Nye endringer i introduksjonsloven

Stortinget vedtok 4. juni 2018 følgende endringer i introduksjonsloven, som trer i kraft 1. september 2018:

• Plikt til opplæring i norsk og norsk kultur og norske verdier for asylsøkere i mottak. Plikten innføres for å sikre at asylsøkere kommer tidlig i gang med opplæringen. Asylsøkere i mottak får plikt til å delta i opplæringen, og kommunene får plikt til å tilby opplæringen. Kommunene mottar tilskudd til dette. Det er mulig å få fritak fra opplæringen dersom særlige helsemessige eller andre tungtveiende grunner tilsier det, eller dersom asylsøkeren deltar i opplæring i norsk etter opplæringslova. Den enkelte må selv søke om dette. Det åpnes også for at Fylkesmannen kan føre tilsyn med ordningen og kommunene får plikt til å føre internkontroll med den.
• Arbeids- eller utdanningsrettede tiltak skal alltid inngå i introduksjonsprogrammet, og det skal begrunnes i den individuelle planen hvilke arbeids- eller utdanningsrettede tiltak som er valgt og hvordan disse vil styrke den enkeltes mulighet for deltakelse i yrkeslivet. Formålet med endringen er økt arbeidsretting av introduksjonsprogrammet.
• Det legges til rette for økt bruk av det tredje året med introduksjonsprogram ved at programmet kan forlenges til inntil tre år dersom det «vil styrke den enkeltes mulighet for overgang til arbeid eller ordinær utdanning, eller vil bidra til å nå målet i den individuelle planen».
• Individuell plan skal bygge videre på tiltak som personen har gjennomført før bosetting i kommunen. Planen skal alltid tas opp til vurdering ved vesentlige endringer i deltakerens livssituasjon og ved forlengelse av programmet etter § 5. Det lovfestes også at den individuelle planen for introduksjonsprogrammet skal ses i sammenheng med planen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
• Det innføres forskrift om reaksjoner ved fusk under de avsluttende prøvene.
• Det er gjort endringer i regelen om behandling av personopplysninger, personregistre og om utlevering av opplysninger. Disse endringene er en del av tilpasningen til den nye personvernforordningen, GDPR, som trer i kraft som en del av norsk rett 1. juli 2018. Dette betyr i praksis ingen store endringer, utover at hjemmelen for behandling av personopplysninger er presisert.
• I det opprinnelige høringsnotatet ble det også foreslått endringer om at deltakerne skulle gis oppfølging og opplæring gjennom et minimumstilbud under permisjon ved fødsel og adopsjon. Dette forslaget vil departementet følge opp i forskrifts form. Departementet vil også utarbeide en forskrift som gjelder personregistre og hvor behandling av personopplysninger reguleres nærmere. Departementet tar sikte på at disse forskriftsendringene skal tre i kraft samtidig som lovendringene. IMDi kommer tilbake med mer informasjon når dette er klart.