaral, F.G. (2015). Mapping ICT access and disability in the workplace: An empirical study in Italy. I Work, 51, (293–300).
i Norge legger for eksempel det offentlige vekt på inkludering gjennom tilrettelegging på arbeidsplassen, gjennom blant annet informasjons- og kommunikasjonsteknologirelaterte hjelpemidler som program for skjermforstørrer og leselist, som formidles gjennom NAV Hjelpemiddelsentralen.
Se blant annet https://arbeidsgiver.difi.no/strategisk-hr-og-ledelse/inkluderingsdugnaden/traineeprogrammet-i-staten/dette-ma-du-gjore-som- arbeidsgiver

Det er også en viktig del av den såkalte Inkluderingsdugnaden
Se: https://arbeidsgiver.difi.no/strategisk-hr-og-ledelse/inkluderingsdugnaden
i Sverige har Myndigheten for digital tillgänglighet en nettside for universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
Se: https://www.digg.se/digital-tillganglighet

Begripsam har gjennomført undersøkelser som viser at manglende universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi har hindret mange personer med nedsatt funksjonsevne.
Se blant annet undersøkelse her: https://www.begripsam.se/internet/rapporter-2/.

Kvinna i rullstol på ett bibliotek med en läsplatta i handen

Foto: iStock

Likevel er det nødvendig å følge opp de gode intensjonene gjennom å sørge for god tilgang på hjelpemidler, overvåke at disse fungerer bra sammen med vanlig teknologi på arbeidsplassen, og at arbeidsrelatert informasjons- og kommunikasjonsteknologi er universelt utformet. Et eksempel her er bruk av intranett, som gir viktig informasjon for arbeidstakere i en virksomhet. WCAG-reglene har krav for å sikre universell utforming av nettsider, og følger tre nivåer, A, AA og AAA. Det normale i Europa er å stille krav om WCAG 2.0 nivå AA, men det kommer tilleggskrav gjennom EUs webdirektiv tilsvarende WCAG 2.1.

For at digitalisering skal fungere som et verktøy for inkluderende arbeidsliv, må det stilles til rådighet hjelpemidler som fungerer sammen med virksomhetens arbeidsrelaterte informasjons- og kommunikasjonsteknologiverktøy, men det stilles også krav til den enkelte medarbeiders kompetanse, både for ansatte med og uten nedsatt funksjonsevne.

Rapporten Framtidens arbetsmiljö – trender, digitalisering och anställningsformer

https://www.mynak.se/publikationer/framtidens-arbetsmiljo-trender-digitalisering-och-anstallningsformer/

tar ikke spesifikt opp utfordringer i et digitalisert arbeidsmiljø for personer med nedsatt funksjonsevne (men diskuterer utfordringer for eldre arbeidstakere), men gir en god analyse av de utfordringer et digitalisert arbeidsliv stiller – og hvilke krav. Digitalisering omfatter bruk av smart teknologi, kunstig intelligens, roboter og algoritmer (SARA) og kan overta en stor del av dagens arbeidsoppgaver. Det vil føre til endringer som færre administrative rutineoppgaver, nye organisasjonsformer med større krav til fleksibilitet og tilpasningsdyktighet, og at arbeid skal utføres uavhengig av tid og sted. Alt dette stiller krav til arbeidstakernes tilpasningsdyktighet. Det medfører også større mulighet for sentral kontroll kombinert med større individuelt ansvar.

Blant de utfordringene for eldre (og personer med nedsatt funksjonsevne) som dette medfører, er at med høyere alder og aldersgrense for arbeidstakere blir det viktigere med utvikling av arbeidsplassene med hensyn til:

bedre arbeidsmiljø gjennom tiltak fra ledelsen og organisasjonen
støttesystemer ved tekniske hjelpemidler – både etablert og ny hjelpeteknologi
tilpasning av arbeidsoppgavene
bruk av hjelperoboter
exoskjelett
Virtual Reality-briller.

Rapporten «Ageing workforce management in manufacturing systems: state of the art and future research agenda» viser imidlertid at det er begrenset med forskning rundt eldre på arbeidsplassen.

