Selvrapporterte negative konsekvenser av andres bruk av alkohol, sigaretter og narkotika i Norge

Rusmedel

Inger Synnøve Moan, Seniorforsker, Folkehelseinstituttet
Publicerad 13 Jun 2019

I hvilken grad rapporterer folk om negative konsekvenser av andres alkohol-, sigarett- og narkotikabruk, og forårsaker nære relasjoner eller fremmede sin rusmiddel- og tobakksbruk mest negative konsekvenser? Hvilke grupper av befolkningen er mest utsatt for negative konsekvenser av andres bruk? Disse spørsmålene ble belyst ved hjelp av selvrapporterte data fra 16-64-åringer samlet inn i Norge i 2012 og 2016.

Det er godt dokumentert at bruk av rusmidler og tobakk skader andre enn brukeren selv. Negative konsekvenser av andres rusmiddel- og tobakksbruk innebærer et bredt spekter av problemer, fra å bli plaget av andres bruk til å bli psykisk og fysisk skadet. Få studier har undersøkt det relative bidraget av negative konsekvenser av andres alkohol-, sigarett- og narkotikabruk. Tidligere studier har dessuten basert seg på eksperter sine vurderinger og ikke spurt de som rammes. Kunnskapen er derfor begrenset om hvilke av de tre substansene folk i den generelle populasjonen opplever mest negative konsekvenser fra, og hvorvidt dette er i samsvar med eksperters vurderinger.

Den første studien

Det foreligger også lite kunnskap om hvem som i størst grad blir berørt av andres bruk av rusmidler og tobakk, og hvem som i størst grad forårsaker slike problemer. Å tallfeste utbredelsen av negative konsekvenser av andres bruk av rusmidler og tobakk er viktig for å få et fullstendig bilde av skadeomfanget. Resultatene kan også ha implikasjoner for det forebyggende arbeidet.

Dette er den første studien som undersøker utbredelsen av selvrapporterte negative konsekvenser av nære relasjoner og fremmede sin alkohol-, sigarett- og narkotikabruk. Formålene med studien var: (i) å beskrive forekomsten av- og overlapp i selvrapporterte negative konsekvenser av andres alkohol-, sigarett- og narkotikabruk, (ii) å undersøke forskjeller i forekomsten av negative konsekvenser fra nære relasjoner og fremmede sin bruk, og (iii) å undersøke hvordan forekomsten av selvrapporterte negative konsekvenser varierer med demografi og deltakernes egen bruk av rusmidler og tobakk.

Hvor utbredt er negative konsekvenser av andres bruk av alkohol, sigaretter og narkotika, og hvem forårsaker i størst grad negative konsekvenser?

Resultatene tyder på at å oppleve negative konsekvenser av andres bruk av rusmidler og tobakk er relativt utbredt i Norge. Nær halvparten (44.3 %) hadde opplevd negative konsekvenser av andres bruk av minst en av de tre substansene. Mens 1 av 3 rapporterte om negative konsekvenser som følge av andres alkoholbruk, var det henholdsvis 1/4 og 1/10 som rapporterte om negative følger av andres røyking og narkotikabruk.

Funnene tyder på at forekomsten av negative konsekvenser korresponderer med forekomsten av bruken av de ulike substansene i Norge, det vil si at negative konsekvenser av andres alkoholbruk var mest utbredt. Funnene er i tråd med resultater fra studier i andre land som er basert på eksperters vurderinger av skader fra andres rusmiddel- og tobakksbruk.

Det var relativt liten grad av overlapp mellom opplevde negative konsekvenser av andres alkohol-, tobakk- og narkotikabruk. Dette tyder på at det å oppleve negative konsekvenser av andres bruk i all hovedsak er substansspesifikt, og at det ikke reflekterer en generell tendens til å oppleve slik bruk som problematisk.

For alle tre substansene rapporterte en høyere andel at de hadde opplevd mer negative konsekvenser fra nære relasjoner enn fra fremmede sin bruk.

Hvilke grupper av befolkningen er mest utsatt for negative konsekvenser av andres bruk av rusmidler og tobakk?

En større andel kvinner og yngre respondenter rapporterte om negative konsekvenser av andres alkoholbruk og sigarettrøyking enn menn og eldre respondenter. Sannsynligheten for å rapportere om negative konsekvenser fra andres alkohol- og narkotikabruk økte markant med en økning i egen bruk. Motsatt mønster ble funnet for sigarettrøyking: sannsynligheten for å rapportere om negative konsekvenser av andres sigarettrøyking ble redusert med en økning i egen røykefrekvens.

Implikasjoner av funn og videre forskning

Resultatene fra denne studien indikerer at potensialet for å forebygge negative konsekvenser av andres substansbruk kan være størst dersom man fokuserer på alkohol. For alle tre substansene, var negative konsekvenser av nære relasjoner sin bruk mer utbredt enn av fremmedes bruk. Dette kan tyde på at det er behov for et særlig fokus på nære relasjoner i det forebyggende arbeidet. Unge og kvinner peker seg ut som viktige målgrupper siden de oftest rapporterte om negative konsekvenser av andres alkoholbruk og sigarettrøyking.

Befolkningsundersøkelser som dette gir et bilde av hvor utbredt det er å oppleve negative konsekvenser av andres rusmiddel- og tobakksbruk, og hvem som oftest opplever og forårsaker slike problemer. For å få en bedre forståelse av fenomenet og hvordan slike problemer best kan forebygges, er det imidlertid behov for mer forskning – både på mekanismene som ligger bak de observerte sammenhengene og om effekt av ulike forebyggende tiltak.

FacebookTwitterEmailPrint