Søvnproblemer øker blant unge i Norden – Norge er unntaket

I studien defineres søvnproblemer som problemer med å sove oftere enn én gang i uken. Forskerne tror at andelen unge med søvnproblemer faktisk kan være større, fordi de som svarer på spørsmål om søvnproblemer, ofte undervurderer problemene sine.

– Det er urovekkende at søvnproblemer blant unge ser ut til å øke i de fleste nordiske land, med tanke på sammenhengen mellom søvnproblemer og hjernens utvikling. Søvn er en viktig faktor for unges fysiske og psykiske helse, konstaterer Charli Eriksson, en av forskerne og professor emeritus ved Stockholms universitet.

– Siden det er mulig å løse søvnproblemer med ulike metoder, har foreldre, skoler, beslutningstakere og helsepersonell imidlertid gode muligheter til å iverksette tiltak. Det handler blant annet om å hjelpe unge med å få ro rundt seg når de skal legge seg. Det betyr at de må unngå data- og mobilbruk en god stund før leggetid. Vanskelige følelser bør unngås. Alkohol og rusmidler kan påvirke søvnkvaliteten negativt. Å være fysisk sliten gjør det lettere å sovne. Det finnes særskilte programmer, men disse må gjennomføres kontinuerlig for å ha en forebyggende effekt. Kanskje bør søvn inngå i skolens læreplan, sier Charli Eriksson.

I videre studier analyserer forskerne faktorer som kan påvirke utvikling av søvnproblemer blant skoleungdom i Norden.

– Det er mye som tyder på at lang skjermtid og lite fysisk aktivitet hos unge bidrar til søvnproblemer. På hvilket tidspunkt skoledagen starter, kan også påvirke søvnvanene. Snur man døgnet hver helg, omtrent som på en flytur over Atlanteren, påvirker det søvnen. En senere start på skoledagen har vært diskutert, men spørsmålet er hva sovemorgener vil innebære på sikt, påpeker Charli Eriksson.

Undersøkelsen er basert på WHO-samarbeidet Helsevaner blant skoleelever (Health Behaviour in School-aged Children – HBSC) mellom 2002 og 2014. HBSC-studien samler hvert fjerde år inn data om helse, velferd, helseproblemer og sosiale miljøer, og omfatter barn i alderen 11, 13 og 15 år.

Positiv psykisk helse hos skoleelever

Temaet for den siste utgaven av tidsskriftet Nordisk välfärdsforskning – Nordic Welfare Research er positiv psykisk helse hos skoleelever i Norden, der vi også fokuserer på følgende:

• Forekomsten av høy livstilfredshet blant ungdom har gått ned i de fleste nordiske land.
• Stadig flere unge oppgir at det er lett å snakke med mor eller far, eller begge. Utviklingen har vært særlig positiv når det gjelder kommunikasjonen med far.
• Ungdommer på Island og i Finland opplever oftere enn andre nordiske ungdommer skolearbeidet som stressende.

Tidsskriftet kan leses gratis på nett:
Nordisk välfärdsforskning – Nordic Welfare Research 2/2019