Verktøy for et inkluderende digitalt arbeidsmiljø

Innledning

Dette kapitlet tar opp ansatte med funksjonsnedsettelser som har ulike utfordringer med å benytte digitaliserte arbeidsverktøy, og hvordan disse utfordringene kan løses gjennom gode verktøy og kompetansebygging.

«Digitalisering handler om å bruke teknologi til å fornye, forenkle og forbedre» (Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028).

En rapport bestilt av Digitaliseringsdirektoratet i 2020 og utført av Proba Samfunnsanalyse viser at 70 prosent av personer med nedsatt funksjonsevne opplever begrensninger med bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Systemer som brukes i arbeidslivet, skaper de største barrierene . Informasjons- og kommunikasjonsteknologisystemene har store konsekvenser for ansattes mulighet til å utføre jobben sin, men er likevel ikke omfattet av kravene om universell utforming i dag. Ett slikt problem er at informasjons- og kommunikasjonsteknologiverktøyene ikke fungerer sammen med hjelpemidler som brukes av ansatte med nedsatt funksjonsevne. Det gjelder særlig fagsystemer og andre former for informasjons- og kommunikasjonsteknologiverktøy. En annen konklusjon fra rapporten er at det i liten grad er gjort forskning som tar utgangspunkt i virkningen mangelen på universell utforming har på brukerne. Et eksempel på en rapport bygget på brukererfaringer er fra 2019 og ble utført blant blinde av Norsk Regnesentral. Denne viste at 84 % rapporterte problemer med bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Dette førte til økt tidsbruk (87 %), at oppgaver ikke kunne løses (84 %), og at man fikk behov for hjelp (75 %). 36 % meldte at de hadde sluttet, eller vurderte å slutte i jobben på grunn av barrierene i arbeidslivet.

I Sverige har Begripsam gjennomført undersøkelser som viser at manglende universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi har hindret mange personer med nedsatt funksjonsevnese blant annet undersøkelse fra Begripsam.

I 2019 foretok Synskadades Riksförbund i Sverige en spørreundersøkelse som viste at et flertall av de som svarte, har lave kunnskaper om hvordan hjelpemidler, program og apper fungerer og samspiller. De problemene som brukerne hadde, skyldes sammenhengen mellom flere faktorer:

utilgjengelige programmer, apper og nettsider
mangel på hjelpemidler og gamle systemer hos brukerne
dårlige kunnskaper hos mange brukere.

Respondentene ble spurt om de bruker skjermlesere i forbindelse med arbeid eller utdanning, og om de så fall ble hindret i arbeidet på grunn av manglende tilgjengelighet. 41 prosent av respondentene oppga at de opplever dette iblant eller ofte. Konsekvensene av dette kan bli omfattende. 12 prosent av respondentene oppga at de måtte si fra seg en jobb eller en utdannelse som følge av utilgjengelige informasjonsteknologiløsninger. Hva angår de som hadde jobb, oppga flere at de hadde vært tvunget til å skifte yrkesretning eller redusere arbeidstiden på grunn av utilgjengelige informasjons- og kommunikasjonsteknologisystemer. Se blant annet brukerundersøkelsen Utmaningar och möjligheter med att använda skärmläsare.

Ulike grupper av personer med nedsatt funksjonsevne har ulike barrierer i forbindelse med informasjons- og kommunikasjonsteknologi i arbeidslivet:

Foto: Mostphotos

Type funksjonsnedsettelse	Utfordringer i arbeidslivet
Blinde og svaksynte	Fagsystemer er ikke universelt utformet. Virksomhetene mangler bestillerkompetanse.
Personer med dysleksi og dyskalkuli	Behov for hjelpemidler, bl.a. opplesing og diktering. Lav kompetanse om gruppens behov.
Personer med kognitive funksjonsnedsettelser	Hjelpemidler kan i stor grad ikke brukes sammen med flere av informasjons- og kommunikasjonsteknologisystemene på jobb. Arbeidsoppgaver tar lengre tid.
Hørselshemmede	Utilstrekkelig regelverk om bruk av hjelpemidler for hørselshemmede. I tillegg følges ikke alltid krav i regelverk for arbeidsbygninger opp med hensyn til lydmiljø, akustikk, alternativer til lydbasert informasjon osv.

Så hva skal til for at et digitalt arbeidsmiljø skal fungere for alle arbeidstakere?

Hva er digitalisering?

Rapporten Digital arbetsmiljö fra Arbetsmiljöverket i Sverige definerer skiller mellom «informationsdigitalisering» og «samhällelig digitalisering.

Informasjonsdigitalisering er den prosessen der analog informasjon omdannes til digital informasjon, slik at informasjonen kan struktureres, bli søkbar og tilgjengelig gjennom digitale kanaler.

