Hvorfor synker ikke antall overdosedødsfall i Norge?

Narkotika

Ellen J. Amundsen, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet
Publisert 11 okt 2023

I Norge steg antall overdosedødsfall som skyldes narkotikabruk fra 1970-tallet til 2001, deretter sank det med en tredel til 2005. Siden har det vært ca. 280 døde årlig. Hvorfor har ikke tallene sunket ytterligere de siste årene, når myndigheter og helsetjeneste har satt i gang en rekke tiltak for å bedre situasjonen for personer som er i faresonen for overdosedød?

Overdosedødsfall kan skyldes illegale narkotiske stoffer eller vanedannende legemidler (opioider) som benyttes legalt eller illegalt. I studier publisert i NAD og Addiction  finner vi fire hovedgrunner til at overdosedødsfallene ikke sank:

  1. Norges forebyggende tiltak har antakelig bidratt til at dødsfallene ikke økte slik som i flere andre land, men de sank heller ikke.
  2. Forskningsbaserte tiltak betyr ikke at alle som er med på slike tiltak slutter å bruke narkotika på en risikofylt måte. Effektive tiltak kan hjelpe en del personer, men ikke alle.
  3. Antallet som dør vil være en kombinasjon av antall med risikofylt narkotikabruk/legemiddelbruk og hvor stor faren er for å dø. Begge forhold kan endre seg over tid: Nye grupper får et risikofylt forbruk og/eller personer i fare er aldrende. Nye stoffer kan gi høyere risiko for død.
  4. Nye grupper med risikofylt narkotikabruk/legemiddelforbruk nås ikke av de etablerte tiltakene. Nye tiltak må utvikles.

Tiltak mot overdosedød

Nedgangen fra 2001 til 2005 skyldes trolig utvidelsen av legemiddelassistert rehabilitering (LAR) fra 1998. LAR har redusert dødeligheten i Norge. Men hvorfor stoppet det opp fra 2005? Andre tiltak som var satt i verk før 2010 var sprøyteutdeling i noen kommuner og sprøyterom i Oslo.  I en stortingsmelding fra 2011-2012 ble det satt som mål å forebygge overdoser. I tillegg til de nevnte tiltakene, ble det også startet et prosjekt med utdeling av naloxone nesespray til narkotikabrukere. På samme tid ble det etablert sikkerhetstiltak for personer som ble utskrevet fra rusbehandling og løslatt fra fengsel, og etablert et forebyggingsnettverk i de hardest rammede kommunene. Et annet tiltak var Switch-kampanjen som promoterer overgang fra injisering til mindre risikofylt inntak (som røyking av heroin) og det ble formulert et ønske om tryggere forskrivningspraksis av vanedannende legemidler (opioider).  I tillegg ble det gitt generelle råd til brukere av narkotika og andre om hvordan faren for overdosedød kan reduseres. I 2019 ble en ny og utvidet strategi etablert. Switch-kampanjen har dessverre ikke fungert så bra. Dessuten har ønsket om tryggere forskrivningspraksis av vanedannende legemidler (opioider) ennå ikke blitt fulgt opp med konkrete tiltak. Mange med rusproblemer behandles i spesialisthelsetjenesten, og kommuner og frivillige organisasjoner er aktive med lavterskeltiltak. En gjennomgang av litteratur har vist at tiltak overfor enkeltpersoner er mye mer effektive hvis de blir satt i verk som del av en større forebyggingspakke.

Grupper i faresonen for overdosedød

For at tiltakene skal ha effekt må de være relevante for personer som er i faresonen for overdosedød. Tiltakene nevnt over er i hovedsak utviklet for å bedre livssituasjonen for den marginaliserte gatepopulasjonen som ofte har hatt dårlige boforhold, dårlig økonomi og dårlig helsetilstand. Mange har fått en forbedret situasjon gjennom tiltakene, men de er en aldrende gruppe som kan ha store helseproblemer. Dette bidrar til at risikoen for overdosedød øker. Reduksjon i injisering av stoffer vil redusere risikoen for overdoser og overdosedød, men Switch kampanjen har altså ikke fungert som ønsket hittil.

Før 2016 var heroin den vanligste underliggende årsak til overdosedød. Senere har legemidler med opioider vært vanligste årsak.  En studie viser at de som døde av heroin skilte seg noe fra de som døde av legemidler med opioider. Andelen kvinner som døde av opioider var høyere enn andelen kvinner som døde av heroin. Det samme gjaldt personer over 50 år, personer med uførepensjon og med høyere gjennomsnittsinntekt. Også blant personer med ryggproblemer, ulykker og skader var det en større andel som døde av opioider. De som døde av heroin ble hyppigere funnet i det offentlige rom, bodde i urbane strøk, hadde nylig vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten eller blitt anklaget for lovbrudd og hadde en rusdiagnose.

Hva nå?

I Norge har vi de siste årene fått en enda mer sammensatt gruppe av mennesker med farefylt bruk av narkotika eller legemidler med opioider. Forebyggingstiltak som har vist effekt overfor undergrupper bør fortsette og nye tiltak må utvikles og tilpasses behovene.  Nye studier av personer med fare for overdosedød bør omfatte flere undergrupper, beskrive deres situasjon og oppfølging med hensyn til tiltak og død/overdosedød.

 

Artikkelen er skrevet av Ellen J. Amundsen, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet

på vegne av PopNAD

FacebookXLinkedInEmailPrint