Temaer for fordypning

Innledning

Dette kapitlet tar opp flere temaer for videre fordypning, herunder forståelse av terminologi rundt universell utforming og tilgjengelighet i de nordiske land, forståelse av universell utforming som gevinstgivende tiltak i en virksomhet, eksempler på universell utforming og tilgjengelighet i andre land enn de nordiske, samt en oversikt over relevant arbeidslivslovgivning i Norden og noen EU land.
 

Definisjoner av universell utforming i de nordiske land

I Norge legger man vekt på forskjell mellom termene universell utforming, tilgjengelighet og tilrettelegging. 
  • Universell utforming forstås som utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert infrastruktur og transportmidler, slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Hovedpoenget her er at den alminnelige funksjonen til for eksempel et transportmiddel skal kunne brukes av så mange som mulig uten behov for assistanse – selv om det alltid vil være noen få som trenger det. Et annet poeng er at det skal foreligge valgmuligheter slik at alle kan bruke hovedløsningen på den måte som passer best for dem. Et eksempel er at den samme informasjonen presenteres på ulike måter slik at alle kan oppfatte den. Begrepet design-for-alle brukes ofte i andre land i Europa, med samme betydning, men er ikke spesifisert nærmere, slik universell utforming, et amerikansk begrep, er det. 
  • Tilgjengelighet innebærer egenskaper ved et produkt eller en tjeneste som sikrer bruk, fortrinnsvis uten assistanse.NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighetsier at «et samfunn er tilgjengelig når det fysiske miljøet er utformet slik at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan delta på felles samfunnsarenaer». Dette betyr at det finnes alternativer til hovedløsningen, som spesielt er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne. Et eksempel er rampen på bybusser, som kan slås ut slik at passasjerer med rullator eller rullestol kan komme om bord. 
  • Tilrettelegging er tilpasning av fysiske sosiale og pedagogiske forhold på en praktisk måte for enkeltindivider eller spesifikke grupper. Dette skiller seg fra universell utforming ved at tiltakene ikke omfatter alle brukere. Typiske eksempler er at det gis personlig assistanse ved billettautomater eller andre funksjoner som ellers er ment å være selvbetjente.
Foto: Mostphotos
I Danmark har man for eksempel noe av den samme terminologiske forståelsen som i Norge, man deler tilgjengelighet, design-for-alle og universell utforming i to vesensforskjellige kategorier. 
«Tilgængelighed» handler om funksjonskrav til bygninger, mens design-for-alle og universell utforming kalles «design-ideologier».  Forskjellen mellom definisjonene gjelder særlig definisjonen av brukere og hvordan man anvender definisjonene. 
I Danmark, som i Norge, bruker man tilgjengelighet som noe som skaffer adgang for personer med nedsatt funksjonsevne. Det kan kvantifiseres, for eksempel en rampe, en heis eller en håndlist. Det er også presisert i standarder, veiledninger og reguleringer. Universell utforming og design-for-alle skiller ikke mellom personer med og uten nedsatt funksjonsevne, men definerer alle som brukere, og som i Norge regnes begrepet å dekke for eksempel gravide, eldre, barn, familier med barnevogn osv. Se blant annet:  Universelt design – et begreb i udviklingogNotat om handicabegrebet.
Generelt brukes termene for å beskrive hva som kreves for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta på like vilkår som andre. Begge termer brukes for eksempel i svensk bygningslovgivning. I Sverige brukes «Tillgänglighet» på samme måte som «universell utforming» i Norge. Men samtidig sier Myndigheten at: 
«Tillämpningen av universell utformning gör samhället tillgängligt för alla människor, inte bara personer med funktionsnedsättning». Mens: «Tillgänglighet betyder olika saker i olika sammanhang. Inom funktionshindersområdet betyder det att skapa möjligheter för alla, oavsett funktionsförmåga, att kunna delta i samhället på jämlika villkor». For svensk forståelse av begrepene, se blant annet utredningenStyrkraft i funktionshinderpolitiken. 
I bunn og grunn er altså de nordiske lands forståelse av forskjellen på universell utforming og tilgjengelighet ikke så ulike hverandre. 

