Kvantitativ oppfølging av nordiske kommuners implementeringstakt av velferdsteknologi
Velferdsteknologi
Stadig flere i de nordiske landene får mulighet til å bruke velferdsteknologi. Men hvor mange i Norden har digitale tjenester? Mange kommuner tilbyr sine innbyggere trygghetsalarm – de kan brukes innendørs. GPS-alarm, som også kan brukes utendørs, er det derimot ikke så mange som har tilgang til.
Prosjektet Kvantitativ oppfølging av implementering av velferdsteknologi skal forsøke å gi svar på spørsmål som kan gi en indikasjon på hvor raske de nordiske kommunene er til å implementere velferdsteknologi.
Viktige spørsmål som prosjektet stiller, er blant annet: Hvor mange av Nordens 27 millioner innbyggere har tilgang til velferdsteknologi? Hvor høy er implementeringstakten når det gjelder slike tjenester? Er implementeringstakten annerledes mellom bymiljøer og tynt befolkede områder? Hvilket av de nordiske landene har kommet lengst og har flest brukere av tjenestene?
I Sverige publiserte Sosialdirektoratet nylig rapporten E-hälsa og välfärdsteknik i kommunene 2020 – Uppföljning av utvecklingen inom e-hälsa och välfärdsteknik i kommunerna (svensk). Rapporten er regelmessig og publiseres hvert år.
Få alarmer for utendørsbruk
Rapporten fra 2020 viser at flere kommuner tilbyr GPS-alarm enn tidligere. Nærmere 68 prosent av kommunene tilbyr GPS-alarm, 65 prosent innen eldreomsorgen og 45 prosent innen funksjonshinderområdet. Med en GPS-alarm kan personer varsle hjemmetjenesten eller pårørende også når de oppholder seg utenfor hjemmet. Det er også mulig ved hjelp av GPS-koordinater å lokalisere hvor alarmen kommer fra.
Samme kartlegging viser derimot at bare 1529 personer i ordinær bolig er utstyrt med slike GPS-alarmer. Det skal sammenlignes mot at over 200 000 personer i Sverige har trygghetsalarm som bare fungerer innen hjemmets fire vegger. Materiale fra Helsedirektoratet i Norge viser at utviklingen der går fortere enn i resten av Norden, og at flere nordmenn har tilgang til GPS-alarm.
For å kunne svare på spørsmålene ovenfor og for å kunne gjennomføre sammenligninger av implementeringstakten i de nordiske kommunene på en kvalitetssikret måte beregnes prosjektet fra Sosialdirektoratets årlige kartlegging E-hälsa og välfärdsteknik i kommunene. De første resultatene er planlagt å kunne rapporteres våren 2022. Intensjonen er å gjennomføre oppfølging også for årene 2022–2024.
Fire tjenester
Kvantitativ oppfølging av de nordiske kommunenes implementeringstakt omfatter følgende fire tjenester:
- Digitale trygghetsalarmer – digital trygghetsalarm for aktiv alarmfunksjon der bruker aktiverer alarmen ved behov.
- Lokaliseringsteknologi/sporing – omfatter alle typer så vel aktive som passive mobile alarmer med for eksempel GPS-funksjon og aktive alarmer med oppringningsfunksjon
- Medisindispensere – programmerbar legemiddeldispenser som påminner pasienten når det er på tide å ta medisinen, fordeler medisinen og signaliserer til pleieren om det forekommer avvik.
- Digitalt tilsyn – digitalt passivt tilsyn, det vil si bare tilsynsbesøk, for eksempel nattilsyn via kamera eller passive alarmer via sensorer.
Bortsett fra nasjonale sammenligninger med fokus på de fire tjenestene skal prosjektet utvikle nøkkeltall som gjør at man kan sammenligne spredning og variasjon mellom kommuner innen de enkelte nordiske landene. Prosjektet vil foreta en avgrensning til ordinær bolig – helsetjenester- og omsorgsbolig og sykehjem inngår ikke.