Når det gjelder krav til arbeidstakerne, gjelder dette særlig økte krav til digital kompetanse. Men samtidig kan riktig bruk av teknologi bidra til å avlaste arbeidstakerne. For eksempel kan kompetanseoppbygging foregå gjennom webbaserte løsninger. I noen tilfeller kan man for eksempel bruke visualiseringsteknologi for å vise hvordan arbeidsoppgaver kan utføres.

Krav til arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne vil derfor medføre:

god tilgang til tekniske hjelpemidler (se egne avsnitt om dette)
god tilgang til opplæring i tilgjengelige formater
fleksibilitet med hensyn til oppgaver, tidsbruk osv. for å kunne beholde ansatte i jobb
man må løse utfordringer med at de digitale systemene som brukes på arbeidsplassen, kan bli styrende for arbeidsprosessen, og at man dermed får redusert innflytelse på arbeidets utførelse. Dette fører til økt innsats for å kunne tilpasse utøvelse til behovene hos arbeidstakere med funksjonsnedsettelser
et aspekt av økt bruk av digital teknologi er at maktforhold i virksomhetene føres over til tekniske eksperter, som kontroll over arbeidsprosessene. Dette må følges opp av fokus på individuell tilpasning så langt som mulig
roboter kan bidra til avlastning av arbeidskrav, dette kan komme funksjonshemmede til gode
roboter kan programmeres til å oppdage, gjenkjenne og håndtere uforutsigbare eller for raske bevegelser hos mennesker, som for eksempel kan skyldes funksjonsnedsettelser og dermed bidra til å unngå uhell og ulykker
digital teknologi kan benyttes til å øke sikkerhet i arbeidssituasjoner, som alarmer montert i klær eller mobile enheter som kan gi arbeidstakere hjelp og assistanse.
e-læring i tilgjengelig format vil styrke mulighetene for kompetanseoppbygging hos medarbeidere med funksjonsnedsettelser
datasimulering kan studere ulike former for fysisk belastning og ergonomiske konsekvenser. Dette kan blant annet benyttes i ergonomisk utforming av arbeidsplassene
algoritmer kan brukes til å utvikle beslutningssystemer som fremmer bedre ergonomiske forhold på arbeidsplassen – man kan fordele arbeidsoppgaver etter de ulike arbeidstakernes fysiske krav og belastning og kan bidra til optimal fordeling av oppgaver, uansett funksjonsnivå
det er viktig med systematisk brukermedvirkning når ny teknologi tas i bruk, for eksempel roboter, slik at de medarbeidere som blir berørt, kan være med å påvirke teknologiutviklingen, kan være med å påvirke teknologiutviklingen, bruken av teknologien og oppdateringen av den”
i motsatt fall kan personell bli ekskludert, for eksempel fordi man ikke hadde tatt høyde for at personer med nedsatt funksjonsevne har den nødvendige tekniske kompetansen til å delta i prosessene.

Når det gjelder krav til arbeidstakerne, gjelder dette særlig økte krav til digital kompetanse. Men samtidig kan riktig bruk av teknologi bidra til å avlaste arbeidstakerne.

Teknologi

Hvordan kan man bruke teknologi som redskap for et inkluderende arbeidsliv for personer med nedsatt funksjonsevne? Vi vil gjennomgå hvilke typer teknologi som er relevante for arbeidsplasser og informasjon om dette. Hensikten med bruk av teknologi for inkluderende arbeidsliv er at teknologien brukes til å kompensere for funksjonsnedsettelser, som for eksempel synsnedsettelse.