Argumenter for at universell utforming er lønnsom

«The business case for accessibility» er et argument som i økende grad kommer frem i europeiske og internasjonale dokumenter. Dette er relatert både til spørsmål om holdninger, og til kost-nytte analyser. 
Når det gjelder holdninger, er disse ofte knyttet til faktisk kunnskap om hva universell utforming innebærer. Mens mange virksomheter viste seg ikke å kjenne til for eksempel den norske forskriften om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi fra 2013, var det samtidig mange negative forestillinger om prinsippet om universell utforming. Typiske holdninger til universell utforming er at det er dyrt, kjedelig, fokusert på fysiske omgivelser, handler bare om funksjonshemmede og/eller eldre, noe som kun angår det offentlige, osv. [31] Tilsvarende undersøkelser fra blant annet Storbritannia viser at alminnelige holdninger er at det mangler forretningsrelaterte argumenter for universell utforming (a business case), at universell utforming er i konflikt med estetikk, at det er kostbart og at det er komplisert og vanskelig[32] . Andre typer problematikk gjelder interessekonflikt mellom ulike typer av funksjonsnedsettelser eller oppfatningen om at det er mindre kostnadskrevende med god tilgang på individuelle hjelpemidler enn tiltak for universell utforming.  
Det er viktig å arbeide med disse holdningene gjennom kunnskapsspredning og kompetanseoppbygging. Ikke minst kan det være virksomt å peke på potensiale for økt kundetilfang i stedet for kun å vise til lovgivning for universell utforming. Det kan være verdt å peke på kost-nytte analyser (se under), foreta beregninger av gevinst i form av økt kundetilfang og lignende.

Arbeid med holdninger

I forhold til arbeidslivet er det viktig å påpeke at universell utforming er et bidrag til å beholde flere i arbeid, og til å få flere som ellers er ekskludert fra arbeidsmarkedet, inn i arbeid. Dette gir gevinster i form av bedriftens omdømme, en dedikert arbeidsstokk og tilgang til den kompetansen som arbeidstakerne har, men som de ikke kan bruke på grunn av arbeidsplasser som ikke er tilrettelagt. For samfunnet er det også en gevinst i form av skatteinntekter, redusert belastning på trygdesystemene osv.
Det er viktig å arbeide med disse holdningene gjennom kunnskapsspredning og kompetanseoppbygging. Ikke minst kan det være virksomt å peke på potensiale for økt kundetilfang i stedet for kun å vise til lovgivning for universell utformin

Kost-nytte analyser

Det er foretatt flere kost-nytte analyser blant annet i Norge [33]. Noen av disse har vært tilknyttet innføring av ny lovgivning for universell utforming.Brynn (2010) pekte blant annet på gevinster ved universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologisom redusert behov for vedlikehold, serverkapasitet og servertilknyttede kostnader når tilgjengelighet reduserer presset på serveren, reduserte kostnader til alternative formater, som storskrift, punktskrift osv. når man følger krav om universell utforming osv. På kostnadssiden var elementer som etableringskostnader (for innhenting av informasjon og til etablering av nytt nettsted, mer kostnader innledningsvis til utvikling og testing osv.), at innføring av ny teknologi krever ressurser til opplæring i bruk av den, og løpende kostnader som tilleggstesting av design, prototyper, kvalitet osv. 
Denne og andre rapporter (Aslaksen, Kalhagen & Bakken (2010): Samfunnsøkonomisk analyse av krav til universell utforming av selvbetjeningsløsninger) konkluderte med at potensielle gevinster oversteg kostnadene ved innføring av krav om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i norsk lovverk. 
På den annen side viser dagens situasjon at graden av sysselsetting for personer med nedsatt funksjonsevne til tross for disse og andre lovfestede krav om universell utforming i Norge ikke har bedret seg [34].  Men dette kan skyldes mange andre faktorer enn manglende effekt av norsk lovverk, som holdninger hos arbeidsgivere, manglende oppdatering av informasjons- og kommunikasjonsteknologi – som intranett – på arbeidsplassen, eller mangel på tilgang til hjelpemidler. Det er for tidlig å si hvilken effekt EUs direktiv om tilgjengelig informasjons- og kommunikasjonsteknologi, som blant annet stiller krav om tilgjengelige løsninger for intranett og mobile løsninger, vil ha for blant annet sysselsetting og tilgjengelighet på arbeidsplassen. 

Hvordan bruke kost-nytte analyser?

Det er flere eksempler på kost-nytte analyser som blant annet peker på lønnsomheten ved å la funksjonshemmede ha bedre tilgang i arbeidslivet. Det er viktig at slike beregninger brukes aktivt som grunnlag for å arbeide med et mer inkluderende arbeidsliv, om ikke som hovedargument[35].  Disse analysene kan sammenlignes med resultater på de individuelle arbeidsplasser, innen en bransje osv. og kan gi nyttig statistisk grunnlag for argumentasjon om inkludering.
Denne informasjonen kan også kombineres med eksemplene på god praksis i de neste avsnittene. 

Hva gjør universell utforming lønnsomt? 

