Islandske og finske ungdommer føler mest skolepress i Norden

Undersøkelsen er basert på WHO-samarbeidet Helsevaner blant skoleelever (Health Behaviour in School-aged Children – HBSC) mellom 2002 og 2014, og omfatter barn i alderen 11–15 år. Spørsmålet som ble stilt i studien, var: Hvor stresset blir du av skolearbeid? De som svarte «nokså» eller «veldig», ble kategorisert som at de opplevde skolestress.

I 2014 oppga nesten halvparten (49,9 prosent) av islandske ungdommer at de opplevde skolestress, og i Finland oppga 46,5 prosent av ungdommene det samme. I Danmark var det tilsvarende tallet 31,1 prosent, i Norge 31 prosent og i Sverige 28,1 prosent.

– Skolestress er forbundet med dårlig helse, usunn livsstil, dårlig forhold til skolen og svake skoleprestasjoner. Sammenhengen mellom skolens krav og skolestress er studert tidligere, men bildet er nyansert. I Sverige ble skoleprestasjonene svakere i samme periode som skolestresset minket, ifølge PISA-undersøkelsen mellom 2000 og 2012. Men ifølge PISA-data fra 2015 ble skoleprestasjonene bedre mens skolestresset minket. I Finland hadde skoleelevene de beste skoleprestasjonene og det høyeste nivået av opplevd skolestress, forteller Petra Löfstedt, en av forskerne og utreder ved Folkhälsomyndigheten i Sverige.

Videre studier

I videre studier vil forskerne analysere faktorer som påvirker skolestress.

– HBSC gir unike muligheter til å analysere hva individ-, familie-, skole- og samfunnsnivå betyr for skoleungdoms utvikling og helse. Skoleelever har fått fortelle om sin situasjon hvert fjerde år siden midten av 1980-tallet. Dette er en gullgruve som kan gi nye perspektiver på problemstillingen. I dag deltar 49 land i samarbeidet om HBSC, sier Petra Löfstedt.

Positiv psykisk helse hos skoleelever

Temaet for den nye utgaven av tidsskriftet Nordisk välfärdsforskning – Nordic Welfare Research er positiv psykisk helse hos skoleelever i Norden, der vi blant annet også fokuserer på følgende:

• Forekomsten av høy livstilfredshet blant ungdom har gått ned i de fleste nordiske land.
• Stadig flere unge oppgir at det er lett å snakke med mor eller far, eller begge. Utviklingen har vært særlig positiv når det gjelder kommunikasjonen med far.
• Andelen unge med søvnproblemer øker i Norden – unntaket er Norge.

Tidsskriftet kan leses gratis på nett:
Nordisk välfärdsforskning – Nordic Welfare Research 2/2019