Hjemmekontor kan gi økt alkoholbruk for de som allerede drikker mye, men ikke for arbeidstakere flest

Pandemien har ført til varige endringer i arbeidslivet, med mer bruk av hjemmekontor. Kan hjemmekontor, med mindre sosial kontroll og lett tilgang til alkohol, medføre en endring i alkoholbruk og alkoholrelaterte konsekvenser?

I en rapport fra Folkehelseinstituttet basert på to ulike datakilder, viser kvalitative intervjuer hvordan noen arbeidstakere med et høyt alkoholbruk opplevde hjemmekontor under pandemien som problematisk og at det bidro til økt alkoholbruk. Resultater fra en spørreundersøkelse gjennomført i et bredt utvalg av arbeidstakere i Norge viste imidlertid ikke sammenheng mellom endringer i hjemmekontorbruk og alkoholbruk.

Kan hjemmekontor gi økt alkoholbruk for de som har et høyt/problematisk forbruk?

Kvalitative intervjuer med 26 arbeidstakere med et høyt/problematisk alkoholbruk gjennomført tidlig i 2022 viste hvordan bruk av hjemmekontor under pandemien kunne påvirke alkoholbruk og konsekvensene av slik bruk.

Flere beskrev hvordan mindre struktur og mangel på sosial kontroll i arbeidshverdagen hadde ført til økt alkoholbruk under pandemien. Mindre samvær med kollegaer, familie og venner og økt tilgjengelighet til alkohol på hjemmekontor ble også beskrevet som faktorer som fremmet alkoholbruk. I tillegg fortalte noen om hvordan vanskelige livshendelser, som å oppleve et samlivsbrudd, interagerte med strukturelle og sosiale forhold, og bidro til økt alkoholbruk.

Oppfølgingsintervjuer med 20 av de 26 deltagerne ett år senere bekreftet at disse faktorene var viktige for arbeidstakere med et høyt alkoholbruk. I 2023 hadde de fleste fått tilbake en mer normal struktur og rutiner i hverdagen fordi de i større grad var til stede på arbeidsplassen og hadde mer jevnlig sosial omgang med kollegaer og venner/familie. Flere beskrev at dette hadde bidratt til redusert alkoholbruk. Blant deltagerne som hadde opprettholdt et høyt alkoholforbruk i 2023 beskrev noen at drikkemønsteret under pandemien hadde blitt en vane som de hadde opplevd var vanskelig å snu på. Livshendelser ble også trukket frem som viktige for utviklingen i alkoholbruk etter pandemien.

Deltagerne beskrev hvordan et høyt alkoholforbruk kunne resultere i fravær fra jobben, men oftere konsekvenser som nedsatt yteevne og mental distanse i jobbsituasjoner. De snakket også om hvordan utfordringer med å balansere alkoholbruk og arbeid skapte stress, angst og redusert selvtillit, noe som igjen påvirket arbeidsprestasjonen deres negativt.

Hovedfunn fra spørreundersøkelsen: Hjemmekontor øker ikke alkoholbruk

Arbeidstakere som har mulighet til å jobbe hjemmefra drikker generelt mer og opplever i større grad konsekvenser som fravær og nedsatt produktivitet på grunn av alkoholbruk enn arbeidstakere som ikke jobber hjemmefra. Spørreundersøkelsen fulgte samme personer over tid og viste at denne forskjellen var rimelig stabil både før, under og etter pandemien. Videre ble det ikke påvist noen sammenheng mellom endringer i hjemmekontorbruk over tid og alkoholbruk. Dette tyder på at forskjellene mellom de som har og ikke har mulighet til hjemmekontor skyldes at gruppene i utgangspunktet er ulike. I tråd med dette oppgir menn og arbeidstakere med høy utdanning og inntekt mer bruk av hjemmekontor. Dette er kjennetegn som er assosiert med et høyt alkoholbruk.

Spørreundersøkelsen viste at det fra før til under pandemien var en 2 prosentpoengs økning, fra 31 prosent til 33 prosent, i andelen arbeidstakere som rapporterte såkalte høykonsumsituasjoner månedlig eller oftere, det vil si å drikke 4 alkoholenheter eller mer ved samme anledning om du er kvinne eller 6 dersom du er mann. Økningen var tilnærmet lik for arbeidstakere med og uten bruk av hjemmekontor og kan derfor ikke tilskrives bruk av hjemmekontor.

Konklusjon og implikasjoner

Pandemien har ført til varige endringer i arbeidslivet, med mer bruk av hjemmekontor og digitale møter. Kunnskap om effektene av slike endringer er derfor viktig både for å forstå nåtidens og fremtidens arbeidsliv.

Struktur, rutiner og sosial kontroll, samt fysisk og sosial tilgjengelighet av alkohol, er viktige faktorer å ta hensyn til i forebygging blant arbeidstakere med et høyt alkoholforbruk. Også faktorer utenfor arbeidslivet har betydning for alkoholbruk, noe som betyr at alkoholforebygging i arbeidslivet må ta hensyn til den totale livssituasjonen til arbeidstakere.

Endringene som fulgte av pandemien, inkludert bruk av hjemmekontor, kan ha økt alkoholbruket hos noen grupper av arbeidstakere. Men det ser ikke ut som om bruk av hjemmekontor fører til mer drikking eller flere negative konsekvenser for arbeidstakere generelt.

Artikkelen er skrevet av Inger Synnøve Moan, Janne Scheffels og Torleif Halkjelsvik, Avdeling for rusmidler og tobakk ved Folkehelseinstituttet, Oslo, Norge på vegne av PopNAD.