Gjennomgang av faglitteratur på dette området viser at det i rapporter og utredninger pekes på flere typiske gevinster for virksomheter som gjennomfører universell utforming i sine løsninger, både når det gjelder arbeidstakerne og kunder. Disse er hva angår eksterne kunder og markedet: 
  1. Mer tilgjengelige produkter øker tilfanget av kunder og økt kundetilfredshet.
  2. Spin-offs av slike produkter kan gi større forretningsmuligheter og øke kundetilfanget ytterligere.
  3. Bedre tjenestetilbud og bedre muligheter for 24/7 selvbetjeningsløsninger.
  4. Bedre kvalitet på tjenester fordi det gis valgmuligheter for ønsket brukergrensesnitt til produktet eller tjenesten man har behov for, gjennom valg av type program, bruk av personlige hjelpemidler eller for eksempel lettlest versjon av tekst. 
  5. Forbedret markedsføringspotensiale gjennom at man når flere kunder.
  6. Bedre score i brukertilfredshetsundersøkelser. 
  7. Færre klager over feil og tidsbruk for å rette opp meldte feil. 
  8. Økt besøkstall på eget nettsted.
  9. Microsoft har kalkulert når universell utforming er med helt fra prosjektstart, vil kostnadene for universell utforming i digitale grensesnitt utgjøre 2 prosent av budsjettet. Samtidig kan kundegrunnlaget økes med minst 5 prosent, virksomhetene kan øke datakvaliteten, komme høyere opp på Google og effektivisere virksomheten, med andre ord er det åpenbart lønnsomt for både private og offentlige virksomheter (Funka).
  10. Tilgjengelig innhold på nettstedet er lettere å finne og lettere å dele, f.eks. på sosiale medier
    Se bl.a. https://www.uxbooth.com/articles/building-a-business-case-for-universal-design/
    .
  11. Tilgjengelige tjenester er ofte basert på standarder og derfor kan de enkelte elementene av dem byttes ut med andre, og dette bidrar til mer effektivt samarbeid mellom virksomheter og internt i virksomheter.
  12. I økende grad krever offentlig lovgivning universell utforming. 
  13. Mange kunder velger produkter og tjenester etter hvor tilgjengelige de er.
  14. Forbedret omdømme i markedet, blant annet ved at man vinner priser for god tilgjengelighet.
Også internt i bedriftene pekes det på gevinster overfor egen arbeidsstyrke, som for eksempel:
  1. Økt engasjement blant de ansatte.
  2. Økt produktivitet.
  3. Bedre interne prosesser, bl.a. for utvikling av nye produkter.
  4. Nærmere forhold til kundene gjennom systematisk bruk av brukermedvirkning i designprosessen og evaluering.
  5. Mer engasjerte medarbeidere.
  6. Mer innovasjon og kompetansebygging.
  7. Bedre tjenesteutøvelse.
  8. En tydelig profilert bedrift tiltrekker seg også ønsket arbeidskraft. Inkluderende design gjør at du lettere kan velge blant et større utvalg velkvalifiserte arbeidstakere.
  9. Nye kundegrupper. 
Det er også diverse konkrete eksempler på økte inntekter ved mer tilgjengelige produkter og tjenester for bedriftene. I tillegg reduserer virksomheter egne kostnader gjennom universell utforming:
  • reduksjon i behov for support
  • lavere kostnader ved bruk av nett i stedet for telefon eller fysisk oppmøte
  • lavere kostnader til vedlikehold av nettside
  • lavere kostnader til alternative formater
  • 40 prosent reduksjon av bredbåndskostnader etter innføring av tilgjengelig løsning (IBM).
Det er flere eksempler på kost-nytte analyser som blant annet peker på lønnsomheten ved å la funksjonshemmede ha bedre tilgang i arbeidslivet.

Eksempler på god praksis og universell utforming i andre land

For eksempler på virksomheter som har oppnådd gode resultater gjennom en policy for universell utforming, se blant annet: 
  • 3 case studies on UD (Irland og Storbritannia). Denne siden gir eksempler på god praksis i å øke kundegrunnlaget gjennom blant annet mer tilgjengelige kjøkkenredskaper (Oxo good grips) og gjøre nettsidene sine mer tilgjengelige (The Legal and General og Tesco). 
  • The business case for accessibility and inclusive design (Storbritannia). Denne siden tar opp gevinstene for en bedrift hvis man satser på produkter og  tjenester som følger krav om universell utforming. 
  • Busines Case Literature Review (Storbritannia). Dette gir en oversikt over litteratur som viser gevinster ved å inkludere universell utforming av produkter og tjenester for virksomheter. 
  • Nettside fra British Telecomsom viser hvordan man kan bruke telefon, data og mobil i tilgjengelig format for å få de tjenestene man ønsker. 
  • Accessible documents policy (Storbritannia). Denne siden tar opp hvordan skatte- og tollmyndighetene i Storbritannia sikrer at offentlige dokumenter er i tilgjengelig format. 
  • Accessibility Strategy and Features (USA). Amerikansk nettside om hvordan sikre universell utforming av selvbetjeningsautomater, billettautomater mv. 
  • Design in action (Nederland). Nederlandsk nettside for Philips, som viser hvordan de arbeider for å sikre inkluderende design av sine produkter. 
  • Telenor Open MindogTelenor Open Mind-modellen (Norge). Norsk nettside om Telenors mangeårige prosjekt for å få personer med nedsatt funksjonsevne inn i arbeidslivet.
nordicwelfare.org