Bryter taushetskultur om helse hos Nordens urfolk
Folkesundhed, Velfærdspolitik
1 okt 2018
Det foreligger i prinsipp ikke noen forskning eller samlet kunnskap om hvordan samer og inuitter med demens har det i Norden. I urfolkskulturer kan det være tabu å snakke om sykdommer, helse eller funksjonshemming – eventuelle utfordringer skal håndteres i familien.
– De nordiske nasjonale strategiene og retningslinjene for god demensomsorg blir stadig bedre. Vi ønsker at helsetjenestene skal være nøyaktig like gode for samer og inuitter med demens som for andre i Norden.
Det sier Lars Rottem Krangnes, seniorrådgiver ved Nordens velferdssenter. Han er med og arrangerer det aller første seminaret i Norden om urfolk og demens. Seminaret blir holdt onsdag 3. oktober i Östersund/Staare.
Nærmere en halv million mennesker i Norden lever med demens. De nordiske landene har strategier eller retningslinjer for hva som er god demensomsorg for de syke og deres pårørende. Ambisjonen er at alle nordboere skal få like god demensomsorg. Men spørsmålet er hvilken kompetanse som finnes når det gjelder demensomsorg for samer i Norge, Sverige og Finland? Å kopiere den demensomsorgen som eksisterer for syke i majoritetssamfunnet, vil trolig ikke gi ønskede resultater.
-God demensomsorg fokuserer på individet og den enkeltes livshistorie, verdier og vaner. Musikk, aktiviteter, miljøer og mat som man kjenner igjen, er viktig for at demenssyke skal ha det bra, sier Lars Rottem Krangnes.
Helse og sykdom omgitt av tabuer
En norsk avhandling viser at samer tradisjonelt ikke snakker åpent om helse og sykdom, men nærmer seg temaet på en indirekte måte. Det er også vanlig å bruke metaforer for å formidle tegn på sykdom. Avhandlingen viser også at samer kan oppfatte norske sykdomsbegreper som dømmende. Også den ikke-verbale kommunikasjonen kan være annerledes.
– Det er mye pleiepersonalet må forstå når de pleier personer med demens som ikke har samme kultur som majoriteten, sier Lars Rottem Krangnes.
I Norge og Sverige har mange samer opplevd alvorlige overgrep når storsamfunnet har ønsket å assimilere dem. Mange mangler tillit til institusjoner. Tradisjonelt er det familien man har kunnet stole på, og som har tatt hånd om de som trenger hjelp. I dag, når mange samer har flyttet til storbyer rundt omkring i Norden, blir dette en utfordring. Hvem ser at du trenger hjelp, og hvem forstår dessuten hva slags hjelp du trenger?
Urfolk mer utsatt for demens
Seminaret tar også opp hvordan man arbeider med demensspørsmål på Grønland, der urfolk jo utgjør majoriteten. Utfordringen blant inuittene på Grønland ligner den hos samene. Begge gruppene deler utfordringer knyttet til grisgrendte strøk, og for dem kan muligheter til velferdsteknologi og telemedisin være suksessfaktorer.
På seminaret i Östersund/Staare vil helsepersonell, ansatte i stat og kommune, forskere og organisasjoner også diskutere forskningsinnsatser om urfolk og demens i andre deler av verden. Internasjonal forskning viser at urfolk rundt omkring i verden er langt mer utsatt for å bli rammet av demens enn øvrig befolkning i majoritetssamfunnet.
Diskusjoner om hvordan ulike aktører i fellesskap og hver for seg kan arbeide videre med spørsmålene, blir også et viktig innslag. Formålet er å utarbeide anbefalinger for et styrket nordisk samarbeid om urfolk og demens.
Samer og inuitter regnes som urfolk, men bare Norge og Danmark har undertegnet FN-organisasjonen ILOs konvensjon om urfolk og stammefolk, og det er vesentlige forskjeller i hvordan landene organiserer og oppfyller urfolkenes rettigheter i praksis.