Slik kan integreringen i Norden bli bedre

– Det er helt sentralt at flyktninger får raskt og tidlig oppfølging, både når det gjelder språkopplæring, skolegang og psykososial støtte. Om de i tillegg omgås jevnaldrende i majoritetsbefolkningen, har de et mye bedre utgangspunkt for et vellykket livsløp både når det gjelder utdanning, karriere og personlig velferd, sier professor Allan Krasnik.

Krasnik har stått i spissen for forskingsprosjektet Coming of Age in Exile (CAGE). I fem år har han ledet et tyvetalls forskere i arbeidet med å kartlegge og sammenligne den helsemessige og sosioøkonomiske statusen til unge flyktninger i Danmark, Finland, Norge og Sverige.

Ifølge Krasnik og hans kollega Signe Smith Jervelund, begge tilknyttet Københavns Universitet, hadde flyktninger som kom til Norden som barn både lavere utdanningsprestasjoner og dårligere jobber enn barn i majoritetsbefolkningen. Dette gjelder innvandrere i alle de fire landene, men med store variasjoner innvandrerne imellom.

I tillegg avdekket forskningen at skoler og lærere hadde varierende, og noen ganger utilstrekkelig, kunnskap og kompetanse til å støtte unge flyktningelever.

Tiltak for å styrke integreringen

På bakgrunn av funnene fra forskningsprosjektet foreslår forskerne følgende tiltak:

1. Start tidlig med undervisning i nordisk språk, kvalitetsundervisning og kontakt med jevnaldrende i befolkningen, supplert med mental støtte
2. Ha en inkluderende tilnærming ved mottak av nyankomne som tar hensyn til:

• behov for mental støtte ved ankomst, og introduksjon til helsetjenesten og pågående psykososial støtte, spesielt for enslige mindreårige flyktninger
• behov for å arbeid med inkludering i skolen – språk, samhandling med jevnaldrende i befolkningen generelt
• å sikre gjennomføring av videregående opplæring blant flyktninger som kommer som tenåringer
• introduksjon til den nordiske arbeidsmarkedskulturen, igjen med fokus på at unge flyktninger tilegner seg nordiske språkkunnskaper (som er viktige for tilknytningen til arbeidsmarkedet)

3. Forbedre mangfoldskompetansen blant fagfolk i de nordiske velferdsinstitusjonene (skolelærere, sosialarbeidere, helsepersonell, etc. i skoler, helsevesen, kommuner) – erfaring hjelper, men det kreves systematisk opplæring av fagpersoner.

På hvilken måte vil disse tiltakene bidra til å fremme integreringen i Norden?

– Våre hypoteser er at utdanningsnivået kan økes i denne gruppen, og dermed øke tilknytningen til arbeidsmarkedet og den generell integreringen. Det vil gi bedre trivsel blant unge flyktninger, noe som vil redusere ulikhet i helse og velferd i Norden, sier Jervelund.

Restriktiv asylpolitikk med negative konsekvenser

Migrasjonspolitikken i Norden varierer fra land til land. Tradisjonelt har Sverige hatt den mest liberale, mens Danmark har ført en mye mer restriktiv innvandrings- og inkluderingspolitikk. Forskerne har også sett på om dette har konsekvenser for hvordan unge flyktninger klarer seg i de ulike landene.

De fant at flyktninger i Danmark, det nordiske landet med den mest restriktive innvandringspolitikken, hadde lavere score på nesten alle utdannings-, arbeidsmarkeds- og helseindikatorer. Dette gjaldt både når de sammenlignet med den innfødte befolkningen og lignende grupper av flyktninger i Finland, Norge og Sverige.

– Dette ser ut til å antyde at en innvandringspolitikk som har til hensikt å sende signaler til potensielle asylsøkere utenfor landet også har en pris for flyktninger som allerede har bosatt seg, sier Jervelund.

På hvilken måte?

– Danmark har etablert et ganske strengt og adskilt asylsystem der du må bo på et asylsenter med begrenset tilgang til personvern og hvor du mottar mat i en kantine og ikke kan bestemme hva du vil spise eller gi barna dine å spise. Danmark har også et begrenset skoletilbud utover grunnskolen, og det er vanskelig å få asyl og senere permanent oppholdstillatelse. Vi mener dette kan delvis være forklaringen på at de som får asyl i Danmark har lavere status innen arbeid, utdanning og helse, sammenlignet med de som møter et asylsystem med en mer inkluderende politikk for asylsøkere ved ankomst, slik som Sverige.

Nordisk velferdsmodell for flyktninger

De nordiske landene har en rekke felles kjennetegn på velferdsområdet. Dette er ofte omtalt som «den nordiske velferdsmodellen». Vil du si at det finnes en felles velferdsmodell også for unge flyktninger, uavhengig av hvilket land de bor i?

– Alle de fire landene har omfattende mottakssystemer for barn som søker asyl, og flyktningbarn og ungdom får formelt tilgang til utdanning, arbeidsmarkedet og helse på linje med innbyggerne. Et betydelig velferdssystem er på plass for å hjelpe flyktningbarn og ungdom til å komme i kontakt med sine flertall i alle fire land, men de ganske desentraliserte nordiske velferdsstrukturene kan etterlate mange vedtak til lokale myndigheter. De siste årene har sysselsettingen i arbeidslivet blitt mer dominerende i alle fire land, i den forstand at arbeid sees som en nøkkel til integrering og en obligatorisk betingelse for langtidsopphold, sier Allan Krasnik.

Fakta: CAGE-prosjektet

CAGE-prosjektet er unikt i nordisk sammenheng. Forskere fra fire nordiske land – Danmark, Finland, Norge og Sverige – og ulike fagdisipliner er kommet sammen for å forske på helse, utdanning og arbeidsliv i en felles tilnærming.

Nordiske data for helse, utdanning og arbeidsmarkedet har vært et helt sentralt for arbeidet i CAGE. Dette er data som er hentet ut fra offentlige registre. I tillegg har politiske analyser og kvalitative studier gitt ytterligere innsikt i sentrale mekanismer bak de kvantitative resultatene.