Samfunnsmessig digitalisering er den forandring av virksomheten, bruk av teknologi og forretningsmessige forutsetninger som oppstår gjennom de nye mulighetene som teknikken gir, men som ofte kan ha en disruptiv («avbrytende») og uventet effekt. Det er en forandring som er rask og uunngåelig og kan føre til at bransjer blir grunnleggende forandret, nye områder oppstår og at ikke-forandringsdyktige virksomheter svekkes eller forsvinner.

Begrepet digitalisering brukes om konvertering av analoge data til digitale, men også om innføring av digital teknologi som effektiviserer prosesser og endrer hverdagslivet.

Den første betydningen kan også kalles digitisering. Betydningene henger imidlertid sammen og brukes til tider om hverandre. Digitaliseringsprosessen som skjer i en smarttelefon som tar et bilde og legger det ut på et sosialt medium, påvirker vårt daglige liv og vår bruk av telefonen og sosiale medier. Digitalisering (digitalization) brukes om «å ta i bruk datatekniske metoder og verktøy for å erstatte eller effektivisere manuelle eller fysiske oppgaver», eller om «måten mange sider av vårt sosiale liv endres i møte med digital kommunikasjon». (Wikipedia).

Hvilke krav stiller digitalisering til arbeidstakeres kompetanse?

For at digitalisering skal fungere som et verktøy for inkluderende arbeidsliv, må det stilles til rådighet hjelpemidler som fungerer mot virksomhetens arbeidsrelaterte IKT-verktøy, men det stilles også krav til den enkelte medarbeiders kompetanse, både for ansatte med og uten nedsatt funksjonsevne.

Rapporten Framtidens arbetsmiljö – trender, digitalisering och anställningsformer

https://www.mynak.se/publikationer/framtidens-arbetsmiljo-trender-digitalisering-och-anstallningsformer/

tar ikke spesifikt opp utfordringer i et digitalisert arbeidsmiljø for personer med nedsatt funksjonsevne (den diskuterer imidlertid utfordringer for eldre arbeidstakere), men gir en god analyse av de utfordringene et digitalisert arbeidsliv stiller – og hvilke krav. Digitalisering omfatter bruk av smart teknologi, kunstig intelligens, roboter og algoritmer (SARA), og kan overta en stor del av dagens arbeidsoppgaver. Det vil føre til endringer som færre administrative rutineoppgaver gjennom automatisering og digitalisering, nye organisasjonsformer med større krav til fleksibilitet og tilpasningsdyktighet, og til at arbeid kan utføres uavhengig av tid og sted. Alt dette stiller krav til arbeidstakernes tilpasningsdyktighet.

Det medfører også større mulighet for sentral kontroll kombinert med større individuelt ansvar. Blant de utfordringene for eldre (og personer med nedsatt funksjonsevne) som dette medfører, er at med høyere alder og aldersgrense for arbeidstakere blir det viktigere med utvikling av arbeidsplassene med hensyn til:

bedre arbeidsmiljø gjennom tiltak fra ledelsen og organisasjonen
støttesystemer ved tekniske hjelpemidler – både etablert og ny hjelpeteknologi
tilpasning av arbeidsoppgavene
bruk av hjelperoboter
exoskjelett
Virtual Reality-briller.

Rapporten Ageing workforce management in manufacturing systems: state of the art and future research agendaviser imidlertid at det er begrenset med forskning rundt eldre på arbeidsplassen

Calzavara, M., Battini, D., Bogataj, D., Sgarbossa, F. and Zennaro, I. (2019). Ageing workforce management in manufacturing systems: state of the art and future research agenda. I International Journal of Production Research, 1-19.

Når det gjelder krav til arbeidstakerne, gjelder dette særlig økte krav til digital kompetanse. Men samtidig kan riktig bruk av teknologi bidra til å avlaste arbeidstakerne. For eksempel kan kompetanseoppbygging foregå gjennom webbaserte løsninger. I noen tilfeller kan man for eksempel bruke visualiseringsteknologi for å vise hvordan arbeidsoppgaver kan utføres.

Krav til arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne vil derfor medføre:

