Røykere negative til nye forslag om tobakkskontroll

Tobak

Publicerad 10 okt 2016

Norge har en visjon om et tobakksfritt samfunn. For å kunne nå dette målet, har nye tiltak blitt foreslått både fra myndighetenes side og fra frivillige organisasjoner, men mange av forslagene blir møtt med motstand fra røykernes side. Man vil i større grad være avhengig av forståelse og støtte av røykerne når det gjelder røykeforbud i det offentlige rom, skriver Marianne Lund.

Forslagene til nye reguleringer kan deles inn i to hovedgrupper: reguleringer knyttet til salg av sigaretter og regulering av selve røykeatferden. Eksempler på forslag om salgsbegrensninger av sigaretter er blant annet å fjerne muligheten til å handle sigaretter på taxfree ved innreise til Norge og redusere antall utsalgssteder for sigaretter. I tillegg ble det foreslått å øke avgiftene, heve aldersgrensen fra 18 til 20 år for kjøp av sigaretter, samt forslaget om å innføre nøytrale sigarettpakker.

 

Forslagene om å forby røyking i parker og på uteserveringer ble også møtt med stor motstand fra røykernes side, ca. 80% var svært negative til dette

 

Forslagene som omhandlet regulering av selve røykeatferden innebar røykeforbud på holdeplasser for buss, tog og taxi, i parker, ved inngangspartier til arbeidsplasser, ved utendørsserveringer, og i bil hvor barn er tilstede.

Restriksjoner på salg av sigaretter

Av forslagene som omhandlet regulering av salg av sigaretter, var dagligrøykerne mest negative til å fjerne taxfreesalg av sigaretter og å forby salg av sigaretter fra kiosker og bensinstasjoner. Over 80% av røykerne var svært negative til disse forslagene. Motstanden var minst for forslaget om å heve aldersgrensen fra 18 til 20 år, her var det 44% som var svært negative.

Restriksjoner på røyking i det offentlige rom

Forslagene om å forby røyking i parker og på uteserveringer ble også møtt med stor motstand fra røykernes side, ca. 80% var svært negative til dette. Her var forskjellen mellom røykere og ikke-røykere stor, hvor 12% av ikke-røykere var svært negative. Andelen røykere som var svært negative til forslaget om røykeforbud på holdeplasser for buss, tog og taxi var lavere, dvs. 40%.

Røykerne var imidlertid positive til et forbud mot røyking i bil med barn.

Legitimitet

Blir tiltakene som ønskes innført på tobakksområdet oppfattet som legitime? Den sterke, negative innvirkningen sigarettrøyking har for helsen støtter langt på vei en sterk regulering på tobakksområdet. Det finnes tungtveiende grunner for å regulere røyking innendørs, basert på god dokumentasjon om helserisiko ved passiv røyking. Dette argumentet vil også gjelde for uteserveringer som er innebygd slik at de nærmest er å regne som et innendørs lokale.

 

Sosial denormalisering vil her si å fremme røykfrihet som det normale, og røyking som uakseptabel atferd gjennom å redusere synlighet av røyking i det offentlige rom

 

Et røykeforbud i det offentlige rom utover dette vil derimot være fundert i sosial denormalisering av røyking. Sosial denormalisering vil her si å fremme røykfrihet som det normale, og røyking som uakseptabel atferd gjennom å redusere synlighet av røyking i det offentlige rom. Det er på dette området at interessekonflikten mellom røykere og ikke-røykere blir særlig synlige.

Restriksjoner på røyking i det offentlige rom, som f.eks. i parker og ved holdeplasser for transportmidler, vil være mer avhengig av forståelse og legitimitet fra røykernes side for at en slik lovendring skal bli vellykket. Røykere viser en mindre motstand mot et røykeforbud på bussholdeplasser enn hva som gjelder for parker og uteserveringer. Her kan de se ut som om røykere er villige til å tilpasse seg de sosiale normene om røykfrihet.

Stigmatisering av røykere?

I tobakkslitteraturen diskuteres det etiske aspektet knyttet til en streng tobakkspolitikk, og potensiell stigmatisering av røykere som etter hvert fremstår som en mer og mer marginalisert gruppe. I lys av denne diskusjonen kan det tenkes at mer strukturelle tiltak knyttet til salgsbegrensninger fremstår som mindre stigmatiserende sammenlignet med en økt regulering av røyking utendørs, i det offentlige rom.

Marianne Lund
Folkehelseinstituttet

Publisert 10.10.2016

 

 

FacebookXLinkedInEmailPrint