Verktøy for strategi om inkluderende arbeidsplasser

Innledning

På et overordnet plan ligger mye av ansvaret for å ha et inkluderende arbeidsliv på offentlige myndigheter, spesielt gjennom en god policy for anskaffelser der det legges klare føringer på leverandører av varer, produkter og tjenester når det gjelder tilgjengelighet til det de leverer. I tillegg er det nødvendig å sikre systematisk brukermedvirkning i hele anskaffelsesprosessen.

Offentlige anskaffelser

Offentlige anskaffelser er et viktig redskap for blant annet universell utforming. Dette er fordi det offentlige gjennom sine innkjøp kan legge viktige føringer på hva slags varer og tjenester de ønsker fra leverandørene, samt bidra til en reell konkurranse i markedet.

Både i Norden og i EU (så vel som i USA) har man i flere år fulgt prinsippet om bruk av offentlige anskaffelser som virkemiddel for å fremme ønskede politiske mål, blant annet gjennom lovgivning. Dette kan omfatte arbeidsforhold, sysselsetting, integrasjon og universell utforming. Det kan oppstå konflikter mellom ulike politiske målsettinger, for eksempel forbud mot diskriminerende konkurransevridning versus å fremme distriktspolitiske hensyn som ved utbygginger som skal skape lokale arbeidsplasser.

Veiledning i prosessen

For å oppnå målsetting om universell utforming er det viktig at man tar hensyn til dette i alle ledd som prosessen rundt offentlige anskaffelser består av. Det betyr i praksis at man fra planleggingsstadiet til evaluering av sluttproduktet tar hensyn til og vurderer universellutformingsaspekter ved siden av andre hensyn, som pris, kvalitet og annet. Det anbefales også at man foretar kvalitetssikring gjennom brukermedvirkning på flere trinn i prosessen.

Prosesser rundt universell utforming er et eksempel på såkalt menneskeorientert utviklingsprosess. En slik prosess har som fellestrekk at de har følgende trinn:

planlegging og tilrettelegging for en menneskeorientert utviklingsprosess
forståelse for og spesifisering av brukskonteksten
spesifisering av brukerkravene
produksjon av designløsninger for å møte brukerkravene
evaluering av designløsningene mot kravene
etablering av en utviklingsgruppe som har tverrfaglig kompetanse og perspektiver.

For å oppnå universell utforming bør berørte brukere av løsningene, i denne sammenheng produkter og tjenester i arbeidslivet, involveres i prosessen på flere trinn. I det følgende fokuserer vi på hvordan man gjennomfører en god prosess for å sikre universell utforming.

En man går i en korridor och bredvid sig har han en robot

Foto: Skyfish

Det er sentralt å ta med universell utforming alt fra planleggingsfasen. Målet er å forankre universell utforming hos så vel bestiller som prosjekteier og prosjektleder, og rekruttere gode brukermedvirkere. I dette inngår å kartlegge potensielle brukergrupper (medarbeidere med spesifikke behov) og eventuelle andre interessenter. Planlegging omfatter forståelse og spesifikasjon av brukskonteksten, dvs. at man gjennomfører en kartleggings- og dialogprosess. Den kan omfatte:

beskrivelse av brukere og interessenter (f.eks. alderssammensetting av arbeidsstyrken)
relevante egenskaper og karakteristika for brukerne (f.eks. opplærings- eller kunnskapsnivå i forhold til arbeidsoppgavene)
brukernes oppgaver, målsettinger og behov
relevante tekniske, fysiske, sosiale og kulturelle forhold (tilgjengelig maskin- og programvare som intranett, språk, tilgjengelighet til arbeidslokalene osv.)
hvilke hjelpemidler som løsningene må fungere sammen med (f.eks. elektronisk formidling av informasjon forhold til blindes bruk av leselist).

Brukermedvirkning er et viktig verktøy for å sikre gode løsninger for universell utforming, i flere faser av planleggingsprosessen. Allerede fra planleggingen bør det identifiseres representanter for de relevante brukergruppene, men samtidig skal man sikre at behovene til dem som ikke er representert gjennom brukermedvirkerne, blir representert. Fagorganisasjoner og eventuelt interesseorganisasjonene av brukere, kompetansemiljøer, brukergrupper eller enkeltbrukere skal kontaktes og inviteres til deltakelse.