god tilgang til tekniske hjelpemidler (se egne avsnitt om dette)
god tilgang til opplæring i tilgjengelige formater
fleksibilitet med hensyn til oppgaver, tidsbruk osv. for å kunne beholde ansatte i jobb
man må løse utfordringer med at de digitale systemene som brukes på arbeidsplassen, kan bli styrende for arbeidsprosessen, og at man dermed får redusert innflytelse på arbeidets utførelse. Dette fører til økt innsats for å kunne tilpasse utøvelse til behovene hos arbeidstakere med funksjonsnedsettelser
et aspekt av økt bruk av digital teknologi er at maktforhold i virksomhetene føres over til tekniske eksperter, som kontroll over arbeidsprosessene. Dette må følges opp av fokus på individuell tilpasning så langt som mulig
roboter kan bidra til avlastning av arbeidskrav, dette kan komme funksjonshemmede til gode
roboter kan programmeres til å oppdage, gjenkjenne og håndtere uforutsigbare eller for raske bevegelser hos mennesker, som for eksempel kan skyldes funksjonsnedsettelser og dermed bidra til å unngå uhell og ulykker
digital teknologi kan benyttes til å øke sikkerhet i arbeidssituasjoner, som alarmer montert i klær eller mobile enheter som kan gi arbeidstakere hjelp og assistanse
e-læring i tilgjengelig format vil styrke mulighetene for kompetanseoppbygging hos medarbeidere med funksjonsnedsettelser
datasimulering kan studere ulike former for fysisk belastning og ergonomiske konsekvenser. Dette kan blant annet benyttes i ergonomisk utforming av arbeidsplassene
algoritmer kan brukes til å utvikle beslutningssystemer som fremmer bedre ergonomiske forhold på arbeidsplassen. Man kan fordele arbeidsoppgaver etter de ulike arbeidstakernes fysiske krav og belastning og bidra til optimal fordeling av oppgaver, uansett funksjonsnivå
det er viktig med systematisk brukermedvirkning når ny teknologi tas i bruk, for eksempel roboter, slik at de medarbeidere som blir berørt, kan være med å påvirke teknologiutviklingen, bruken av teknologien og oppdateringen av den. I motsatt fall kan personell bli ekskludert, for eksempel fordi man ikke hadde tatt høyde for at personer med nedsatt funksjonsevne kanskje ikke har den nødvendige tekniske kompetanse til å delta i prosessene.

Digitalisering som verktøy for eldre og funksjonshemmede i arbeidslivet

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan brukes som verktøy for inkluderende arbeidsliv til fordel for eldre arbeidstakere. Rapporter som tar opp utfordringer i forbindelse med digitalisering, tar opp flere aspekter:

informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan ha helsefremmende virkninger ved at ansatte som utstyres med smarte applikasjoner og lignende, lettere kan overvåke sin egen helse og lagre dataene – og dermed fortsette i arbeid
Se Nikayin, F., Heikkilä, M., De Reuver, M. & Solaimani, S. (2014). Workplace primary prevention programmes enabled by information and communication technology. I Technological Forecasting and Social Change, 89, (326–332).
digitalisering kan være et verktøy for å informere og motivere eldre til å ha en sunnere livsstil (Nikayin, 2014)
et inkluderende arbeidsmiljø der man benytter informasjons- og kommunikasjonsteknologi som verktøy til å skape fleksible arbeidsmetoder som kan tilpasses individuelle behov, er positivt for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne (Gastaldi 2015)
Se Gastaldi, L., Ghezzi, A., Mangiaracina, R., Rangone, A., Cortimiglia, M.N., Zanatta, M. & Amaral, F.G. (2015). Mapping ICT access and disability in the workplace: An empirical study in Italy. I Work, 51, (293–300).

i Norge legger for eksempel det offentlige vekt på inkludering gjennom tilrettelegging på arbeidsplassen, gjennom bl.a. informasjons- og kommunikasjonsteknologirelaterte hjelpemidler som program for skjermforstørrer og leselist, som formidles gjennom NAV Hjelpemiddelsentralen

Se blant annet https://arbeidsgiver.difi.no/strategisk-hr-og-ledelse/inkluderingsdugnaden/traineeprogrammet-i-staten/dette-ma-du-gjore-som- arbeidsgiver. Det er også en viktig del av den såkalte Inkluderingsdugnaden .

. Det er også en viktig del av den såkalte Inkluderingsdugnaden

Se https://arbeidsgiver.difi.no/strategisk-hr-og-ledelse/inkluderingsdugnaden.

i Sverige har Myndigheten for digital förvaltningen nettside for universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Begripsam har gjennomførtundersøkelser som viser at manglende universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi har hindret mange personer med nedsatt funksjonsevne.

Likevel er det nødvendig å følge opp de gode intensjonene gjennom å sørge for god tilgang på hjelpemidler, overvåke at disse fungerer bra sammen med vanlig teknologi på arbeidsplassen, og at arbeidsrelatert informasjons- og kommunikasjonsteknologi er universelt utformet. Et eksempel her er bruk av intranett, som gir viktig informasjon for arbeidstakere i en virksomhet. WCAG-reglene har krav for å sikre universell utforming av nettsider, og følger tre nivåer, A, AA og AAA. Det normale i Europa er å stille krav om WCAG 2.0 nivå AA, men det kommer tilleggskrav gjennom EUs webdirektiv tilsvarendeWCAG 2.1.

Foto: Mostphotos