Temanettverk på demensområdet

Det finst målgrupper som er små i dei nordiske landa kvar for seg. Nordens velferdssenter koordinerer tre ulike temanettverk på demensområdet for desse gruppene. Det dreier seg om etniske minoritetar, urfolk og personar med intellektuell funksjonsnedsetting.

Temanettverka samlar forskarar, praktikarar med lang og brei erfaring og andre ekspertar. Formålet er å styrke kunnskapsutviklinga og erfaringsutvekslinga, og bidra til ein likestilt demensomsorg for alle, uavhengig av bakgrunn eller livssituasjon.

Demens og etniske minoritetar 

Vi treng meir forsking om demens og personar med etnisk minoritetsbakgrunn i Norden. Utanlandsfødde har truleg like stor risiko for å utvikle ein demenssjukdom som personar fødde i Norden, men det er færre i denne gruppa som oppsøker helse- og omsorgstenester. Internasjonal forsking visar at kulturell bakgrunn spelar stor rolle for kva slags velferdstenester ein person etterspør. Synet på demens er forskjellig og demenssymptom blir tolka ulikt i ulike kulturar. Helse- og omsorgstenester på morsmålet kan vere svært viktig, sjølv om personen det gjeld har budd lenge i eit anna land. Samstundes er ikkje forskinga eintydig. Kontinuitet i personalsituasjonen kan for mange vere viktigare enn å bu på ein sjukeheim med ein spesiell kulturell profil. Språk- og kulturkompetanse er viktig for å gje målgruppa personsentrerte helse- og omsorgstenester. Utdanning og opplæring av personale med minoritetsbakgrunn er eit anna tema som nettverket arbeider med.

I de skandinaviske landene er det utviklet forskjellige verktøy innen området. Nationalt videnscenter for demens i Danmark har publisert faktablad om demens på forskjellige språk. Aldring og helse i Noreg har samlet informasjon og aktuelle verktøy på sin hjemmeside. Region Skåne i Sverige har utviklet ettkurs om demens på mange forskjellige språk.

Nettverket jobbar for at eldre innvandrarar med demens og deira pårørande skal få tilpassa helse- og omsorgstenester av god kvalitet. Nettverket har møte ein til to gonger årleg, og arbeider med erfaringsutveksling, samarbeid og kunnskapsdeling. Flere av medlemmene samarbeider i forskningsprosjekter og har publisert vitenskapelige artikler sammen.

Temanettverket for demens og etniske minoritetar vart oppretta i 2012, og samlar kring 30 nordiske forskarar og andre frå ulike relevante profesjonar.

Demens og urfolk

Forsking frå land som Canada, USA og Australia tyder på at urfolk i ulike delar av verda er langt meir utsette for demenssjukdomar enn andre innbyggjarar i landa der dei bur. Det finst praktisk talt ikkje samla forsking eller kunnskap om situasjonen for samar og inuittar med demens i Norden.

Temanettverket for demens og urfolk skal samle, utveksle og spre erfaringer og kunnskap om utredning og behandling av samer eller inuitter med demens i Norden.

Temanettverket for demens og urfolk ble etablert 2019. Deltakerne er forskere og praktikere innen helse- og omsorgsyrker fra Finland, Norge, Sverige og Grønland.

Bryter taushetskultur om helse hos Nordens urfolk

Mer informasjon

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse i Norge har en temasida med informasjonsmateriale, filmer og digitale verktøy om demens med samisk språk- og kulturperspektiv.

Rabasvuohta demeanssa birra – Åpenhet om demens er en informasjonsfilm om demens på nordsamisk. Den er tekstet til svensk, finsk og norsk.

På Grønland pågår prosjektet Arktisk aldring for å øke kunnskapen om eldres levekår. I et annet forskningsprosjekt som pågår på Grønland, utvikler man verktøy for å undersøke demens.

Demens og intellektuell funksjonsnedsetting

Personar med intellektuell funksjonsnedsetting i Norden lever stadig lengre. Dei første symptoma på demens hos personar med intellektuell funksjonsnedsetting kjem ofte allereie i femtiårsalderen, men kan vere vanskelege å oppdage. Symptom som kjem seinare i sjukdomsforløpet hos andre kan vere eit tidleg teikn på demens hos personar med intellektuell funksjonsnedsetting. For personale og andre kan det bli ei stor forandring når ein person på same bustad eller arbeidsplass får ein demenssjukdom. Ikkje berre aktivitetane, men også dialog og samarbeid må tilpassast dei nye føresetnadene personen har. Rammene for samspel med andre må endrast over tid. Dette er nye utfordringar for norske kommunar.

Formålet med temanettverket for demens og intellektuell funksjonsnedsetting er å etablere stabile nettverk mellom nordiske kompetansemiljø og å systematisere erfaringsutvekslinga kring utgreiing, diagnostisering, helse- og omsorgstenester for personar med demens og intellektuell funksjonsnedsetting.

Nasjonalt kompetansesenter for Aldring og helse i Norge, Nordens velferdssenter og Sametinget i Norge har laget nettsiden Hva er demens. Den er tilgjengelig på fem nordiske språk, engelsk, lule-, nord- og sørsamisk. I Sverige har Svenskt Demenscentrum og Riksförbundet FUB laget to nettkurs under fellesnavnet Åldern har sin rätt – om att åldras med intellektuell funktionsnedsättning, ett for personer med intellektuell funksjonsnedsettelse og ett for personer som jobber med målgruppa. Også pårørende kan ha nytte av nettkursene.

I Norge har Aldring og helse utviklet flere opplæringsprogrammer om alderdom og demens hos personer med psykisk funksjonshemming. Kursene henvender seg til personell innen bofellesskap, daglige virksomheter, spesialister og pårørende. I Sosialdirektoratet i Danmark har man en temaside med informasjon om demens og psykisk funksjonshemming.

Temanettverket for demens og intellektuell funksjonsnedsetting vart etablert i 2015. Deltakarane representerer nasjonale ekspertinstitusjonar, forskings- og praktikarmiljø i alle dei nordiske landa.