Barrierer i arbeidslivet for mennesker med funksjonsnedsettelser

I dette kapitlet beskrives de barrierene som arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne møter i arbeidslivet, og hvordan slike barrierer hindrer dem i å delta i eller fortsette i arbeidslivet, på grunn av ulike utfordringer.

Hvilke barrierer møter mennesker med funksjonsnedsettelser i arbeidslivet, og hvordan kan universell utforming være et bidrag til å sikre at flere får tilgang til jobb eller kan beholde den jobben de er i, når de har, eller får, en funksjonsnedsettelse?

I Norge viste statistikken i 2019 at i annet kvartal i år lå andelen sysselsatte blant funksjonshemmede i alderen 15–66 år på 43,8 prosent. Det er en nedgang på 0,1 prosent fra året før. Det er ca. 104 000 personer med funksjonsnedsettelser i Norge som ønsker å komme inn i arbeidslivet, av disse er 17 000 registrert som arbeidsledige. Denne statistikken har vært stabil siden 2000 til tross for flere tiltak.

Av de personene med nedsatt funksjonsevne som er i arbeid, oppgir nær 60 prosent, at de har fått arbeidet tilrettelagt i form av fysiske tilpasninger, endringer i arbeidsoppgavene eller i arbeidstiden, viser den nye SSB-undersøkelsen. Av dem som ikke har fått noen tilrettelegging, sa 17 prosent at det var behov for dette.

I tillegg til utfordringer ved manglende tilrettelegging, kommer arbeidsgivernes holdninger til personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet inn som en faktor, blant annet kostnader til tilrettelegging og antakelser om redusert evne til å arbeide som følge av funksjonsnedsettelsen.

Nyere forskning peker på at blant annet universell utforming av digitale verktøy er nødvendig for å få flere personer med funksjonsnedsettelser inn i arbeidet. 

Foto: Nordiska ministerrådet

Digitaliseringsdirektoratet melder i forbindelse med rapporten «Erfaringer med bruk av IKT-løsninger blant personer med funksjonsnedsettelser» fra 2020 utarbeidet av Proba, at 70 prosent av personer med nedsatt funksjonsevne opplever begrensninger ved bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Skattemeldingen, NAVs brukersider og nettbanker er blant løsninger som mange har problemer med. Systemer som brukes i arbeidslivet, skaper likevel de største barrierene. Dette skyldes at de har store konsekvenser for de ansatte. Disse systemene omfattes ikke av krav om universell utforming. 

Rapporten viser at «mange plages sterkt av at de ikke klarer å bruke informasjons- og kommunikasjonsteknologiverktøyene i arbeidslivet. Det er ikke noen klar tendens i spørreundersøkelsen som indikerer at informasjons- og kommunikasjonsteknologiløsninger i arbeidslivet fungerer dårligere enn løsninger som brukes privat, men mange av svarene tyder på at konsekvensene av dårlig utforming oppfattes som mer alvorlige for informasjons- og kommunikasjonsteknologiløsninger som brukes i arbeidslivet.

Mange respondenter oppgir at manglende universell utforming av fagsystemer og andre informasjons- og kommunikasjonsteknologiverktøy som brukes på arbeidsplassen gjør at de ikke klarer å være like produktive som andre. Ett problem er at informasjons- og kommunikasjonsteknologiløsningene ikke fungerer sammen med hjelpemidlene som personer med nedsatt funksjonsevne bruker. Foreløpig er ikke fagsystemer og andre informasjons- og kommunikasjonsteknologiløsninger som bare brukes av ansatte i virksomhetene, omfattet av krav om universell utforming.» 

Blant de informasjons- og kommunikasjonsteknologiløsningene som fungerer dårlig i forbindelse med arbeidslivet kan nevnes:

For blinde og svaksynte er informasjons- og kommunikasjonsteknologi en utfordring ved at skjermleser fungerer dårlig på en del informasjons- og kommunikasjonsteknologiløsninger. Skjermleser er et hjelpeverktøy som leser opp alt innhold på skjermen og lar brukeren navigere frem og tilbake. En skjermleser leser i kodene, og ikke det som vises på skjermen. Ett eksempel er navigeringsknapper i programmer eller på nettsider. Hvis en slik navigeringsknapp ikke er kodet riktig, vil skjermleseren kun oppfatte at dette er en knapp og følgelig informere brukeren om at det er en knapp, men ikke hva som er funksjonen til denne knappen. For eksempel kan skjermleseren lese at en knapp for «logg inn» er en knapp, men ikke hvilken funksjon knappen har. Et annet problem er skannede dokumenter i PDF-format, hvor teksten blir omgjort til bilde. Skjermleseren vil ikke kunne tolke tekst i et slikt bilde, og for øvrig heller ikke hva som vises av bilder i filen.

