Verktøy for fysisk arbeidsmiljø

Fysisk arbeidsmiljø omfatter flere temaer, blant annet utforming av arbeidsplassen (bygningen, interiøret osv.) og ergonomiske hensyn, f.eks. tilgang til arbeidsverktøy som datamaskiner. Dette innebærer ulike krav knyttet til nasjonal lovgivning og standarder, europeiske standarder og andre veiledninger og håndbøker. Dette kapitlet gir innsikt i tiltak for god utforming av fysiske arbeidsplasser.

Dette omfatter forskjellige krav ut fra type arbeidsplass, fra kontorer til forretningslokaler, hoteller osv. Noen typiske utfordringer er for eksempel:

Inngangspartiet skal være godt synlig og belyst og være en integrert del av veifinningsstrategien for bygningen. På samme måte må det være lett å finne f.eks. callinganlegg. Det bør være trinnfri atkomst og elektriske skyvedører for å gjøre tilgjengeligheten best mulig.

Dersom arbeidsbygningen har resepsjonsområde med skranke, skal den kunne benyttes av både stående og sittende, og en del av skranken skal være i en betjeningshøyde som passer en sittende person.

Automater knyttet til arbeidsplasser skal være enkle å finne, komme seg frem til og bruke – helst uavhengig av tidspunkt og lysforhold. De skal være tydelig merket med skilt og god belysning. Det skal være et fritt grunnareal for at enhver bruker skal kunne benytte seg av automaten og med betjeningshøyde som passer både stående og sittende. Automaten skal da ha betjeningshøyde for tablåer fra 800 mm til 1100 mm over gulvet. (Standarden EN 301 549 Tilgjengelighetskrav for informasjons- og kommunikasjonsteknologi-produkter og -tjenester gir detaljerte krav til dimensjoner og bruksarealer for ulike typer automater).

Veifinningssystem består av flere sammenhengende elementer som gjør det enkelt å orientere seg i bygningen og uteområdene rundt, herunder god skilting (i korrekt høyde for ulike brukere), belysning, alternativt format for formidling av informasjonen og annet. Ledelinjer er en annen måte å sikre god veifinning på i forbindelse med arbeidslokaler. Kantine En kantine bør innredes slik at den kan benyttes av både stående og sittende personer, med en betjeningshøyde på minst 900 mm over gulvet. Det bør også utarbeides en plan for hvordan brukerne skal kunne sirkulere i kantinen for å sikre likeverdig deltakelse for alle og med gode akustiske forhold slik at det er enkelt å kommunisere og orientere seg.

Foto: Mostphotos

En kantine bør innredes slik at den kan benyttes av både stående og sittende personer, med en betjeningshøyde på minst 900 mm over gulvet. Det bør også utarbeides en plan for hvordan brukerne skal kunne sirkulere i kantinen for å sikre likeverdig deltakelse for alle og med gode akustiske forhold slik at det er enkelt å kommunisere og orientere seg.

Kontorer omfatter både cellekontorer og kontorlandskap og i begge tilfeller er det viktig å planlegge slik at det enkelt for rullestolbrukere å bevege seg rundt mht. dimensjonering, trinnfri atkomst overalt og med snusirkler i hvert cellekontor på minst 150 mm i diameter. I tillegg skal det være gode akustiske forhold i kontorene for enkel kommunikasjon og navigering. Det skal også være mulig å dimme belysning i kontorene.

Også i produksjonslokaler skal det legges til rette for god sirkulasjon i lokalet (med unntak for sikkerhetsregler), at lys kan dimmes og liknende tiltak.

Generelt skal betjeningsutstyr for tekniske installasjoner være montert og designet slik at det krever liten kraft å bruke utstyret, at det gir godt grep og er enkelt å betjene. Betjeningsknapper bør monteres med en betjeningshøyde på mellom 800 og 1100 mm over gulvet, særlig for lys, varme og ventilasjon.

Belysning i arbeidsbygg har to hovedformål: å gi lys for utøvelse av daglige arbeidsoppgaver og som ledelys ved behov for evakuering av bygget i nødstilfelle. Lyset skal også bidra til å skille mellom gulv, vegg og himling og lysstyrke skal være på minst 150 lux. Lyskildene skal være avblendet og montert slik at de bidrar til å belyse for eksempel inngangsdører, dørskilt og trapper og andre viktige punkter spesielt.

