Nordisk program for samarbeid om funksjonshinderspørsmål

Fokusområde: Menneskerettigheter

FNs konvensjon om rettigheter for personer med funksjonsnedsettelse (UNCRPD) har til hensikt å fremme, beskytte og sikre at alle personer med funksjonsnedsettelse kan nyte godt av alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter, og å fremme respekten for disse personenes iboende verdi.

Alle land i Norden har ratifisert UNCRPD og implementerer konvensjonens prinsipper og normer. Det finnes mange felles utfordringer i nordiske land og lignende behov for mer og bedre kunnskap og gode eksempler på vellykket implementering. Aktiviteter innenfor fokusområdet menneskerettigheter støtter prosesser for implementering av UNCRPD og involverer også andre konvensjoner og arbeid med menneskerettigheter og funksjonshindre generelt.

I tillegg til aktivitetene innenfor fokusområdet bidrar også støtteordning for funksjonshinderorganisasjonenes nordiske samarbeid og døvblindvirksomheten som NVC er ansvarlig for, til å styrke arbeidet med menneskerettighetene. 

Den nordiske døvblindvirksomheten er basert på å kunne implementere UNCRPD for personer med kombinert syns- og hørselsnedsettelse, som er en sårbar og marginalisert gruppe i samfunnet. 

For å styrke barne- og ungdomsperspektivet i nordisk samarbeid om funksjonshinderspørsmål skal det årlig arrangeres et ekspertmøte med representanter fra interesseorganisasjoner for unge med funksjonsnedsettelse. 

Les mer i programmet: Menneskerettigheter

Fokusområde: Delaktighet

Å gjennom universelt utformede fysiske og digitale miljøer styrke inkludering, fremme likestilling og delaktighet samt motvirke diskriminering av personer med funksjonsnedsettelse i alle deler av det nordiske samfunnet gjennom strategisk integrering av funksjonshinderperspektivet i arbeidet for bærekraftig utvikling.

En bærekraftig utvikling av den nordiske velferdsmodellen bygger på at en så stor andel som mulig av den arbeidsdyktige befolkningen er sysselsatt. Arbeidslivet er en drivkraft i de nordiske velferdssamfunnene og har en sentral betydning for næringslivet og individet. En stor og kompetent arbeidsstyrke, gode arbeidsvilkår og godt arbeidsmiljø er avgjørende for å skape et grønt, konkurransedyktig og sosialt bærekraftig Norden. Dette fordrer en inkluderende utdannings- og arbeidsmarkedspolitikk. Det fordrer også informasjonstiltak og holdningsendrende arbeid blant arbeidsgivere, arbeidstakere og samfunnet som helhet for å skape bedre muligheter for at personer med funksjonsnedsettelse kan etablere seg på arbeidsmarkedet.

Rask digitalisering

Et mer universelt utformet samfunn og utvikling av og tilgang til ny teknologi som også inkluderer utdanningstiltak, muliggjør styrket inkludering av og økt selvstendighet hos personer med funksjonsnedsettelse. Aktiviteter som har til hensikt å øke tilgjengeligheten, bidrar til å inkludere utsatte grupper som f.eks. utenlandsfødte eller HBTQI-personer med funksjonsnedsettelse. De nordiske landenes samarbeid og aktiviteter innenfor dette fokusområdet bidrar til styrket inkludering på alle områder i livet, med spesielt fokus på utdannings- og arbeidsmarkedsområdet. 

Den raske digitaliseringen av samfunnet er både en mulighet og en trussel for personer med funksjonsnedsettelse. For å oppnå digital integrering må digitale løsninger utformes slik at de kan brukes av alle, og personer med funksjonsnedsettelse skal ha grunnleggende digital kompetanse. 

I programperioden vil det bli gjennomført aktiviteter som forbedrer kunnskapen og stimulerer samarbeid om statistikk, metoder, tiltak og prosjekter knyttet til arbeidsdeltakelse og funksjonshindre.

Les mer i programmet: Delaktighet

Fokusområde: Fri bevegelighet

Å rette oppmerksomhet mot og fjerne grensehindre for mobilitet mellom landene er et prioritert område i det nordiske samarbeidet. Også EU har særskilte satsinger for å fjerne hindre for personer med funksjonsnedsettelse. Aktiviteter på dette fokusområdet fremmer fri bevegelighet for personer som risikerer å bli rammet av grensehindre på grunn av ulike lover, regler og administrativ praksis i de nordiske landene.

En statusrapport om nordisk mobilitet og funksjonshindre utarbeides. Rapporten fokuserer på grensehindre på sosial- og arbeidsmarkedsområdet.

Utvekslingsprogrammet Nordplus tilbyr ekstra midler til dem som trenger særskilt støtte på grunn av funksjonsnedsettelse. I programperioden følger man opp hvor mange studenter med funksjonsnedsettelse som søker utveksling via Nordplus-programmet. Samarbeid om markedsføring av Nordplus-programmet via årlige møter for representantene for unge med funksjonsnedsettelse settes i gang.

Oppfølging og utvikling av nye digitale løsninger mot grensehindre

Inntil videre finnes det ingen gjensidig anerkjennelse av funksjonshinderstatus mellom EUs medlemsstater, noe som gjør det vanskelig for personer med funksjonsnedsettelse, ettersom deres nasjonale funksjonshinderkort kanskje ikke anerkjennes i andre medlemsstater.

EUs funksjonshinderkort (EU disability card) sikrer lik tilgang til ytelser på tvers av grensene for personer med funksjonshinder, primært på områdene kultur, fritid, idrett og transport.

Finland og Estland har siden 2016 vært med i en pilotgruppe for bruk av kortet. I EUs strategi for personer med funksjonsnedsettelse 2021–2030 er det inkludert et flaggskipsinitiativ om å gjøre EUs funksjonshinderkort tilgjengelig i alle medlemsland i 2023. I programperioden vil Finlands og Estlands erfaringer med kortet bli fulgt opp og plattformer for informasjonsutveksling om temaet organisert.

Nordisk elektronisk ID og personer med funksjonsnedsettelse

På nasjonalt nivå har de nordiske landene velfungerende elektroniske identifiseringssystemer.

I programperioden skal det utredes hvilke tjenester for personer med funksjonsnedsettelse som kan knyttes til de nasjonale elektroniske ID-løsningene, og som kan brukes på tvers av grensene i Norden og Baltikum.

Les mer i programmet: Fri bevegelighet