Så hva skal til for at et digitalt arbeidsmiljø skal fungere for alle arbeidstakere?
Hva er digitalisering?
Informasjonsdigitalisering er den prosessen der analog informasjon omdannes til digital informasjon, slik at informasjonen kan struktureres, bli søkbar og tilgjengelig gjennom digitale kanaler.
Samfunnsmessig digitalisering er den forandring av virksomheten, bruk av teknologi og forretningsmessige forutsetninger som oppstår gjennom de nye mulighetene som teknikken gir, men som ofte kan ha en disruptiv («avbrytende») og uventet effekt. Det er en forandring som er rask og uunngåelig og kan føre til at bransjer blir grunnleggende forandret, nye områder oppstår og at ikke-forandringsdyktige virksomheter svekkes eller forsvinner.
Begrepet digitalisering brukes om konvertering av analoge data til digitale, men også om innføring av digital teknologi som effektiviserer prosesser og endrer hverdagslivet.
Den første betydningen kan også kalles digitisering. Betydningene henger imidlertid sammen og brukes til tider om hverandre. Digitaliseringsprosessen som skjer i en smarttelefon som tar et bilde og legger det ut på et sosialt medium, påvirker vårt daglige liv og vår bruk av telefonen og sosiale medier. Digitalisering (digitalization) brukes om «å ta i bruk datatekniske metoder og verktøy for å erstatte eller effektivisere manuelle eller fysiske oppgaver», eller om «måten mange sider av vårt sosiale liv endres i møte med digital kommunikasjon». (Wikipedia).
Hvilke krav stiller digitalisering til arbeidstakeres kompetanse?
For at digitalisering skal fungere som et verktøy for inkluderende arbeidsliv, må det stilles til rådighet hjelpemidler som fungerer mot virksomhetens arbeidsrelaterte IKT-verktøy, men det stilles også krav til den enkelte medarbeiders kompetanse, både for ansatte med og uten nedsatt funksjonsevne.
Rapporten Framtidens arbetsmiljö – trender, digitalisering och anställningsformertar ikke spesifikt opp utfordringer i et digitalisert arbeidsmiljø for personer med nedsatt funksjonsevne (den diskuterer imidlertid utfordringer for eldre arbeidstakere), men gir en god analyse av de utfordringene et digitalisert arbeidsliv stiller – og hvilke krav. Digitalisering omfatter bruk av smart teknologi, kunstig intelligens, roboter og algoritmer (SARA), og kan overta en stor del av dagens arbeidsoppgaver. Det vil føre til endringer som færre administrative rutineoppgaver gjennom automatisering og digitalisering, nye organisasjonsformer med større krav til fleksibilitet og tilpasningsdyktighet, og til at arbeid kan utføres uavhengig av tid og sted. Alt dette stiller krav til arbeidstakernes tilpasningsdyktighet.
Det medfører også større mulighet for sentral kontroll kombinert med større individuelt ansvar. Blant de utfordringene for eldre (og personer med nedsatt funksjonsevne) som dette medfører, er at med høyere alder og aldersgrense for arbeidstakere blir det viktigere med utvikling av arbeidsplassene med hensyn til:
bedre arbeidsmiljø gjennom tiltak fra ledelsen og organisasjonen
støttesystemer ved tekniske hjelpemidler – både etablert og ny hjelpeteknologi
tilpasning av arbeidsoppgavene
bruk av hjelperoboter
exoskjelett
Virtual Reality-briller.
Når det gjelder krav til arbeidstakerne, gjelder dette særlig økte krav til digital kompetanse. Men samtidig kan riktig bruk av teknologi bidra til å avlaste arbeidstakerne. For eksempel kan kompetanseoppbygging foregå gjennom webbaserte løsninger. I noen tilfeller kan man for eksempel bruke visualiseringsteknologi for å vise hvordan arbeidsoppgaver kan utføres.
Krav til arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne vil derfor medføre:
god tilgang til tekniske hjelpemidler (se egne avsnitt om dette)
god tilgang til opplæring i tilgjengelige formater
fleksibilitet med hensyn til oppgaver, tidsbruk osv. for å kunne beholde ansatte i jobb
man må løse utfordringer med at de digitale systemene som brukes på arbeidsplassen, kan bli styrende for arbeidsprosessen, og at man dermed får redusert innflytelse på arbeidets utførelse. Dette fører til økt innsats for å kunne tilpasse utøvelse til behovene hos arbeidstakere med funksjonsnedsettelser
et aspekt av økt bruk av digital teknologi er at maktforhold i virksomhetene føres over til tekniske eksperter, som kontroll over arbeidsprosessene. Dette må følges opp av fokus på individuell tilpasning så langt som mulig
roboter kan bidra til avlastning av arbeidskrav, dette kan komme funksjonshemmede til gode
roboter kan programmeres til å oppdage, gjenkjenne og håndtere uforutsigbare eller for raske bevegelser hos mennesker, som for eksempel kan skyldes funksjonsnedsettelser og dermed bidra til å unngå uhell og ulykker
digital teknologi kan benyttes til å øke sikkerhet i arbeidssituasjoner, som alarmer montert i klær eller mobile enheter som kan gi arbeidstakere hjelp og assistanse
e-læring i tilgjengelig format vil styrke mulighetene for kompetanseoppbygging hos medarbeidere med funksjonsnedsettelser
datasimulering kan studere ulike former for fysisk belastning og ergonomiske konsekvenser. Dette kan blant annet benyttes i ergonomisk utforming av arbeidsplassene
algoritmer kan brukes til å utvikle beslutningssystemer som fremmer bedre ergonomiske forhold på arbeidsplassen. Man kan fordele arbeidsoppgaver etter de ulike arbeidstakernes fysiske krav og belastning og bidra til optimal fordeling av oppgaver, uansett funksjonsnivå
det er viktig med systematisk brukermedvirkning når ny teknologi tas i bruk, for eksempel roboter, slik at de medarbeidere som blir berørt, kan være med å påvirke teknologiutviklingen, bruken av teknologien og oppdateringen av den. I motsatt fall kan personell bli ekskludert, for eksempel fordi man ikke hadde tatt høyde for at personer med nedsatt funksjonsevne kanskje ikke har den nødvendige tekniske kompetanse til å delta i prosessene.