God planlegging av akustiske forhold (lyden er tydelig og jevnt fordelt) og bruk av høyttalere (lydutjevningsanlegg) er viktig for å sikre likeverdig tilgang for arbeidstakere med nedsatt hørsel. Det bør også monteres teleslynge i rom til felles formål, for eksempel møterom, konferansesaler og annet. Det er også viktig at varslingsanlegg suppleres med synlig, optisk varsling (blinkende lys) og taktil varsling (vibrasjoner el.) avhengig av type bruksområde. Disse og andre krav finner man i nasjonal lovgivning for arbeidsbygninger og universell utforming i de enkelte nordiske land.

Ergonomiske krav er en annen sentral del av de fysiske rammene rundt et inkluderende arbeidsliv. Ergonomi fokuserer på tilpasning mellom menneske og arbeidsmiljøet og teknikk og menneske. Man må fokusere på ergonomi for å unngå belastningsskader og sykdom, dette ikke minst for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne .

Muskel- og skjelettrelaterte plager er den største skadeårsaken som fører til fravær i arbeidslivet, ifølge det norske Arbeidstilsynet. I dagens arbeidsliv er arbeid ved datamaskin mer og mer dominerende, noe som igjen krever aktiv oppfølging fra arbeidsgivers side. Dette omfatter organisatoriske forhold på arbeidsplassen, enkeltoppgaver for arbeidstakeren, den totale belastningen, individuelle forskjeller og den enkeltes opplevelse av arbeidet. For ansatte med nedsatt funksjonsevne må også disse forhold settes i relasjon til den enkeltes utfordringer. Ergonomiske krav til kontorarbeidsplasser omfatter en rekke faktorer:

Alle arbeidsplasser der det brukes datamaskin med skjerm, skal i 37 utgangspunktet kunne tilpasses den individuelle arbeidstakeren. Med hensyn til arbeidstakere med behov for tekniske hjelpemidler og annet utstyr skal disse kunne tilpasses. Det er viktig å kartlegge slike behov for den enkelte arbeidstaker. Dette gjelder også opplæring av arbeidstaker og for planlegging av anskaffelse av utstyr og programvare.

Arbeidsbordet bør ha en matt overflate. Det skal være plass til å sette opp skjerm og tastatur, annet arbeidsutstyr og dokumenter og plasseringen skal kunne tilpasses den enkelte arbeidstaker. Dybden på bordet skal være stor nok til at utstyret kan skyves innover slik at underarmene kan hvile på bordplaten. Dette er viktig for å redusere belastningen på muskulatur i nakke og skuldre. Armlenene på stolen skal også fungere som underarmstøtte, eller alternativt kan det monteres underarmstøtter på bordet.

Det anbefales å bruke flatskjermer som tar lite plass i dybden på arbeidsbordet. De skal plasseres slik at arbeidstakeren får best mulige synsforhold når det gjelder dagslys og arbeidslys, og at man unngår motlys, gjenskinn og reflekser.

Det bør være mulig å vinkelstille og rotere skjermen slik at den kan tilpasses individuelle arbeidstakere og ulike oppgaver, blant annet stille den i vinkel bakover slik at den står vinkelrett på synsretningen.

En stor skjermflate er bra for alle arbeidstakere men helt nødvendig for de med behov for forstørring. Skjermbildet må ikke flimre siden dette kan fremkalle belastninger som hodepine – slike skjermer bør skiftes ut.

Skjermen bør kunne høydereguleres. Blikkvinkelen bør være lett nedover; et punkt midt på skjermen bør ligge 15–30 grader under øyehøyden. Det gir best mulig synsforhold og gjør belastningen på nakke og skuldre så liten som mulig.

Anbefalt avstand mellom øye og skjerm er avhengig av kombinasjonen av brukerens synsfunksjon, skjermstørrelsen og størrelsen på tegnene på skjermen. Større skjerm krever større synsavstand, og dermed må også tegnstørrelsen på skjermen øke. Avstanden mellom øynene til arbeidstakeren og skjermen bør være mellom 50 og 90 cm dersom det er en hovedskjerm plassert rett foran arbeidstakeren. Dersom det er flere skjermer (som i et kontrollrom), skal skjermene plasseres og tilpasses arbeidsoppgavene. De skjermene som brukes ofte, skal plasseres slik at de er tilpasset synsavstanden og vertikal og horisontal synsvinkel på en best mulig måte.