For klarhet med hensyn til typene av teknologi som er relevant i denne sammenheng vil vi skille mellom følgende begreper:

Vanlig eller mainstream teknologi: er produkter som vanligvis er hyllevare, det vil si teknologi som kan anskaffes av den enkelte bruker og som normalt ikke inngår i sortimentet til f.eks. virksomheter for formidling av hjelpemidler

Velferdsteknologi: er et begrep som i Norge og Danmark brukes på teknologi som omfatter teknologi for trygghet (alarmer, sensorer), omgivelseskontroll (f.eks. fjernkontroll av lys, temperatur osv.), medisinsk assistanse (kontroll av f.eks. blodtrykk, pilledispensere osv.) – og som skiller seg fra andre hjelpemidler ved at de kan skaffes av den enkelte bruker privat som «hyllevare»

Hjelpemidler: er teknologi som i Norden enten formidles gjennom hjelpemiddelsentraler, gjennom bidrag til arbeidshjelpemidler eller kjøpes av den enkelte i land som ikke har denne typen distribusjonssystem. Hjelpemidler kan også omfatte ikke-tekniske personlige hjelpemidler som rullestoler og høreapparater, madrasser, krykker eller annet, som formidles gjennom rehabiliterings- eller hjelpemiddelsentraler, og dels arbeidshjelpemidler. Arbeidshjelpemidler formidles og anskaffes på ulike måter i de nordiske land.

Hva slags teknologi finnes?

Følgende er eksempler på løsninger som finnes i dag. Det er flere eksempler og nye løsninger i Nordisk velferdssenter kunnskapssammensetning. «Ny teknik och digitala lösningar för ökad inkludering i arbetslivet».

Smarttelefoner: Dette er smarttelefoner og iPhones som i økende grad fungerer som håndholdte computere. De omfatter en rekke applikasjoner). De fungerer også sammen med andre plattformer som nettbrett.

Teknologi relevant for arbeidslivet	Universell utformings-relaterte utfordringer	Anbefalinger
Smarttelefoner, iPhones	Skjermbilder som er tomme for skjermleser fordi intet leses opp.	Krav om universell utforming i kravspesifikasjoner.
	Fokusendringer gjør det vanskelig å bruke syntetisk tale.	Krav om universell utforming i kravspesifikasjoner.
	Kontroller som ikke nås med bryterstyring.	Krav om universell utforming i kravspesifikasjoner.
	Kontraster er vanskelig/umulig å lese for personer med redusert kontrastsyn.	Krav om universell utforming i kravspesifikasjoner.
	Knapper og andre kontroller er uten tekstbeskrivelse.	Krav om universell utforming i kravspesifikasjone.

Mobilapplikasjoner

Disse benyttes både på smarttelefoner og nettbrett. De lastes ned på mobiltelefoner og nettbrett og kan på mange måter fungere som hjelpemidler, selv om de i Norden ofte ikke er en del av hjelpemiddelsortimentet. Et problem her er også at de meget hyppig blir oppdatert, i noe som gjør det vanskelig å ha å ha gode oversikter over tilbudet.

Teknologi relevant for arbeidslivet	Universell utformings-relaterte utfordringer	Anbefalinger
Applikasjoner	Utilgjengelighet for de som bruker skjermleser, bryterstyring og andre hjelpemidler.	Krav om universell utforming i kravspesifikasjoner.
	Utviklere har ikke kjennskap til metoder for universell utforming.	Krav om universell utforming i kravspesifikasjoner. Bedre opplæring og brukermedvirkning.
	Mangler opplæringstilbud for brukere av apper.	Krav om universell utforming i kravspesifikasjoner. Bedre opplæring og brukermedvirkning.
	Dårlige beskrivelser av hva som er foretatt i oppdateringer av applikasjoner. Lang tid mellom oppdateringene som bedrer tilgjengelighet.	Krav om universell utforming i kravspesifikasjoner. Bedre opplæring og brukermedvirkning.
	Mange apper som er viktige i arbeidslivet, som bank- eller reiseapper, fungerer ikke . med f.eks VoiceOver.	Krav om universell utforming i kravspesifikasjoner. Bedre opplæring og brukermedvirkning.
	Nødvendig med et godt system på tilbakemeldinger fra brukere av apper.	Krav om universell utforming i kravspesifikasjoner. Bedre opplæring og brukermedvirkning.

Hørselstekniske hjelpemidler

Det finnes i tillegg til høreapparater forskjellige tekniske hjelpemidler som kan koples til høreapparater med ulike streaming teknikker eller via telespole.