I tillegg kommer at fagsystemer på arbeidsplassen ikke er universelt utformet. Norges Blindeforbund mener dette delvis skyldes en manglende kompetanse på innkjøp. Det er sjelden at en kontrakt på et informasjonsteknologisystem blir droppet fordi en leverandør ikke kan levere på universell utforming.

For dyslektikere er det en utfordring at mange med ulike typer lese- og skrivevansker har behov for hjelpemidler for å bruke informasjons- og kommunikasjonsteknologiløsninger i arbeidslivet. Det er stort sett opplesning og diktering som er nødvendig i arbeidshverdagen, men også gode løsninger for språkforståelse er viktig. Løsninger for språkforståelse er avhengig av hvordan teksten er tilrettelagt i utgangspunktet, men gode ordbokløsninger sammen med opplesning av enkeltord eller setninger hjelper vesentlig på språkforståelsen. Det er også mange som bruker Google translate til mindre tekster for å få lest opp teksten.

Dysleksi Norge opplever at det er et lavt kunnskapsnivå om problemer som dyslektikere opplever, og at disse problemene ikke prioriteres. Problemene blir gjerne forsterket av at dyslektikere ikke gir tilbakemelding om problemer, eller at de ikke kjenner rettighetene sine.

Ellers er det mange standardløsninger som også har opplesingsfunksjoner, som for eksempel Office 365. Så lenge det ikke er behov for fremmedord, finnes det i tillegg løsninger for diktering i Word som fungerer godt for de fleste som har dysleksi. Google har ikke tegnformatering, men ellers er også Google et godt alternativ for kortere tekster.

For personer med nedsatt kognitiv funksjon som oppga at de var i arbeid, svarte femten av sytten i Probas undersøkelse på spørsmål om bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i arbeidshverdagen. Av disse svarte elleve at de bruker informasjons- og kommunikasjonsteknologiløsninger daglig i arbeidshverdagen, mens de resterende svarene var likt fordelt mellom ukentlig og sjelden.

Åtte av femten respondenter svarer at de benytter hjelpemidler i sin arbeidshverdag. Av disse er det en respondent som opplever problemer med at hjelpemidlene i stor grad ikke kan brukes sammen med enkelte eller flere av informasjons- og kommunikasjonsteknologisystemene på jobb, mens to respondenter svarer i noen grad.

Når det gjelder hvorvidt funksjonsnedsettelsen begrenser hvordan respondentene bruker informasjons- og kommunikasjonsteknologiløsninger på jobb, svarer syv at funksjonsnedsettelsen begrenser noe, mens fem svarer at det ikke begrenser og to svarer begrenser mye.

På spørsmål om typiske problemer som respondentene opplever med bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi, er det ingen av dem som kun oppgir at de har kognitive funksjonsnedsettelser, som har svart på de åpne spørsmålene. Av dem som har svart at de har kognitive funksjonsnedsettelser i kombinasjon med andre funksjonsnedsettelser eller sykdommer, er det likevel noe informasjon som er relevant. Her fremheves det at arbeidsoppgaver tar lengre tid, men også at det er utfordringer knyttet til nye eller endrede teknologiske løsninger. Svarene på spørsmålet om konsekvensen av at informasjons- og kommunikasjonsteknologiløsninger ikke fungerer godt nok, er preget av at respondentene også har andre sykdommer eller funksjonsnedsettelser, for eksempel syns- eller hørselshemming. Ingen av respondentene som svarte på dette spørsmålet, har kun oppgitt at de har en kognitiv funksjonsnedsettelse, ifølge rapporten.

For hørselshemmede er det stort sett individuell tilrettelegging som tas i bruk på arbeidsplasser. Problemer oppstår gjerne på grunn utilstrekkelig regelverk om bruk av hjelpemidler for hørselshemmede, eller at man ikke følger opp krav om for eksempel akustikk i arbeidsbygg. Blant annet kan hørselshemmede bli ekskludert fra møter dersom det ikke er noen god referatkultur. Andre hensyn som må ivaretas, er god akustikk, lydmiljø, tilgang til teksting og for eksempel synlig skriftlig informasjon som alternativ til lydbasert informasjon. Hørselshemmedes Landsforbund i Norge, HLF, opplever i tillegg at hørselshemmede har veldig lite kjennskap til sine rettigheter og hvilke løsninger som fungerer, og det blir fort et aldersstigma knyttet til det å være hørselshemmet. Blant konsekvensene er at hørselshemmede kan bli ekskludert fra deler av virksomheten gjennom at de ikke får den samme informasjonen som andre ansatte, men også at det blir en form for sosial tilbaketrekning på arbeidsplassen.

Se artikkel om hørselstap i arbeidslivet fra Kunnskapsbanken: https://www.kunnskapsbanken.net/horselstap-i-arbeidslivet-en-risikofaktor-for- deltakelse-og-fungering/