Etterlatte ved narkotikarelatert død gir råd til politikerne

I artikkelen Advice to policy-makers for improving services to drug death bereaved har vi analysert 83 åpne svar som gir råd til politikere om oppfølging etter død. Foreldre og søsken utgjør to tredjedeler av de som har svart. Resten av utvalget er etterlatte barn, partnere, andre familiemedlemmer og nære venner.

Psykososialt tilbud til de etterlatte

Svarene uttrykker klart et erfart hjelpebehov og at livet som pårørende til en rusavhengig og tiden etter død utgjør en totalitet av påkjenninger som hjelpetiltakene må ta hensyn til. Gjennom tematisk analyse fant vi fire hovedtema i de etterlatte sine råd med hensyn til hjelp i tiden etter død. De gir råd om etablering av et bredspektret tilbud til de etterlatte, og faste rutiner og systematikk for å gi tilbudene.

Videre er hovedbudskapene at et psykososialt tilbud skal etableres ut fra god og relevant kompetanse og med tydelig respekt både for den døde og de etterlatte. Ønsket innhold i den psykososiale hjelpen er krise- og sorgrelatert hjelp som rådgivning og informasjon, samt praktisk og økonomisk hjelp og tilbud om sorggrupper sammen med andre etterlatte etter narkotikarelatert død.

Opplevd usynliggjøring

En opplevelse av å ikke bli regnet med er et gjennomgangstema i svarene. Mange av hjelpetiltakene de etterlatte etterspør finnes allerede i kommuner og innenfor helsetjenesten. Det finnes veiledere for krisearbeid og det er kriseteam lokalt i kommunene. Svarene viser likevel at det ikke har vært systematikk i dette arbeidet, og det er tydelig at etterlatte etter narkotikarelatert død ikke har blitt tatt inn som gruppe i det etablerte tilbudet.

Svarene uttrykker at etterlatte opplever at narkotikadød ikke behandles likt med andre former for brå og uventet død, som for eksempel etter ulykker, selvmord og liknende. I Goffman sitt klassiske verk om stigma peker han på usynliggjøring, det å ikke bli regnet med (being discounted), som et kjennetegn ved en stigmatisert posisjon.

Inkludering og behov for mer kunnskap

Vi peker på bakgrunn av dette på to dimensjoner som er viktige for å sikre at etterlatte får innflytelse på samfunnets og politikkens håndtering av sakskomplekset som dreier seg om narkotikarelatert død. Disse er en organisatorisk og en kunnskapsmessig dimensjon. På organisatorisk plan ber de om å bli inkludert på lik linje med andre utsatte etterlatte for tilgang og rettigheter for psykososial hjelp i velferdstjenestene.

Den kunnskapsmessige dimensjonen vises gjennom svarene som angår respektfull og kompetent hjelp. Disse rådene viser til behovet for mer kunnskap om hva det betyr å leve nært med en narkotikaavhengig over mange år. Svarene forteller også om at etterlatte møter et ganske endimensjonalt bilde av den døde når årsaken er knyttet til narkotikabruk. Det er et åpenbart behov for å styrke kunnskapen om livssituasjonen for familiene til narkotikaavhengige både før og etter død.

Gjennom denne delstudien gir de etterlatte et viktig budskap om at både forskning og tjenesteutvikling må styrke sitt søkelys på at rusavhengighet og narkotikarelatert død påvirker den helsemessige og psykososiale situasjonen for familie og nettverk som helhet.

Les mer om prosjektet Etterlatte ved narkotikarelatert død