Hurtig teknologisk utvikling har ført med seg nye muligheter for kommunikasjon og varehandel på tvers av landegrenser. Dette har også satt sine spor i trendene for narkotikaomsetning. Som en konsekvens har det i løpet av de siste årene vært en enorm vekst i internettmarkedet for nye syntetiske stoffer. Markedsføringen og distribusjonen av såkalte «legal highs» viser hvordan globalisering og innovasjon i narkotikamarkedet byr på hittil ukjente problemstillinger i arbeidet med å avdekke og kontrollere tilgangen på nye narkotiske stoffer.
Markedet for «legal highs» har trolig eksistert siden 2004 og selve begrepet viser til en bred kategori av delvis uregulerte psykoaktive produkter, markedsført via internett som lovlige alternativer til etablerte og velkjente narkotiske stoffer. De internettbaserte tilbyderne er raskt ute med å tilpasse seg endringer i lovverket ved å tilby nye preparater som ikke er underlagt tradisjonell narkotikalovgivning.
Som en konsekvens er det i dag en lang rekke nye rusmidler som er tilgjengelig på internett. Syntetiske cannabinoider utgjør det mest synlige problemet. Produktene i denne kategorien har i lang tid blitt markedsført som lovlige substitutter til cannabis, men de selges i stadig økende grad i ren pulverform. Dosering er liten og måles i milligram, noe som eksemplifiserer styrkegraden ved disse produktene.
|
Informasjon og misinformasjon om rusmiddelbruk spres derfor ikke lenger utelukkende fysisk gjennom muntlig tale i rusmiljø, men gjøres tilgjengelig for alle som befinner seg på internettI takt med den enorme tilstrømningen av nye stoffer har det også oppstått en rekke brukerstyrte nettsider hvor det diskuteres og utveksles erfaringer ved bruk og omsetning av nye narkotiske stoffer. Som spredningsagenter for nye rustrender kan disse sidene ha et stort potensiale, og særlig blant unge mennesker med lite rusrelatert erfaring. Informasjonen som ligger tilgjengelig på nettet formidles raskt og fungerer ikke bare som en markedsføring for etablerte produkter, men bidrar også til å skape en bevissthet rundt nye preparater som tilbys på markedet. Informasjon og misinformasjon om rusmiddelbruk spres derfor ikke lenger utelukkende fysisk gjennom muntlig tale i rusmiljø, men gjøres tilgjengelig for alle som befinner seg på internett.
Utviklingen med et internettmarked for rusmidler gjør også arbeidet med å kontrollere tilgangen på narkotiske stoffer vanskelig. Eksempelvis førte statens legemiddelverk opp åtte syntetiske cannabinoider på den norske narkotikalisten i desember 2011, men foreløpige beslagstall i 2012 viser at dette på ingen måte har endret tilførselen. Tilbyderne utvikler nye stoff de kan selge på markedet og fenomenet vokser i takt med den økende rusrelaterte informasjonsmengden som befinner seg på nettet. Fraværet av et fysisk rusmiljø gjør også arbeidet vanskelig for politi og helsevesenet. Handel og kommunikasjon mellom brukere foregår i stor grad gjennom virtuelle nettverk på tvers av landegrenser, og viser derfor til et nytt og moderne fenomen innenfor narkotikaomsetningen, der nasjonal lovgivning ikke har det samme nedslagsfeltet.
Som et svar på det voksende markedet for nye psykoaktive stoffer, utreder det norske legemiddelverket i disse dager en forskriftsendring som vil gjøre det mulig å føre opp grupper av beslektede stoffer i tillegg til enkeltstoffer, såkalt «generic scheduling». Den gjør at narkotikalisten kan omfatte flere av de mange nye stoffene som kommer på markedet, og på den måten være i forkant av utviklingen. Hvorvidt dette vil ha en effekt på et innovativt narkotikamarked i stadig endring, er ennå for tidlig å si.
Ola Røed Bilgrei
