Innledning
Personer med funksjonsnedsettelser står overfor flere og andre grensebarrierer enn personer uten funksjonsnedsettelser når de reiser og flytter til et annet nordisk land.
Tegnspråklige med redusert hørsel opplever i dag grensehinder når de krysse nordiske landegrenser. Tegnspråklige er avhengige av tegnspråk for å samhandle og delta.
Det nordiske tegnspråkene er mer varierte enn de talte nordiske språkene. Tegnspråktolking på eget språk er nødvendig for tegnspråklige når de jobber, studerer eller er i et annet land av andre årsaker. Begrensinger i nasjonale regelverk for tolkebistand i andre nordiske land er opplevd som en barriere for de hørselshemmede. Forskjeller i regelverk, praksiser, saksbehandlingstid, tilgjengelighet på tegnspråktolker og fravær av et felles nordisk personnummer eller ID-nummer er noen av barrierene som tegnspråklige møter. Nasjonale ID-nummer/personnummer er ofte nødvendig for å få velferdstjenester, inkludert bistand med tegnspråk i det landet man oppholder seg i. I forbindelse med flytting fra et nordisk land til et annet vil kravet om nasjonalt personnummer, og saksbehandlingstiden for å få dette, sette tegnspråklige i en sårbar situasjon. Det kan være perioder der den hørselshemmede står uten mulighet til å samhandle med hørende eller delta i samfunnslivet på lik linje med de fleste andre.
Hørselshemmede tegnspråkbrukere utgjør en relativt liten del av innbyggerne i Norden, anslagsvis mindre enn én per tusen innbyggere. Gruppens delaktighet i samfunnet er sårbar og delvis avhengig av tegnspråktolking. Når hørselshemmede tegnspråklige krysser landegrenser i Norden, blir denne sårbarheten forsterket på grunn av språklige utfordringer og avhengigheten av begrensede eller uavklarte velferdstjenester.
I Nordisk ministerråds handlingsplan for funksjonshindersamarbeid er en av aktivitetene å øke kunnskapsnivået og skape nettverk på temaet om mobilitet for mennesker med nedsattfunksjonsevne. I prosjektet om nordisk mobilitet for tegnspråkbrukere er målsetningen å samle erfaringer om grensehinder for denne gruppen. Erfaringene samlet i dette prosjektet, og presentert i denne rapporten, vil inngå i kunnskapsgrunnlaget som Grensehinderrådet til Nordisk ministerråds benytter i endringsarbeid for å fjerne grensehinder i Norden. Nordisk ministerråds mobilitetsprogram har initiert dette prosjektet. Prosjektet har sett på de spesifikke barrierene som tegnspråklige opplever i forbindelse med å studere, arbeide eller delta i sosiale sammenkomster. Dette er barrierer som oppstår på grunn av organisering, regelverk eller praksiser som regulerer tilgang på tolketjenester.
Denne rapporten oppsummerer erfaringene som har framkommet i prosjektet, og den kommer med anbefalinger for reduksjon av grensebarrierer.