Det er viktig å sikre at arbeidstaker som benytter flere skjermer, kan skifte enkelt mellom dem ved å snu stolen og kroppen, for å unngå skadelige virkninger av for kort avstand mellom øyne og skjerm, og skadelige vridninger av hode og nakke. Det er også viktig at den enkelte arbeidstaker kan tilpasse lysstyrken på skjermen, og sikre høy skjermoppløsning og jevn belysning over hele synsfeltet og redusere belastning på øyne og kropp mest mulig. Det skal heller ikke være for mange farger på skjermen for å unngå forvirring og redusert informasjon.

Kontrast på skjerm er også viktig, svart tekst på hvit bakgrunn regnes som best for lange tekster. Individuelle arbeidstakere skal også ha tilgang på terminal- eller skjermbriller ved behov.

Tastaturet som brukes av arbeidstakeren, skal være lavt eller flatt slik at håndleddet er i tilnærmet hvilestilling. Tastaturet skal også ha matt overflate med tydelige tegn på tastene. Det skal være atskilt fra skjermen slik at det kan tilpasses den individuelle arbeidstakeren og oppgavene. Symboler på tastene skal være tydelige og store og godt leselige ved normal arbeidsstilling, samt robuste og slitesterke.

Plassering av tastatur skal være så langt fremme på bordflaten at arbeidstaker kan hvile underarmene foran tastaturet. Trykkemotstanden på tastaturet skal være stor nok til at fingrene kan hvile på tastene uten at dette utløser anslag. Arbeidsplassen tilpasses ved å anskaffe tastatur etter arbeidstakerens individuelle behov med hensyn til utforming, trykkemotstand, kontrast og tegnstørrelse. Det anbefales å anskaffe trådløst tastatur som er enklere å plassere. I tillegg bør det unngås å ha tastaturer som er støyende, spesielt i kontorlandskap.

Foto: Norden

Arbeidsgiver bør ha oversikt og gjerne skaffe ulike typer datamus og styreflater slik at arbeidstakere kan teste ut hvilken type som passer henne best. Det er best med trådløse varianter som er lettere å flytte på. Man må unngå at arbeidstakerne får en arbeidsstilling der håndleddet bøyes oppover, da dette gir større statisk belastning på musklene. Det bør også være en bordoverflate som er stor nok til at man kan flytte musen uten å støte på noe. Armbevegelser bør skje nærmest mulig kroppen. Arbeidsgiver bør også være oppmerksom på alternativer til datamus, som programmer som styres av stemme, hodebevegelser, brytere og annet – og tilby dette som alternativer for arbeidstaker.

Hodetelefon (headset) bør være tilgjengelig for ansatte som arbeider på datamaskin samtidig som de snakker i telefonen, for å redusere statisk belastning og frigjøre armene. I tillegg reduserer hodetelefoner bakgrunnsstøy, noe som er viktig for alle, herunder personer med nedsatt hørsel. Det finnes også hodetelefoner med innebygget teleslynge.

Dokumentholdere brukes særlig der en del av arbeidsoppgavene er avskrift fra dokumenter i papirformat. Det er nyttig å ha en linjefører montert på dokumentholderen, og den bør plasseres i en avstand, vinkel og brukshøyde som sikrer at dokumentet er godt lesbart. Dokumentholderen plasseres i samme avstand og synsfelt som dataskjermen.

Bruk av belysning, både generelt og på arbeidsplassen, er viktig for blant annet å sikre god kontrast mellom skjerm og omgivelser. Allmennbelysningen kan gjerne være indirekte (opplys) slik at man unngår refleks. Belysning av arbeidsplass bør kunne tilpasses den individuelle arbeidstakeren, og være regulerbar slik at den ikke gir reflekser i dataskjermen. I tillegg bør man unngå reflekser fra vinduer og lysarmatur. Dette bør utprøves. Lysarmatur bør plasseres slik at lysrør står parallelt med synsretning mot dataskjermen og til siden av arbeidsbordet. Dataskjerm må ikke plasseres rett foran vindu eller med vinduet bak skjermen, for å unngå refleksblending og kontrastforskjeller. Gardiner og persienner benyttes for å skjerme mot blending.

Merk også at det er egne tilrådinger for bruk av hjemmekontor, noe som med Covid 19 er blitt vanlig og sannsynligvis vil fortsette å være det etter epidemien.

Se bl.a. https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/ansettelse/heimekontor/ Se også https://www.arbeidstilsynet.no/tema/biologiskefaktorer/coronavirus-tiltak-i-arbeidslivet-mot-smitte/.