Gloppen – snudde opp-ned på tradisjonalt utdanningsløp

Sammen med kommunen, fylkeskommunen og den lokale videregående skolen har NAV Gloppen tatt en rekke innovative grep for å kvalifisere motiverte flyktninger til helsefagutdanning. De har snudd utdannings- løpet til mer praksis enn teori i starten. Det er det motsatte av den tradisjonelle helsefagutdanningen i Norge, som krever at man er god i norsk. Innvandrere som ble tatt opp på studiet fikk to dager med teori og tre dager med praksis fra første uke i skolen.

Det ble undervist i helsefag og norsk på teoridagene, og koblet med praksis fikk elevene en raskere innføring i både språk og fag. Senere i studiet kom de tyngre teorifagene inn på timeplanen, men da hadde elevene allerede bedre språkforståelse og studievaner. Dette gjorde skolehverdagen enklere.

En viktig erfaring fra det første kullet, er at kandidatene ikke trenger avansert nivå i norsk språk ved skoleoppstart. Bare en av 12 sluttet før de nådde målet, og de andre fikk svært gode eksamensresultat.

Raskere løp til fagbrev

Elevene fikk ofte vikariater og helgestillinger på institusjonen der de hadde praksis. De timene de jobbet ble regnet som praksis i skolen, slik at den reelle praksisperioden ble kortere enn vanlig. Denne fleksible utregningen av praksis sikret fagbrev på kortest mulig tid. Lånekassen godkjente utdanningsløpet og ga elevene rett til stipend i tillegg til overgangs- og introduksjonsstønad.

Bakgrunn

Gloppen hadde, som så mange andre kommuner, et stort og økende behov for kvalifisert helsepersonell, særlig innenfor eldreomsorgen. Kommunen hadde mange innvandrere som ønsket å jobbe, men som manglet de nødvendige kvalifikasjoner og gode nok norskkunnskaper.

Gloppen i Sogn og Fjordane opplevde ofte at flyktningene flyttet videre etter endt introduksjonsprogram fordi de ikke fikk arbeid. Blant de som var igjen var arbeidsledigheten økende. I tillegg stod linjen for helsefagarbeidere i fare for å bli lagt ned på grunn av sviktende rekruttering.

Gode grep i Gloppen

• Samarbeid mellom ulike aktører nedfelt i en samarbeidsavtale.
• Alle parter bidrar til finansieringen av utdanningsopplegget.
• Kapasitet og vilje til tett individuell oppfølging.
• Velvilje fra Lånekassen

Dette sier forskningen

• Muligheter for etter- og videreutdanning i regionen er en viktig faktor for at flyktninger, arbeidsinnvandrere og familieinnvandrere skal bli boende. Bedre og mer tilgjengelige ordninger for vurdering av realkompetanse er også nødvendig. Uten dette kan innvandreres reelle kompetanse bli usynlig, og regionen går glipp av verdifull arbeidskraft.

• Det er et stort uunyttet potensial i samarbeid på tvers av sektorer og aktører. Fylkeskommunene som skoleeier og samfunnsutvikler kan samarbeide bedre med kommuner og næringsliv, for å levere utdanning som det regionale arbeidsmarkedet etterspør.

• Fylkeskommunene som i Norge, som er ansvarlig for videregående opplæring må tilby utdanning som er tilpasset arbeidsmarkedet og som er tilrettelagt for innvandrere med ulikt utgangspunkt.

• Innvandrere i norske distriktskommuner får i mindre grad enn nordmenn uttelling for utdanning. 25 prosent av innvandrere med høgskole eller universitetsutdanning jobber i ufaglærte yrker.

Kilde: Sysselsetting av innvandrere – regionale muligheter og barrierer for inkludering.

Rapport: Gloppenmodellen – en fagutdanningsmodell for fremtiden

Les mer om Gloppen

Eksemplet fra Gloppen er nevnt i NOU 2017:2 Integrasjon og tillit – langsiktige konsekvenser av høy innvandring.
Mer om Gloppen og andre eksempel i Temahefte: Innvandring, inkludering, sysselsetting og lokal utvikling