Kravspesifikasjonene ved anskaffelser av produkter og tjenester skal være klare på hva man legger i kravet om universell utforming. Målet med kravspesifikasjonen er å produsere løsninger som møter brukerkravene. Man skal utvikle designløsninger som kan brukes av så mange som mulig, og vurdere designalternativer. Disse bør evalueres av brukermedvirkerne så tidlig som mulig. I forbindelse med fergetransport vil dette gjelde en rekke elementer som er nevnt i kapitlene i denne veilederen. I forbindelse med utvikling av kravspesifikasjoner er det viktig å identifisere og følge relevante tilgjengelighetsretningslinjer, som lov og forskrift, håndbøker og standarder for universell utforming.

En viktig del av prosessen er evalueringen, for eksempel av produkter og tjenester, basert på tilbakemeldinger fra brukere av produktene og tjenestene som virksomheten har tatt i bruk. Løsningene skal evalueres i forhold til brukerkravene og veiledende retningslinjer for universell utforming på arbeidsplassen. Noen punkter som kan inngå i en evalueringsprosess kan være:

testing av hvorvidt designløsningene fungerer sammen med eventuelle individuelle tekniske hjelpemidler (leselister/nettlesere/annen informasjons- og kommunikasjonsteknologi; ramper og døråpninger/rullestol (fysiske forhold på arbeidsplassen), teleslynge/høreapparat og informasjon/kognitive utfordringer)
systematisk evaluering av designforslag sammen med brukermedvirkere
evaluering av løsningsforslag i realistisk brukskontekst (test av kontrast i kabin sammen med synshemmede, test av lydanlegg med hørselshemmede og annet).

Etter at et produkt er mottatt, er drift og vedlikehold viktig med henblikk på å bevare det ønskede nivået på det som er anskaffet. Også i denne fasen er et system for tilbakemeldinger fra brukere viktig, for å kontrollere hvordan arbeidsfunksjonene og arbeidsplassen fungerer for dem.

Brukermedvirkning er et viktig verktøy for å sikre gode løsninger for universell utforming, i flere faser av planleggingsprosessen.

Brukerbehov

Det er viktig å være klar over at ulike grupper møter ulike hindringer i møtet med informasjons- og kommunikasjonsteknologi:

Bevegelseshemmede er ingen enhetlig gruppe. Variasjonene mellom de ulike kategoriene av personer med nedsatt bevegelsesevne og som er avhengig av spesialutstyr er gjør det nødvendig avgjørende at slikt utstyr dette kan fungere sammen med annen teknologi.

Det er derfor sentralt med standardisering av utstyr for å sikre interoperabilitet. Noen trenger spesialutstyr med store taster eller spesialtastaturer, mens andre kan benytte styring ved hjelp av talekommandoer, samt øyestyring. Noen bevegelseshemmede kan blant annet ha problemer med bruk av mus. Brukere som skjelver på hånden, har nevropati eller lignende, kan ha store problemer med å bruke nedtrekksmenyer og små ikoner som benyttes på mange internettsider og som krever nøyaktighet og presisjon. Løsningen kan være krav om at alternative navigasjonsredskaper til mus (tastatur, leselist osv.) skal kunne benyttes.

Box 1:

Delrapport om IKT til rapporten Full deltakelse for alle? (2006) skrevet av Kristin S. Fuglerud og utgitt av Sosial- og helsedirektoratet og Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne, beskrev status for bevegelseshemmede som følger når det gjaldt bruk av IKT: «Mange personer med moderat grad av bevegelseshemming kan i større grad enn tidligere benytte standard utstyr og programvare, fordi det i dag finnes flere tilpassingsmuligheter her. Det finnes f.eks. tilgjengelighetsinnstillinger for tastatur og mus som kan gjøre slikt utstyr lettere å bruke for personer som av ulike grunner har problemer med det vanlige oppsettet. Slike funksjoner kan være innstilling av klikkehastighet og funksjoner som filtrerer bort dobbelte tastetrykk dersom man skjelver på hånden, etc. Det ser ut til at teknologi og IKT har gitt mange med bevegelseshemming flere muligheter enn de hadde for bare fem år siden. Behovet for fysisk forflytning, og å være til stede, er i mange sammenhenger redusert ved at man har tilgang til ulike tjenester via Internett. Bruk av videokonferanser kan også være nyttig for personer som av ulike grunner ikke har anledning til å være fysisk tilstede. Undersøkelsen om e-demokrati viser at også medlemmer av Norges Handikapforbund er aktive brukere av IKT og Internett, og at de ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder deltakelse i nettdebatter. På den måten kan IKT virke utjevnende når det gjelder politisk deltakelse.» (Fuglerud, 2006)

Døve og hørselshemmede møter i dagens informasjonssamfunn barrierer ved at man benytter audiovisuelle filer (lydfiler, videoklipp etc.) på for eksempel hjemmesider uten at det er alternativ lesbar tekst som alternativ. Audiovisuelle filer kan gjøres tilgjengelige for døve og hørselshemmede ved å tilby tekstbaserte beskrivelser av innholdet.

Box 2:

Delrapporten om IKT Full deltakelse for alle? beskrev situasjonen for hørselshemmede slik: «For døve personer med tegnspråk som sitt førstespråk (morsmål), kan tekstbasert kommunikasjon være vanskelig å bruke. Disse personene kan ha nytte av videokonferanseutstyr og videotelefoni for å kommunisere på tegnspråk […]. De som blir døve eller tunghørte senere i livet, etter at de har utviklet talespråk, har normalt ikke problemer med å forstå skriftlig norsk. For dem er e-post og Internett en viktig informasjons- og kommunikasjonskilde. For eksempel oppgir 43 % av medlemmene i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) at de foretrekker å få informasjon fra sin organisasjon gjennom e-post, og rundt én av fire oppgir at de vanligvis skaffer informasjon gjennom Internett. […] Andelen HLF-medlemmer som har deltatt i nettdebatter og chatting ligger over landsgjennomsnittet.» (Fuglerud, 2006)

Blinde og svaksynte er kanskje den brukergruppen som møter de største utfordringene ved bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det er ca. 130 000 personer med sterkt nedsatt syn i Norge. Fordi teknologi er utformet mot øyet, møter synshemmede mange daglige barrierer: 50 prosent av synshemmede som har minibankkort, har aldri tatt ut penger uten assistanse; 50 prosent opplever problemer ved å besøke butikker med elektronisk køordningssystem osv. Synshemmede er utsatt for eksklusjon fra mange dataløsninger i det offentlige og bedrifter på grunn av tynne klientterminaler (flerbrukerterminaler), som hindrer tilkopling av nødvendig ekstrautstyr for funksjonshemmede; utstrakt bruk av grafiske løsninger uten alternativer; feil valg av programvare for datanettverk som vanskelig- eller umuliggjør bruk av leselist, og syntetisk tale.

For blinde kan bruk av for eksempel flash-teknologi eller dårlig taggede og ikke-logisk oppbygde PDF-formater gjøre at det blir svært vanskelig å benytte skjermleser. For svaksynte er mangel på skalerbar skrift, dårlig kontrast mellom skrift og bakgrunn osv. alvorlige barrierer. Løsninger kan være bruk av god kontrast mellom tekst og bakgrunn, lyse bakgrunner uten mønstre, skalerbar skrift og klare bilder. Av hensyn til grupper som vil få innhold presentert på en leselist (blinde), eller opplest med syntetisk tale (blinde, personer med lesevansker og fremmedspråklige), må grafisk innhold på internettsider også finnes alternativt som tekst, blant annet tekstlig beskrivelse av bilder.

Det må videre være mulig å manøvrere på internettsider ved hjelp av leselist og tastatur. Nettsidene må også være logisk oppbygd. Norges Blindeforbund legger vekt på betydningen av å ha standarder for hva som er universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiprodukter, f.eks. at tilgjengelige brukerveiledninger må inkluderes.

Prosjektet «Synshemmedes IKT-barrierer, resultater fra undersøkelse om IKT-bruk blant synshemmede» fra 2008 hadde som hovedmål å kartlegge muligheter og barrierer ved bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi for synshemmede, peke på mulige indikatorer for å følge utviklingen, samt å foreslå tiltak som kan fjerne barrierene. Undersøkelsen viste at mange blinde og svaksynte er avanserte informasjons- og kommunikasjonsteknologibrukere, og at deres nedsatte synsevne ikke er til hinder for å benytte slik teknologi på jobb, skole og i andre deler av samfunnslivet. På den annen side oppstår det barrierer for mange synshemmede i hverdagen, under utdannelse og på skolen, så vel som i møtet med hjelpeapparat og teknologier som er utviklet uten tanke på synshemmedes behov. Blant de problemene som oppleves av respondentene som prosjektet har kontaktet, kan nevnes:

mange synshemmede opplever hyppige tekniske problemer og avbrudd, blant annet fordi deres PC ikke fungerer sammen med tilleggsutstyret, for eksempel dersom utstyret er for gammelt eller for svakt
mange har opplevd ikke å ha nødvendig informasjons- og kommunikasjonsteknologiutstyr i lengre perioder fordi utstyret er til reparasjon eller på grunn av lang saksbehandlingstid når man har søkt om tekniske hjelpemidler. Dette får negative konsekvenser dersom de er i en utdannings- eller arbeidssituasjon
synshemmede under utdannelse opplever at læringsplattformene, spesielt Fronter, er dårlig tilrettelagt
kvaliteten på opplæringen varierer mye, noe som ofte avspeiler uklare ansvarsforhold mellom hjelpemiddelapparatet, kommunen og eventuelt arbeidsgiverne
manglende opplæring og kompetanse oppleves som en sentral årsak til at synshemmede ikke tar i bruk informasjons- og kommunikasjonsteknologi, ved siden av avslag på søknader om PC-relaterte hjelpemidler
nedsatt kognitiv funksjonsevne er en gruppe man har forsket mindre på enn grupper med fysiske funksjonsnedsettelser. Gruppen møter ofte problemer når det gjelder å forstå elementer på skjermbilder, som ikoner som ikke presenteres på en strukturert måte eller understrekning av så vel tekstelementer som lenker. Det kan for mange også være problemer knyttet til forståelse av selve teksten. Løsninger kan omfatte krav om strukturert bruk av ikoner, understrekning kun av lenker på skjermbildet. Lesestøtte med syntetisk tale, bilder og video som forklarer teksten, eller gjør den overflødig, er andre løsninger. Vanligvis regnes begrepet kognitive funksjonsnedsettelser som å omfatte utfordringer med konsentrasjon, hukommelse, læringsevne og forståelse. Språkproblemer og noen former for lese- og skrivevansker er også tatt med i denne sammenheng. I enkelte tilfeller tas også med ulike former for utviklingshemming, psykiatriske tilstander, samt evne til å orientere seg og å organisere seg selv. Uklare definisjoner av hvem som tilhører gruppen, gjør det vanskelig å sette klare grenser for den. Det oppstår også nye problemstillinger i forhold til denne gruppen i informasjonssamfunnet - se box 3.

Box 3:

Delrapporten om IKT i Full deltakelse for alle? fra 2006 nevner at: «For eksempel kan det være utfordringer i forhold til å forstå konsekvensen av de handlinger man utfører ved hjelp av IKT. Pårørende til personer med kognitive funksjonsnedsettelser forteller at det kan være «for lett» å bestille dyre produkter og tjenester på Internett. En annen sentral problemstilling er behovet for å huske ulike passord og pinkoder. Personer med dyskalkuli har problemer med å skrive og forholde seg til tall. For dem skaper den økende bruken av betalingsterminaler og selvbetjente bank- og betalingstjenester store problemer. På den andre siden kan ny teknologi tilby løsninger og hjelp til personer med kognitive funksjonsnedsettinger. Vi vet for eksempel at spesialutviklede programmer rettet mot spesielle problemstillinger, slik som opplærings- og drilleprogrammer for lese-skrivesvake, kan være svært verdifulle (Solheim & Ytrehus 2005). For mange kan også stavekontrollprogrammer kombinert med talesyntese til opplesing av tekst og ordalternativer være til stor hjelp.» (Fuglerud, 2006)

Lese og skrivevansker: Mange av de probleme som gjelder for personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne gjelder også for denne gruppen se box.

