Forord 

Fri bevegelse og et felles nordisk arbeidsmarked er hjørnestener i det nordiske samarbeidet. Det er en målsetning at Norden skal være verdens mest integrerte region i 2030.  

Arbeidet med å fjerne grensehindringer i Norden handler om å skape et mer åpent Norden. Det skal være mulig å flytte, pendle, studere og drive virksomhet på tvers av landegrensene i Norden, uten at en risikerer å havne i en gråsone eller bli hindret av uklare lover og regler. Dette arbeidet er prioritert av Nordisk ministerråd. 

I bærekraftsmålene i Agenda 2030 forplikter Norden seg til å skape et arbeidsmarked der flere får mulighet til å delta. Det nordiske åpne arbeidsmarkedet kan illustreres ved at det i Øresundsregionen er 18 200 som daglig krysser landegrensen for å jobbe i nabolandet. Mennesker med nedsatt funksjonsevne må være en del av den ønskede høye sysselsettingen i Norden. Inklusjon i arbeidslivet for denne gruppen oppnås gjennom å redusere funksjonshemmede barrierer samt styrke praktisk og sosial tilrettelegging og gode støttesystemer. Av og til snubler denne intensjonen om inklusjon i arbeidslivet i ulike ordninger og praksiser når mennesker med nedsatt funksjonsevne krysser landegrenser i Norden.     

Grensehinderrådet er et politisk organ for de nordiske samarbeidsministrene. Rådet arbeider med å fjerne de hindringene som blant annet erfares av borgerne i et moderne åpent arbeids- og utdanningsliv. Samarbeidsministrene og Grensehinderrådet har gitt Nordens velferdssenter i oppdrag å kartlegge grensehindringer for døve tegnspråkbrukere. I tråd med Nordens velferdssenters mandat om å jobbe for å gjøre Norden mer tilgjengelig for mennesker med nedsatt funksjonsevne, er dette prosjektet gjennomført og denne rapporten utarbeidet.  

I Norden er konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne inntatt som styringsdokument. Nasjonene har som partnere i konvensjonene forpliktet seg til å bidra til at døve som kommuniserer ved tegnspråk, har lik rett til arbeid og tilgang til arbeidslivet som andre. Myndighetene har også forpliktet seg til rimelig tilrettelegging på arbeidsplassen for tegnspråkbrukere. (§27 Konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne) 

Denne prosjektrapporten beskriver de grensehindrene som døve tegnspråklige erfarer når de krysser landegrenser i forbindelse med utdanning, arbeid og hverdagsliv. I et åpent arbeids- og utdanningsliv opplever tegnspråkbrukere andre grensehinder enn mange andre som krysser landegrenser i forbindelse med arbeid. Prosjektrapporten kommer med noen anbefalinger for å fjerne de grensehindrene som beskrives.  

Vi vil takke Døves Nordiske Råd og Døves Nordiske Ungdomsråd for samarbeidet i dette prosjektet, Pia Johnsson-Sederholm og Jannicke B. Kvitvær for å ha beskrevet de grensehindrene som tegnspråklige har erfart – og alle ekspertene som har bidratt med kunnskap om regler og praksis i de nordiske landene. 

Direktør

Nordens velferdssenter