Arbeidslivslovgivning i Norden og EU
Danmark
I Danmark er flere lover av relevanse for inkluderende arbeidsliv.
Norge
De mest sentrale lovene i Norge som er relevante for inkluderende arbeidsliv dekker områder som arbeidsliv og antidiskriminering.
Sverige
I Sverige er Diskrimineringslagenden overordnede lov.
Diskrimineringslagen dekker blant annet:
- Diskrimineringsforbud
- Plikt til å utrede og iverksette tiltak mot trakassering
- Informasjon om kompetanse (dersom en person med nedsatt funksjonsevne ikke får en omsøkt stilling har vedkommende rett til å få informasjon om kompetansen til den som fikk stillingen).
- Den svenske Arbetsmiljölagener fra 1977 og tar opp krav til arbeidsmiljø og blant annet at virksomheter skal sørge for at: «Arbetsförhållandena skall anpassas till människors olika förutsättningar i fysiskt och psykiskt avseende. […] Arbetstagaren skall ges möjlighet att medverka i utformningen av sin egen arbetssituation samt i förändrings- och utvecklingsarbete som rör hans eget arbete.»
Foto: Mostphotos
EU lovgivning
EUs lovgivning er også viktig for forståelse av nordisk lovgivning som redskap for et inkluderende arbeidsliv. Dette gjelder ikke bare medlemslandene Sverige, Danmark og Finland, men også Norge og Island gjennom EØS-avtalen.
EU vedtok i 2000 et rammedirektiv 2000/78/EF om lik behandling i arbeidslivet. Direktivet var basert på Artikkel 13 i Nice-traktaten som ga Europakommisjonen rett til å legge frem forslag til lovgivning mot diskriminering på grunnlag av blant annet nedsatt funksjonsevne.
Direktivet forbyr direkte og indirekte diskriminering. Indirekte diskriminering forstås som en handling eller praksis som tilsynelatende er nøytral, men som fører til betydelig ulempe for noen arbeidstakere i forhold til andre pga. for eksempel vedkommendes nedsatte funksjonsevne (artikkel 2, pkt. 2).
Artikkel 5 tar opp rimelig grad av tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne.
Artikkel 7 pkt. 2 tar opp beskyttelse av helse og sikkerhet for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne.
Bevisbyrden i saker som gjelder arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne, ligger på den part som angivelig har utøvet en diskriminerende handling (artikkel 10).
I tillegg gjelder også EUs lovgivning om offentlige anskaffelser som ikke bare tar opp bruk av anskaffelser for å støtte universell utforming, men også reservasjon av en andel kontrakter med bedrifter som særlig støtter inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne, vernede bedrifter og annet.