Box 4:

Delrapporten om IKT i Full deltakelse for alle? fra 2006 nevner at: «Et aspekt ved innføring av IKT-verktøy er at kravene til lesing og skriving økes. ALL-undersøkelsen (Statistics Canada og OECD et al. 2005) er en oppfølging og utvidelse av en større internasjonal undersøkelse om leseferdigheter (International Adult Literacy Survey). Den norske delen av denne undersøkelsen ble ledet av Senter for leseforskning ved Universitetet i Stavanger. Resultatene viser at hele 33 % av den voksne befolkningen ikke leser og skriver godt nok til å takle vanlige oppgaver i arbeids- og privatliv. Erfaring viser videre at innføring av IKT-verktøy skaper problemer for arbeidstakere med lese- og skrivevansker. Internasjonal statistikk viser tydelig at det å ha gode lese- og skriveferdigheter sammen med utstrakt bruk av IKT, øker sannsynligheten for god inntekt.»

Lite tilgjengelige løsninger bunner ofte i mangel på krav i kravspesifikasjonene. Det kan skyldes mangel på kunnskap om hvordan universell utforming ivaretas og kvalitetssikres i utviklings- og designprosessen av for eksempel nettsteder. Det er derfor viktig å ta med krav om universell utforming og alternativt tilgjengelige løsninger for grupper i kravspesifikasjonene. Leverandører anbefales på sin side å ta opp spørsmålet om universell utforming og tilgjengelighet dersom det ikke nevnes i forespørslene. De kan legge vekt på at universell utforming skal være med i vurderingskriteriene ved offentlige anskaffelser, og at universelt utformede, eventuelt tilgjengelige løsninger derfor vil ha konkurransefortrinn. Ved levering er det viktig å følge opp at kravene er innfridd ved å gjennomføre en sluttest før leveransen aksepteres.

Hjelpemidler som talesyntese basert på tekst til tale, alternativt piktogram til tale, kan hjelpe personer med talevansker. Personer med hukommelsesproblemer el. l. kan få assistanse fra ulike typer elektroniske påminnere (mobiltelefon, E-postprogrammer, sensorer for ting som kokeplater etc.) Dette er også meget viktig for det økende antall eldre i samfunnet og det forskes i økende grad på området overfor denne gruppen, bl.a. i EU.

Publiseringsløsninger

Publiseringssystemer må støtte de tilgjengelighetskravene som er stilt. Det må være enkelt å publisere tekstbaserte alternativer til bilder. Menynavn og lenketekster må være meningsbærende. Mange publiseringssystemer benytter «Les mer» som standard lenketekst. Det er ikke tilfredsstillende. Nedtrekkslister må kunne brukes av alle, eller ha alternativer. Ulike funksjoner må ha tilstrekkelige forklaringer og instruksjoner. Overskrifter og avsnitt må være korrekt kodet og ha en oversiktlig struktur. Det skal være god kontrast mellom tekst og bakgrunn. Viktige funksjoner bør ha tekst i tillegg til ikoner. Tekst må være godt lesbar og tekststørrelsen må kunne justeres. Når leverandøren skal utføre tjenester på vegne av det offentlige, kan det være aktuelt å avtale om det er leverandøren eller oppdragsgiveren som skal informere brukerne om drift og tjenestetilbud, eventuelt på hvilke områder og på hvilken måte partene har ansvar for å informere.

WCAG står for Web Content Accessibility Guidelines eller retningslinjer for tilgjengelige nettsider eller for å gjøre innhold på nettsider tilgjengelig. WCAG er å anse som den internasjonale standarden for universell utforming av nettsider. Den tidligere omtalte CEN BT/WG 185-arbeidsgruppen innen standardisering vil bygge sitt forslag til felles europeisk standard for universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi for bruk i offentlige anskaffelser på WCAG versjon 2.0.

Retningslinjene er utarbeidet av WAI (Web Accessibility Initiative) ved W3C. Utgangpunktet for retningslinjene og for WAI var å gjøre innholdet på nettsider tilgjengelig for mennesker med nedsatt funksjonsevne, f.eks. blinde.

WCAG har tre ‘nivåer’, prioritet 1, 2 og 3, etter alt hvor viktig et element for en side er. Disse blir gjerne gjengitt som A, AA og AAA på sider som er testet for tilgjengelighet. På en hjemmeside vil det for eksempel stå «WAI – AA», som betyr at hjemmesiden passerer for både prioritet 1 og 2 i WAI retningslinjene.