Byer bruker ulike strategier for å bosette flyktninger
Bostad
17 apr 2020
I storbyene bosettes nyankomne flyktninger både i kommunale og private boliger. Ulike faktorer avgjør hvilken modell som velges. Det viser ny rapport.
Hvordan flyktninger bosettes etter at de har kommet til Norge, antas å ha betydning for deres muligheter til å bli del av samfunnet. Tidligere så en på bosetting primært som å gi flyktningene et sted å bo, men nå forstås bosetting som ledd i en større integreringsprosess.
I tråd med regjeringens integreringsstrategi skal flyktninger bosettes spredt innad i den enkelte storby, slik at en unngår ytterligere etnisk segregering. Flyktninger – både enslige og familier – skal også bosettes på en måte som legger til rette for samfunnsdeltakelse. Det mangler imidlertid helhetlig og sammenlignbar kunnskap om hvordan flyktninger bosettes i storbyene.
Forskere ved OsloMet har derfor undersøkt hvilke strategier og praksiser fem storbyer i Norge bruker når de bosetter nyankomne flyktninger. De undersøkte byene er Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Ved å intervjue flere kommuneansatte i de respektive kommunene, samt 30 flyktninger, har forskerne kartlagt om storbyene legger vekt på å bosette flyktninger på en måte som fremmer integrering og samfunnsdeltakelse. Det er også gjennomført en dokumentstudier av strategiske dokumenter på flyktningefeltet, samt at strateger innen flyktningebosetting har besvart en spørreundersøkelse i de fem byene.
– I alle storbyene er både det strategiske og utøvende nivået opptatt av god bosetting. God bosetting forstås som en bosetting som bidrar til å gi flyktningene trygge rammer og mulighet til å ta del i samfunnet. Det sier forsker og prosjektleder Susanne Søholt ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet.
Last ned rapporten: Søholt, Astrup, Holm og Skrede (2020): Bosetting av flyktninger i storbyene: Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand
