Forord

Høy sysselsetting er en hjørnestein i den nordiske velferdsmodellen. Det er også en viktig faktor for landenes konkurransekraft. Alle skal ha mulighet til å få et arbeid og et godt arbeidsliv. Personer med nedsatt funksjonsevne har lavere sysselsettingsgrad hvis man sammenligner med resten av befolkningen og møter også større utfordringer i arbeidslivet.
Ifølge Nordisk ministerråds Visjon 2030 skal Norden bli verdens mest integrerte, grønne, konkurransedyktige og sosialt bærekraftige region før 2030. Visjonen speiler bærekraftsmålene i FNs Agenda 2030, der en av de grunnleggende prinsippene er at ingen skal holdes utenfor. Full og produktiv sysselsetting med anstendige arbeidsvilkår for alle kvinner og menn, inklusive personer med nedsatt funksjonsevne, er et av delmålene (8.5). Retten til arbeid er et menneskerettsspørsmål som er fastslått i FNs konvensjon om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (artikkel 27). I dette inngår retten til et arbeidsmiljø som er åpent, som fremmer integrasjon, og som er tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne.
Dagens og fremtidens arbeidsliv påvirkes i høy grad av den raske tekniske utviklingen. Kunstig intelligens og roboter er eksempler på teknologi som vil bli vanligere og vanligere. Nye teknologiske løsninger skaper både utfordringer og muligheter. Arbeidsmarkedsutvalget ved Nordisk ministerråds embetsmannkomité for arbeidsliv (EK-A) ga i 2019 Nordens velferdssenter i oppdrag å ha ansvar for et prosjekt om fremtidens arbeidsmarked for personer med nedsatt funksjonsevne. Oppdraget går ut på å kartlegge og spre kunnskap om digitale og tekniske løsninger som styrker mulighetene for personer med nedsatt funksjonsevne på arbeidsmarkedet og i arbeidslivet. Særlig fokus er unge med nedsatt funksjonsevne og den kritiske situasjon som overgangen mellom utdanning og arbeid innebærer. Videre skal prosjektet bidra til å styrke den nordiske kompetansen og konkurransekraften og bidra til kostnadseffektive løsninger.
I oppdraget inngår også å utvikle en verktøykasse for implementering av digitale og tekniske løsninger på arbeidsplasser. Konsulenten Rudolph Brynn, Universell Utformning AS, er hovedforfatter av denne publikasjon. Gunnar Michelsen, seniorrådgiver NAV Hjelpemiddelsentral Nordland, har bidratt med et kapittel om introduksjon av hjelpemiddelteknologi i arbeidslivet.
Forfatterne av kunnskapssammenstillingen har selv valgt struktur og innhold og er ansvarlige for resultatene og konklusjonene som presenteres i verktøykassen. Nordens velferdssenter vil takke forfatterne, medlemmene i referansegruppen som har vært knyttet til prosjektet, og de som har deltatt i workshoper eller på annen måte har bidratt til kunnskapssammenstillingen. Nordens velferdssenter ønsker at denne sammenstillingen av metoder og kunnskap rundt digitale og tekniske løsninger skal bidra til økt inkludering i arbeidslivet for personer med nedsatt funksjonsevne.

Universell utforming gir flest mulig mennesker mulighet til å bruke et produkt eller en tjeneste, for eksempel de verktøyene som er nødvendig for å kunne utføre et arbeid.
Eva Franzén
Direktør
Nordens velferdssenter
Lars Lindberg
Projektleder
Nordens  velferdssenter