Teknologi relevant for arbeidslivet	Universell utformings-relaterte utfordringer	Anbefalinger
Hørselstekniske hjelpemidler	På møter er det en utfordring når flere snakker samtidig. På digitale møter er dette enklere forutsatt at de som ikke snakker, slår av mikrofonen.	Krav om universell utforming i kravspesifikasjoner. Bedre opplæring og brukermedvirkning.
Teleslynge	Krever at en person av gangen snakker inn i mikrofon.	Krav om universell utforming i kravspesifikasjoner. Bedre opplæring og brukermedvirkning.
Skrivetolkutstyr	Tilgjengelighet.	Bedre system i hjelpemiddelformidling.

Planleggingsverktøy og administrative system

Dette omfatter viktige digitale verktøy for å utføre arbeidsoppgaver på arbeidsplassene, spre informasjon, analysere data osv.

Teknologi relevant for arbeidslivet	Universell utformings-relaterte utfordringer	Anbefalinger
Intranett. Dataprogrammer, f.eks. for analyse av data, innholdsproduksjon osv.	Intranettsider er ofte ikke universelt utformet i forhold til nettsider.	Nye krav vil komme i 2021 i EØS landene bygget på EUs webdirektiv. Dette følges opp i anskaffelser.
	Dataprogrammer og annet verktøy for f.eks. analyse er ikke universelt utformet og ekskluderer enkelte medarbeidere.	Sørge for klare krav om universell utforming i kravspesifikasjoner i anskaffelsesprosessene i virksomheter.

Talesynteser

Teknologi relevant for arbeidslivet	Universell utformings-relaterte utfordringer	Anbefalinger
Talesynteser	Det har vært mangel på nordisk tale i den eksisterende teknologien fordi markedet er for lite for produsentene.	Utvikling av teknologi som fungerer bedre for nordiske språk.

Leselist

En leselist er en taktil presentasjonsenhet til en datamaskin for blinde eller svært svaksynte. Teksten som vises på en dataskjerm blir framstilt som punktskrift (Braille), som kan leses (avføles) med fingertuppene. En leselist har i tillegg knapper for å kunne navigere i teksten. De fleste leselistene har små knapper over hver celle, såkalte markørhenterknapper. Leselisten kommuniserer med datamaskinen via en skjermleser, som er et dataprogram som omformer teksten på skjermen til punktskrift. Dette programmet finner også den aktuelle teksten.

Teknologi relevant for arbeidslivet	Universell utformings-relaterte utfordringer	Anbefalinger
Leselister, skjermleser	PDF-format på elektroniske dokumenter er et problem dersom de ikke er oppmerket («tagget») korrekt. Da klarer ikke leselisten å tolke innholdet i dokumentet og leser f.eks. på tvers av spalter i stedet for å følge dem nedover.	Korrekt oppmerking av dokumenter i PDF-format gjennomføres.
	Word-dokumenter som lagres som PDF-dokumenter, kan ikke leses på leselist.	PDF-dokumenter skal være korrekt oppmerket.
	En leselist gjengir kun bokstaver og tegn, men ikke grafiske elementer. I tekstbaserte operativsystemer, som for eksempel UNIX eller DOS, er dette veldig enkelt, men i grafiske operativsystemer, som for eksempel Windows og Mac OS, er dette en større utfordring. Siden leselisten er begrenset til å bare kunne gjengi en tekstlinje av gangen, må skjermleseren finne fokuspunktet i det aktive vinduet. Fokuspunktet er vanligvis der hvor tekstmarkøren befinner seg eller den aktive dialogboksen.	Ved anskaffelser er det viktig at man sørger for løsninger som gjengir f.eks. alt-tekst korrekt på leselist.

Oversettingsfunksjoner eller språkteknologi

Dette er teknikk som hjelper ulike grupper av personer med nedsatt funksjonsevne til å oppfatte språk på alternative måter.

