Ergonomiske krav
Ergonomiske krav er en annen sentral del av de fysiske rammene rundt et inkluderende arbeidsliv. Ergonomi fokuserer på tilpasning mellom menneske og arbeidsmiljøet og teknikk og menneske. Man må fokusere på ergonomi for å unngå belastningsskader og sykdom, dette ikke minst for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne .
Muskel- og skjelettrelaterte plager er den største skadeårsaken som fører til fravær i arbeidslivet, ifølge det norske Arbeidstilsynet. I dagens arbeidsliv er arbeid ved datamaskin mer og mer dominerende, noe som igjen krever aktiv oppfølging fra arbeidsgivers side. Dette omfatter organisatoriske forhold på arbeidsplassen, enkeltoppgaver for arbeidstakeren, den totale belastningen, individuelle forskjeller og den enkeltes opplevelse av arbeidet. For ansatte med nedsatt funksjonsevne må også disse forhold settes i relasjon til den enkeltes utfordringer. Ergonomiske krav til kontorarbeidsplasser omfatter en rekke faktorer:
Tilpasning for arbeidstaker
Alle arbeidsplasser der det brukes datamaskin med skjerm, skal i 37 utgangspunktet kunne tilpasses den individuelle arbeidstakeren. Med hensyn til arbeidstakere med behov for tekniske hjelpemidler og annet utstyr skal disse kunne tilpasses. Det er viktig å kartlegge slike behov for den enkelte arbeidstaker. Dette gjelder også opplæring av arbeidstaker og for planlegging av anskaffelse av utstyr og programvare.
Arbeidsbord
Arbeidsbordet bør ha en matt overflate. Det skal være plass til å sette opp skjerm og tastatur, annet arbeidsutstyr og dokumenter og plasseringen skal kunne tilpasses den enkelte arbeidstaker. Dybden på bordet skal være stor nok til at utstyret kan skyves innover slik at underarmene kan hvile på bordplaten. Dette er viktig for å redusere belastningen på muskulatur i nakke og skuldre. Armlenene på stolen skal også fungere som underarmstøtte, eller alternativt kan det monteres underarmstøtter på bordet.
Skjermer
Det anbefales å bruke flatskjermer som tar lite plass i dybden på arbeidsbordet. De skal plasseres slik at arbeidstakeren får best mulige synsforhold når det gjelder dagslys og arbeidslys, og at man unngår motlys, gjenskinn og reflekser.
Det bør være mulig å vinkelstille og rotere skjermen slik at den kan tilpasses individuelle arbeidstakere og ulike oppgaver, blant annet stille den i vinkel bakover slik at den står vinkelrett på synsretningen.
En stor skjermflate er bra for alle arbeidstakere men helt nødvendig for de med behov for forstørring. Skjermbildet må ikke flimre siden dette kan fremkalle belastninger som hodepine – slike skjermer bør skiftes ut.
Skjermen bør kunne høydereguleres. Blikkvinkelen bør være lett nedover; et punkt midt på skjermen bør ligge 15–30 grader under øyehøyden. Det gir best mulig synsforhold og gjør belastningen på nakke og skuldre så liten som mulig.
Anbefalt avstand mellom øye og skjerm er avhengig av kombinasjonen av brukerens synsfunksjon, skjermstørrelsen og størrelsen på tegnene på skjermen. Større skjerm krever større synsavstand, og dermed må også tegnstørrelsen på skjermen øke. Avstanden mellom øynene til arbeidstakeren og skjermen bør være mellom 50 og 90 cm dersom det er en hovedskjerm plassert rett foran arbeidstakeren. Dersom det er flere skjermer (som i et kontrollrom), skal skjermene plasseres og tilpasses arbeidsoppgavene. De skjermene som brukes ofte, skal plasseres slik at de er tilpasset synsavstanden og vertikal og horisontal synsvinkel på en best mulig måte.
Det er viktig å sikre at arbeidstaker som benytter flere skjermer, kan skifte enkelt mellom dem ved å snu stolen og kroppen, for å unngå skadelige virkninger av for kort avstand mellom øyne og skjerm, og skadelige vridninger av hode og nakke. Det er også viktig at den enkelte arbeidstaker kan tilpasse lysstyrken på skjermen, og sikre høy skjermoppløsning og jevn belysning over hele synsfeltet og redusere belastning på øyne og kropp mest mulig. Det skal heller ikke være for mange farger på skjermen for å unngå forvirring og redusert informasjon.
Kontrast på skjerm er også viktig, svart tekst på hvit bakgrunn regnes som best for lange tekster. Individuelle arbeidstakere skal også ha tilgang på terminal- eller skjermbriller ved behov.
Tastatur
Tastaturet som brukes av arbeidstakeren, skal være lavt eller flatt slik at håndleddet er i tilnærmet hvilestilling. Tastaturet skal også ha matt overflate med tydelige tegn på tastene. Det skal være atskilt fra skjermen slik at det kan tilpasses den individuelle arbeidstakeren og oppgavene. Symboler på tastene skal være tydelige og store og godt leselige ved normal arbeidsstilling, samt robuste og slitesterke.
Plassering av tastatur skal være så langt fremme på bordflaten at arbeidstaker kan hvile underarmene foran tastaturet. Trykkemotstanden på tastaturet skal være stor nok til at fingrene kan hvile på tastene uten at dette utløser anslag. Arbeidsplassen tilpasses ved å anskaffe tastatur etter arbeidstakerens individuelle behov med hensyn til utforming, trykkemotstand, kontrast og tegnstørrelse. Det anbefales å anskaffe trådløst tastatur som er enklere å plassere. I tillegg bør det unngås å ha tastaturer som er støyende, spesielt i kontorlandskap.