Nordiskt samarbete om integration och inkludering

Trangboddhet og barnefamiliers hverdagsliv i koronaens tid

Corona

26 okt 2020

Boligkvaliteter og boligstørrelse har betydning for boligers attraktivitet og flyttestrømmer, og det pågår en kontinuerlig vurdering og tilpassing mellom husholdenes størrelse, sammensetning og behov på den ene siden og boligens størrelse og kvaliteter på den andre siden.

Foforhold har betydning for barnefamiliers situasjon og er en viktig faktor i barns oppvekstmiljø. Mange studier viser en sammenheng mellom kvaliteter ved bo- og boligforhold og voksne og barns livskvalitet, helse og levekår (Aarland & Reid, 2018; Grønningsæter & Nielsen, 2011; Shaw, 2004; Næss, Claussen, Thelle & Smith, 2004; Næss & Claussen, 2007). Å bo trangt er en faktor som kan påvirke muligheten for ro og hvile, for livsutfoldelse og kan føre til familiestress (Hyggen, Brattbakk & Borgeraas, 2018). Trangboddhet er regnet som en såpass stor utfordring at det er et av kriteriene som, sammen med lavinntekt og høy gjeldsbelastning, brukes for å operasjonalisere hvem som er vanskeligstilte på boligmarkedet i Norge (Vrålstad, 2014; von Simson & Umbljis, 2019).

Vi vet mye om hvor mye plass vi disponerer i hjemmene våre, og noe om hvordan det oppleves å bo trangt basert på nasjonale registerdata og boforholdsundersøkelser samt enkelte kvalitative studier fra utvalgte bomiljøer. Hvor mye plass vi har å boltre oss på, varierer med husholdstørrelse, inntekt, landbakgrunn, geografi og boligtype. Store barnefamilier, lavinntektsfamilier og familier med utenlandsk bakgrunn er mest trangbodde både ut fra selvrapporterte mål og såkalte objektive nasjonale trangboddhetsnormer, og trangboddheten er størst i byene og på enkelte mindre studiesteder (Revold, Sandvik & With, 2018). Vi vet imidlertid mindre om hvordan boligsituasjonen påvirker hverdagslivet for trangbodde barnefamilier og for resten av spekteret av ulike barnefamilier. Nedstengningen av Norge knyttet til koronapandemien i deler av mars og april 2020 førte til store endringer i hverdagslivet. Koronarestriksjonene medførte blant annet at de fleste tilbrakte mye mer tid hjemme enn vanlig fordi barnehager, skoler og mange arbeidsplasser enten stengte eller oppfordret til hjemmekontor. Selv om Norge ikke innførte portforbud, ba myndighetene innstendig om at alle som kunne, holdt seg mest mulig hjemme. En naturlig følge av dette var at hjemmet og boforholdene ble viktigere. Store og små tilbrakte nesten all tid hjemme: Vi ble en nasjon av hjemmesittere.

En slik situasjon er en gyllen mulighet til å få bedre innsikt i boforholdenes rolle for hverdagsliv og levekår. Her vil vi særlig legge vekt på forholdet mellom husholds- og boligstørrelse ved å undersøke hvordan det oppleves å ha mye versus lite plass å boltre seg på hjemme. Å være trangbodd i Norge defineres ut fra forholdet mellom antall personer i husholdet og antall rom og/eller kvadratmeter i boligen. Ifølge den offisielle definisjonen av trangboddhet regnes husholdninger som trangbodd dersom: 1) antall rom i boligen er mindre enn antall personer eller én person bor på ett rom, og 2) antall kvadratmeter (p-areal) er under 25 kvm. per person. Kjøkken, bad, boder, vindfang, gang, hall og lignende regnes ikke med i antall rom. Et rom må dessuten tilfredsstille bygningslovens krav til beboelsesrom til varig opphold og være 6 kvm. eller større. I tilfeller hvor det mangler opplysninger om antall rom eller p-areal, vil husholdninger regnes som trangbodde dersom en av de to betingelsene er oppfylt. Denne undersøkelsen baserer seg på analyser av antall rom.

Läs hela artikeln här

FacebookTwitterEmailPrint

Följ oss på sociala medier:

Cookies

Vi använder tredjepartscookies för vår hemsida i syfte att analysera och förbättra upplevelsen på hemsidan. Genom att använda vår webbplats godkänner du användningen av cookies på det sätt som beskrivits.