Politiveteraner vil ha slutt på forbudslinjen – også i politiet

Ikke alle som «er relevante» var på Arendalsuka, som er Norges svar på svenskenes Almedalsuken. Noen av oss hadde denne mandagen midt i august, tatt veien til Fritt Ords lokaler for å overvære debatten i regi av Forening Tryggere Ruspolitikk og NORMAL.

På scenen sto Neil Woods og Bård Dyrdal. Temaet var politiets rolle i narkotikapolitiske landskapet. Begge har tatt til orde for narkotikapolitisk reform; forbudslinjen er ødeleggende for individ, samfunn – og, ikke minst, politiet. Begge snakker ut ifra egne erfaringer, og begge mener at løsningen er legalisering.

Pro et contra

I 14 av sine 26 år i politiet jobbet Neil Woods som undercover politietterforsker i blant annet Derby, Leicester, Nottingham, Leeds og Brightons kriminelle narkotikamiljøer. Det har gitt grunnlag for forfatterskap og politisk aktivisme.

I fjor kom boken Good Cop, Bad War der Woods beskriver sine år som undercover politiagent. Wood sitter i styret til den globale organisasjonen Law Enforcement Activ Partnership (LEAP), og har etablert en nasjonal avdeling. I januar 2017 så UK LEAP dagens lys.

LEAP startet opp i USA etter modell av “Vietnam Veterans Against the War”. På samme måte som amerikanske krigsveteraner brukte egne erfaringer for å skape motstand mot Vietnamkrigen, bruker politifolk og andre fra justissektor sine erfaringer for å reformere narkotikapolitikken.

I Norge ruler Norsk narkotikapolitiforeningen (NNFP). Organisasjonen har siden den ble etablert i 1991, vokst seg til en stor og sterk lobbygruppe med nesten 4000 medlemmer. Målet er et narkotikafritt samfunn, og det er ikke mange i politiet, om noen, som har opponert mot NNFP.

Bård Dyrdal må derfor kunne beskrives som en særdeles ensom svale i det norske politilandskapet. Samtidig må man anta at han med sine 30 år i politiet, vet hva han snakker om.

Gjensidig opprustning

Og kritikken som reises er viktig. Politiet slår ikke bare ned på narkotikalovbrudd, etaten er også med på å manipulere til lovbrudd. Ifølge Wood driver politiet våpenkappløp med kriminelle miljøer. I løpet av årene han jobbet som undercover politiagent økte volden og kriminaliteten. Politiet blir smartere og gangsterne blir mer spesialisert og voldeligere.

– Hver ny generasjon var mer voldelig og kriminell enn forrige generasjon, og politiet er med på dette spillet. Vi manipulerer miljøer og utvikler metoder og teknikker som gangstere svarer på, og tar vi knekken på et miljø er det straks et annet kriminalt miljø som har overtatt markedet.

Det er en slagmark hvor krigen utspiller seg med utslåtte stoffbrukere som befinner seg i skuddlinjen mellom politiet og kriminelle bakmenn.

– Kriminelle gangstere styrer gatemarkedet. De riktige store importørene tar vi aldri.

Woods mener at i løpet av disse årene har markedet gått fra å romme mange små miljøer med selgere, til å bli dominert av store kriminelle karteller som sloss om makten.

Som flere andre instanser har pekt på, deriblant det europeiske narkotikabyrået som årlig rapporterer om trender og utvikling, er stoffmarkedet høypotent med et stadig mer mangfold av substanser tilgjengelig.

Bare i Norge konsumerer hushold narkotika for 1,8 milliarder, viser et estimat fra Statistisk sentralbyrå i 2008. Europol anslår at i 2016 håvet kriminelle miljøer inn 200 milliarder kroner på narkotikamarkedet i Europa.

– Det er som å fiske med stang i et stort oppdrettsanlegg hvor man stadig pøser på med mer fisk. Det er en utømmelig kilde av mennesker som står klar til å overta salget om en ryker inn, sier Dyrdal.

Politiets fix

Politiet er like fiksert på narkotika som den narkomane, mener Dyrdal.
Han selv hadde som alle andre ferdigutdannet politifolk, en drøm om å jobbe i narkoavsnittet. Det var der spenningen, æren og berømmelsen lå. Slik ble det ikke. Han har jobbet med vold, gjengmiljøer, seksualisert vold og drap, og har erfart gang på gang at etterforskning av andre typer lovbrudd har blitt nedprioritert til fordel for å ta “et hekto amfetamin”.

