Doping – middel for helse og rus

Dopning

Publicerad 12 aug 2013

Studier tyder på att doping är betydligt vanligare bland personer som missbrukar andra rusmedel, men dess funktion kan variera från person till person. Heid Nøkleby skriver om doping som ett sätt att omforma den tidigare missbrukshärjade kroppen och som ett sätt uppnå amfetaminliknande effekter.

I dette nummeret av NAD (4/2013) har jeg en artikkel om bruk av dopingmidler og symptomer på spiseforstyrrelser blant menn og kvinner innlagt i rusbehandling. En tredjedel av kvinnene rapporterer nåværende symptomer på spiseforstyrrelser; det samme rapporterer hver 13. mann. Dette er symptomer på linje med det pasienter i behandling for spiseforstyrrelser angir. Men også annen type kroppsproblematikk er utbredt i dette utvalget rusavhengige i behandling: Fire av ti menn oppgir å ha brukt dopingmidler, to av ti kvinner. En fjerdedel av dopingbrukerne har brukt siste år, også innenfor behandlingskonteksten. Til sammenligning viser nordiske studier at i befolkningen generelt oppgir rundt 1 prosent menn og 0.5 prosent kvinner dopingbruk i løpet av livet; blant unge noen flere (2–3 prosent gutter og ca 1 prosent jenter). Det ser med andre ord ut til å være en sterkt forhøyet andel blant rusavhengige som bruker eller har brukt dopingmidler, særlig anabole androgene steroider. Hvordan kan vi forstå dette?

Viktige inngangsporter til bruk av anabole steroider og andre dopingmidler for gruppen rusavhengige er rusmiljøer og rusbehandlingsinstitusjoner. Dette peker i to retninger, dopingbruk som rusmiddel og dopingbruk som «helsemiddel» – en quick fix for å skape en sterk kropp.

Doping som rusmiddel. Egne og andres studier viser ruspotensialet ved dopingmidler – særlig anabole steroider. I kvalitative intervjuer rapporteres amfetaminlignende effekter, særlig ved injisering: økt selvtillit, klarhet i hodet, en følelse av kontroll, og storhetstanker. Anabole steroider regnes vanligvis ikke som et psykoaktivt stoff, men særlig den injiserte, konsentrerte mengden ser ut til å kunne ha psykoaktive funksjoner og gi abstinens. Flere forskere åpner for å vurdere utbredt bruk av anabole steroider som en avhengighet på linje med andre, illegale rusmidler.

Doping som helsemiddel. Omfattende styrketrening og bruk av dopingmidler kan gi en kropp som fremstår ganske annerledes enn den tidligere rusmedtatte kroppen. Den «nye» kroppen blir et symbol på et nytt liv, rusfrihet, sunnhet, helse, styrke – både muskulært og mentalt. Det ytre blir et symbol på det indre. Den symbolske kroppen får betydning både for selvbildet, for signifikante andre og for samfunnet rundt. Slik kan bruk av et nytt «rusmiddel» ses som en vei ut av ruslivet. Men bordet kan fange og nye problemer oppstå. Samtidig vil det sterke fokuset på ytre fremtoning og en sunn kropp vil kunne begrense oppmerksomheten mot den indre forandringen som er nødvendig for å leve et liv med mindre rus.

På denne bakgrunnen bør vi, både i forskning og behandling, være mer opptatt av underliggende mekanismer for bruk av dopingmidler. Hvilke funksjoner har dopingbruken, for den enkelte og for større grupper? Vi bør også tåle å være mer kritiske til kulturens forventinger til menns kropper. Det kan lønne seg på lengre sikt.

 

Heid Nøkleby, forskare vid Tyrilistiftelsen i Oslo och vid Forskningsprogrammet for barn og unges kompetanseutvikling (BUK) vid Høgskolen i Lillehammer.

 

Läs fler artiklar om Kroppen, kvinnan och mannen:

 

 

FacebookXLinkedInEmailPrint