Anbefalinger

Prosjektet anbefaler å fjerne hovedregelen i de nasjonale tolksystemene om at den som behøver tegnspråktolk skal være folkeregistret i det landet det ønskes tolkebistand i. 

Hovedregelen kan være at man er folkeregistret i et nordisk land.  

Et felles nordisk personnummer er en ide som de nordiske parlamentarikerne har forkastet. Det som kan være en løsning, er felles nordisk elektronisk identitet. 

En nordisk E-ID kan være den felles nordiske digitale nøkkelen til å åpne velferdstjenester på tvers av landegrensene. En felles nordisk E-ID kan være en løsning på mange grensehinder i Norden. Det vil øke mobiliteten ved enklere tilgang til velferdstjenester, offentlig forvaltning inkludert skattemyndighetene, banktjenester, arbeid, studier og handel. 

Hørselshemmede er en gruppe som har særlige behov for en slik felles nordisk identifiseringsløsning for å få samme mulighet for mobilitet som andre. Gruppen hørselshemmede tegnspråkbrukere og tegnspråktolketjenester kan være et utmerket pilotprosjekt for utprøving av felles nordisk E-ID-løsning. 

Alternativt at Norden utvikler et «Nordisk tolkepass» som gir hørselshemmede bosatt i Norden, rett til et nærmere avklart omfang av tolketjenester ved opphold i Norden. Vi har lignende løsninger for eksempel i det europeiske helsekortet som dokumenterer at du har rett til dekning av nødvendig helsehjelp i et annet EØS-land på samme vilkår som oppholdslandets egne statsborgere.

Problemet er nå at det finnes få, om noen, muligheter for hørselshemmede til å lære seg et annet nordisk lands tegnspråk før flytting til, eller opphold i, et naboland. Prosjektet anbefaler å styrke mulighetene til å ta kurs i andre lands tegnspråk. Ved økt kompetanse i andre nordiske lands tegnspråk vil hørselshemmede raskere bli i stand til å kunne kommunisere på landets språk.  

Slik situasjonene beskrives i dag er det få tegnspråktolker som behersker flere nordiske språk. Prosjektet anbefaler at flerspråklighet i tolkeutdanningen styrkes. At flere tegnspråktolker kan flere nordiske språk, og internasjonalt tegnspråk, vil styrke tolking for hørselshemmede som oppholder seg i naboland.   

Omfanget av tolkeoppdrag over nordiske landegrenser er ikke kartlagt. Prosjektet anbefaler at det gjøres en nordisk statistikk på omfanget av denne tjenesten. 

Tegnspråktolkning på distanse, videotolking, er trukket fram som en mulig løsning i akutte situasjoner. Flere nordiske land har en godt utbygd fjerntolkingstjeneste. Prosjektet anbefaler et tettere nordisk samarbeid om fjerntolketjenester i akutte situasjoner. Dette omfatter informasjonsutveksling om tjenesten, utredning om mulig sammenkobling av fjerntolkesentraler for å løse tolkeoppdrag på tvers av språk og utarbeidelse av refusjonssystemer mellom landene for slike tjenester.