Temanettverk på demensområdet

Temanettverka samlar forskarar, praktikarar med lang og brei erfaring og andre ekspertar. Formålet er å styrke kunnskapsutviklinga og erfaringsutvekslinga, og bidra til ein likestilt demensomsorg for alle, uavhengig av bakgrunn eller livssituasjon.

Demens og etniske minoritetar 

Det er behov for mer forskning om demens og etnisk minoritetsbakgrunn i Norden. Personer med en ikke-nordisk bakgrunn har trolig like stor risiko for å utvikle en demenssykdom som de som er født i Norden, men færre i denne gruppen mottar helse- og omsorgstjenester. Internasjonal forsking viser at etnisk og kulturell bakgrunn spiller en stor rolle for hvilke velferdstjenester en person etterspør. Synet på demens og symptomene som oppstår, tolkes på ulike måter rundt om i verden. Helse- og omsorgstenester på morsmålet kan vere svært viktig, sjølv om personen det gjeld har budd lenge i eit anna land. Samstundes er ikkje forskinga eintydig. Kontinuitet i personalsituasjonen kan for mange vere viktigare enn å bu på ein sjukeheim med ein spesiell kulturell profil. Språk- og kulturkompetanse er viktig for å gje målgruppa personsentrerte helse- og omsorgstenester. Utdanning og opplæring av personale med minoritetsbakgrunn er eit anna tema som nettverket arbeider med.

I de skandinaviske landene er det utviklet forskjellige verktøy innen området. Nationalt videnscenter for demens i Danmark har publisert faktablad om demens på forskjellige språk. Aldring og helse i Noreg har samlet informasjon og aktuelle verktøy på sin hjemmeside.

Nettverket arbeider for at eldre voksne fra etniske minoriteter med demenssykdom og deres pårørende skal få tilpassede pleie- og omsorgstjenester av god kvalitet. Nettverket har møte ein til to gonger årleg, og arbeider med erfaringsutveksling, samarbeid og kunnskapsdeling. Flere av medlemmene samarbeider i forskningsprosjekter og har publisert vitenskapelige artikler sammen.

Temanettverket for demens og etniske minoritetar vart oppretta i 2012, og samlar kring 30 nordiske forskarar og andre frå ulike relevante profesjonar.

Demens og urfolk

Forsking frå land som Canada, USA og Australia tyder på at urfolk i ulike delar av verda er langt meir utsette for demenssjukdomar enn andre innbyggjarar i landa der dei bur. Den overordnede kunnskapen om hvordan samer og inuitter med demens har det er svært begrenset. Dette trenger vi økt kunnskap om for å kunne utvikle helse- og omsorgstjenester der språk og kulturell bakgrunn ivaretas.

Temanettverket for demens og urfolk skal samle, utveksle og spre erfaringer og kunnskap om utredning og behandling av samer eller inuitter med demens i Norden.

Temanettverket for demens og urfolk ble etablert 2019. Deltakerne er forskere og praktikere innen helse- og omsorgsyrker fra Finland, Norge, Sverige og Grønland.

Bryter taushetskultur om helse hos Nordens urfolk

Mer informasjon

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse i Norge har en temasida med informasjonsmateriale, filmer og digitale verktøy om demens med samisk språk- og kulturperspektiv.

Rabasvuohta demeanssa birra – Åpenhet om demens er en informasjonsfilm om demens på nordsamisk. Den er tekstet til svensk, finsk og norsk.

På Grønland pågår prosjektet Arktisk aldring for å øke kunnskapen om eldres levekår. I et annet forskningsprosjekt som pågår på Grønland, utvikler man verktøy for å undersøke demens.

Demens og intellektuell funksjonsnedsetting

Personar med intellektuell funksjonsnedsetting i Norden lever stadig lengre. Dei første symptoma på demens hos personar med intellektuell funksjonsnedsetting kjem ofte allereie i femtiårsalderen, men kan vere vanskelege å oppdage. Symptom som kjem seinare i sjukdomsforløpet hos andre kan vere eit tidleg teikn på demens hos personar med intellektuell funksjonsnedsetting. For personale og andre kan det bli ei stor forandring når ein person på same bustad eller arbeidsplass får ein demenssjukdom. Ikkje berre aktivitetane, men også dialog og samarbeid må tilpassast dei nye føresetnadene personen har. Rammene for samspel med andre må endrast over tid. Dette er nye utfordringar for norske kommunar.

Formålet med temanettverket for demens og intellektuell funksjonsnedsetting er å etablere stabile nettverk mellom nordiske kompetansemiljø og å systematisere erfaringsutvekslinga kring utgreiing, diagnostisering, helse- og omsorgstenester for personar med demens og intellektuell funksjonsnedsetting.

Nasjonalt kompetansesenter for Aldring og helse i Norge, Nordens velferdssenter og Sametinget i Norge har laget nettsiden Lettlest om demens. Den er tilgjengelig på fem nordiske språk, engelsk, lule-, nord- og sørsamisk. I Sverige har Svenskt Demenscentrum og Riksförbundet FUB laget to nettkurs under fellesnavnet Åldern har sin rätt – om att åldras med intellektuell funktionsnedsättning, ett for personer med intellektuell funksjonsnedsettelse og ett for personer som jobber med målgruppa. Også pårørende kan ha nytte av nettkursene.

I Norge har Aldring og helse utviklet flere opplæringsprogrammer om alderdom og demens hos personer med psykisk funksjonshemming. Kursene henvender seg til personell innen bofellesskap, daglige virksomheter, spesialister og pårørende. I Sosialdirektoratet i Danmark har man en temaside med informasjon om demens og psykisk funksjonshemming.

Temanettverket for demens og intellektuell funksjonsnedsetting vart etablert i 2015. Deltakarane representerer nasjonale ekspertinstitusjonar, forskings- og praktikarmiljø i alle dei nordiske landa.