Teknologi relevant for arbeidslivet	Universell utformings-relaterte utfordringer	Anbefalinger
Tekst-til-tale funksjoner	Produsenter lager ofte ikke løsninger på nordiske språk, man baserer seg på engelsk språk.	Ved anskaffelser bør det stilles konkrete krav om tekniske løsninger tilpasset nordisk språk.
Tale-til-tekst funksjoner	Produsenter lager ofte ikke løsninger på nordiske språk, man baserer seg på engelsk språk.	Ved anskaffelser bør det stilles konkrete krav om tekniske løsninger tilpasset nordisk språk.
Automatisk oversettelse fra et språk til et annet	Ofte basert på engelsk språk. Funksjonene analyserer ikke vanskelighetsgraden i språket.	Ved anskaffelser bør det stilles konkrete krav om tekniske løsninger tilpasset nordisk språk.
Automatisk forenkling av innhold Se mer omEasy reading-gör det enklare på internet.	Ofte basert på engelsk språk. Funksjonene analyserer ikke vanskelighetsgraden i språket.	Ved anskaffelser bør det stilles konkrete krav om tekniske løsninger tilpasset nordisk språk.
Automatisk forkortning av innhold	Ofte basert på engelsk språk. Funksjonene analyserer ikke vanskelighetsgraden i språket.	Ved anskaffelser bør det stilles konkrete krav om tekniske løsninger tilpasset nordisk språk.

AI – kunstig intelligens (KI)

Dette er en teknikk man bruker for å gi datamaskiner og dataprogrammer en mest mulig intelligent respons. Grenen kunstig intelligens innen informatikk blir definert som studiet og utviklingen av intelligente agenter, der en intelligent agent er et system som observerer sitt miljø og tar avgjørelser for å maksimere sin egen suksess. Andreas Kaplan og Michael Haenlein definerer kunstig intelligens som «et systems evne til å korrekt tolke eksterne data, å lære av slike data, og å bruke denne kunnskapen til å oppnå spesifikke mål og oppgaver gjennom fleksibel tilpasning». (Wikipedia).

Det er flere deler av KI som er relevant for arbeidslivet og kan gjøre inkludering enklere. Dette er noen av elementene:

Teknologi relevant for arbeidslivet	Universell utformings-relaterte utfordringer	Anbefalinger
Maskinlæring – innebærer at maskiner automatisk lærer gjenkjenning av komplekse mønstre og gjør intelligente beslutninger basert på data. En læringsalgoritme bruker et sett treningsdata for å utvikle eller forbedre en atferd. Et problemområde er det faktum at alle mulige atferder gitt alle mulige inntrykk, er for mange til å dekkes av mengden observerte eksempler. Algoritmen må altså være i stand å generalisere, og finne løsninger på problemer den ikke har observert eksempler på tidligere.	Nøyaktighet og bredde i å gjenkjenne mønstre for ulike typer av funksjonsnedsettelser.	Krav om universell utforming i kravspesifikasjoner ved anskaffelsesprosesser.
Mobilapplikasjoner, f.eks. Microsofts Seeing AI som beskriver omgivelsene for brukeren, spesielt designet for svaksynte. Beskriver mennesker, tekst og gjenstander.	Nøyaktighet og brukbarhet for blinde og svaksynte.	Brukermedvirkning ved anskaffelse av denne type verktøy.
Sanntids tale-til-tekst oversetterfunksjon for døve og hørselshemmede, se AI technology helps students who are deaf learn.	Nøyaktighet for døve og hørselshemmede.	Brukermedvirkning ved anskaffelse og klare krav om universell utforming i kravspesifikasjoner.
OrCam MyEye er et lite kamera med innebygd tekst-tale-funksjon. Fest det til brillerammen og det leser tekst, strekkoder og kjenner igjen ansikter man har foran seg. Med noen få håndbevegelser vil OrCam ta bilde av det kameraet peker mot, og deretter starte og stanse opplesningen etter hvert som håndbevegelsen blir gitt. OrCam er beregnet for blinde og sterkt svaksynte, men kan også være en støtte for elever med store lese- og skrivevansker.	Nøyaktighet for blinde og svaksynte brukere.	Brukermedvirkning ved anskaffelse og klare krav om universell utforming i kravspesifikasjoner.