At all etterretning, spaning og skjult etterforskning, er knyttet opp til narkotikabekjempelse, finner Dyrdal problematisk. Andre kriminalitetsområder hvor organisert kriminalitet er et problem nedtones eller settes til side, det samme gjør annen samfunnsskadelig kriminalitet som for eksempel økonomisk- og miljøkriminalitet.

–Det vi gjør er å ta hasjrøykere, utslåtte brukere og småkriminelle. De riktig store importørene tar vi aldri.

Narkotikakrigen demoraliserer

Både Wood og Dyrdal peker på at metodene og teknikkene som brukes for å bekjempe narkotikamarkedet, korrumperer politiet.

I Norge er det en pågående sak der hasjimportøren Gjermund Cappelen hevder å ha hatt tett samarbeid med politispaner Erik Jensen.
– Jeg tar ikke stilling til skyld i denne saken, men det er latterlig å tro at ikke politiet lar seg påvirke av de forholdene man jobber under, sier Dyrdal.

Wood forteller om en sak hvor det kriminelle narkotikakartellet politiet jobbet med å bekjempe, infiltrerte politiet med en av sine egne.

– Jeg fikk dårlig følelse på en politibetjent som skulle delta i etterforskningen, og det viste seg at han var medlem av kartellet som betalte han for å jobbe i politiet. Men da jeg formidlet det til mine overordnede var responsen at; selvsagt er det mulighet for korrupsjon når det er så mye penger på spill som det er i narkotikahandelen.

Legaliser markedet

Det er behov for en reform, men avkriminalisering er ifølge politiveteranene ikke svaret. Avkriminalisering betyr et uregulert marked og anarki. Løsningen er derfor at rusmidler må legaliseres, og underlegges like streng kontroll for salg og kjøp som alkohol. Det er politiveteranene Woods og Dyrdal skjønt enig om.

– Min datter får ikke kjøpe alkohol på bar eller supermarkedet, men tilgangen til dop i det illegale markedet er ubegrenset. Når hun er gammel nok til å kjøpe alkohol risikerer hun heller ikke å bli blind på grunn av at ukontrollerte varer selges på et illegalt marked, eller bli drept fordi hun havnet i skuddlinjen mellom rivaliserende gjenger, sier Wood.

– Vi ødelegger livet til unge i stedet for å beskytte dem. Å bli tatt for å ha røyket en joint kan ødelegge framtiden til en ungdom. Jens Stoltenberg har stått fram og fortalt at han prøvde hasj da han var ung. Hadde han blitt tatt av politiet for å røyke hasj hadde karrieren han har gjort seg i dag vært umulig, sier Dyrdal.

LEAP i Norge

Organisasjonen har både individuelle medlemmer og nasjonale avdelinger fra hele verden. Tidligere Høyesterettsdommer, Ketil Lund, sitter i LEAPs rådgivende styre. Men Dyrdal er usikker på om vi ser tegningen til en norsk avdeling av LEAP.

Det har kostet mye å stå fram, forteller han, selv om man i dag slipper å få sparken eller bli underlagt etterforskning av egen etat, om man uttaler seg i motstrid til rådende politikk. Slik var det for ti år siden.

– Det viktigste er å gjøre det mulig å ha debatt. Det er et tabubelagt tema i politiet, og det er mange som ikke tør å si høyt hva de mener.

Woods deler erfaringene og forteller at det ikke var lett å gå ut offentlig mot egne kollegaer og fagfelt. Men han opplever at han etter at han publiserte boken får støtte fra flere hold i politiet.

Viser vei

Det er endringer på gang i politiet, forteller han. Stadig flere innad tar til orde for å møte stoffbrukere med skadereduksjonstiltak heller enn undercover politibetjenter rustet til krig med kriminelle.

Ledet av tidligere politibetjent Ron Hogg har Durham avkriminalisert dyrking av marihuana til eget bruk. Hogg er i dag Labour-politiker og leder Durham Police and Crime Commissioner.

– Politiet i Durham går i bresjen for at injiserende opiatbrukere skal få heroin og ha tilgang til sprøyterom, og politiet tillater testing av stoff på festivaler for å forebygge overdoser blant publikum.

Det er naturlig at politiet leder an i debatten, skriver Woods i en kronikk i Bergens Tidende. Det er politiet som opplever overdosedødsfallene, kontakter pårørende, ser problemet med et uregulert marked, og vet at dopdealere ikke spør en 12-åring om legitimasjon.

Et par tre uker etter dette debattmøtet uttaler Bård Dyrdal til politiforum.no at for å styrke reformdebatten vil han starte en norsk eller nordisk avdeling av LEAP.