Morgenpilsens sosiale dimensjoner

Som seg hør og bør for et intervju med en som har forsket på pubmiljøer med morgendrikkere møter vi Øystein Rudningen Skjælaaen på Dovrehallen i Storgata i Oslo.

Skjælaaen har i over en toårsperiode hatt feltarbeid på seks av Oslos såkalt brune puber, blant mennesker som gjester puben for å drikke morgenpils.

Ifølge Skjælaaen har han hatt som mål å se på hvordan alkoholkonsumet inngår i en konstruksjon av meninger som er mangfoldige og komplekse. Det gjelder både avhengighetens sosiale aspekt og hvordan folk bærer eller gjør sin alkoholisme.

– Studien er basert på deltakende observasjon. Jeg prøvde å ta noen intervjuer men interaksjon med andre gjester endret seg når opptakeren ble satt på bordet, men det var uansett det sosiale miljøet og samtalene på puben som fanget min interesse.

Studien er et nytt og annet bidrag til den øvrige rusforskningen på puber og andre steder alkohol konsumere som hovedsakelig har som mål å identifisere faktorer som påvirker alkoholkonsum og alkoholrelaterte problemer.

Å eksponere egen drikking

Ideen til avhandlingen fikk Skjælaaen da han daglig passerte puber på vei til jobben om morgenen, og ble nysgjerrige på disse menneskene som trumfet stigma og satt i offentligheten og drakk pils tidlig på morgenen.

– Tid er viktig når det gjelder alkoholbruk. Alkohol er noe man inntar på kvelden, i helgene eller i feriedagene. Å drikke øl på morgen er forbundet med avvik og tap av selvkontroll. Jeg ble nysgjerrig på hva det var som fikk folk til å gå på puber framfor å sitte hjemme å drikke i det skjulte.

– Men jeg startet uten noen konkret hypotese og gikk inn på pubene med åpne spørsmål om hva er det som skjer her, forteller Skjælaaen.

Subtil sosialt fellesskap

– I begynnelsen var det ikke lett å fange inn det sosiale, forteller Skjælaaen, og på mine første besøk opplevde jeg skuffende lite. Med Chicago-skolens etnografiske tradisjon i minne, spesielt Elijah Andersons klassiske studie av hverdagslivet og den sosiale lagdelingen mellom gjestene på Jelly’s Place, en bar og spritshappe i gettoen i Chicago, hadde jeg sett for meg hvordan jeg skulle sitte og observere og kartlegge ulike former for samhandling. Så ble jeg i stedet sittende å lure på hva er det som er det sosiale her.

– Men etter hvert begynte jeg å se noe. Kanskje hjalp det at jeg selv begynte å drikke pils på feltobservasjonene. Da ble jeg på en måte en av dem, og flere begynte å snakke med meg. Det jeg så da var blant annet at det sosiale miljøet på puben tilbyr en subtil form for sosialt samvær.

Felleskapstypologier

For Skjælaaen blir bruddet på forventninger om det sosiale miljøet på pubene narrativer om det sosiale. Han observerer at mange av stamgjestene alltid sitter alene, tok noen øl og gikk, mens andre hadde andre former for sosial samhandling.

– Det er overraskende vanlig å sitte alene på puben. Det er uforpliktende, man gir lite og får lite, men det kan likevel være viktig.. For selv om man er alene inngår man i et symbolsk fellesskap, man deler en avvikende praksis og opplever anerkjennelse.

Alenedrikkerne kategoriserer Skjælaaen som én av tre ulike typologier for felleskap som han har betegnet som Alene, sammen, de to andre formene for fellesskap er Tilfeldig, sammen og Sammen som vanlig.

– Det jeg har kalt Tilfeldig, sammen, er vanlig pubsosialitet. Man tilhører ikke et fast miljø, men kommer i snakk med på andre puben. Det er et uforpliktende fellesskap og de som tilhører denne gruppen er kanskje mer å betegne som periodedrikkere og ikke daglige stamgjester.

– Fellesskapsformen Sammen som vanlig er det vanlige og forutsigbare fellesskapet man finner på disse pubene. Det er en fast gjeng som møtes, man har faste plasser og rutiner og kommer man ikke på puben på noen dager blir man etterlyst.

Gjøre sin alkoholisme

Å drikke øl på morgenen er forbundet med avvik og tap av selvkontroll, og selv om ikke alle gjestene gir uttrykk for å ha et alkoholproblem var det mange som drakk mye og omtalte seg som alkoholiker.

– Morgenpuben er et sted man kan si at man er alkoholiker og få anerkjennelse for det. Det er ikke mange sosiale arenaer i samfunnet man kan innrømme egne problemer med alkohol samtidig mens man drikker, sier Skjælaaen.

Skjælaaen peker på at avhengighet ofte handler om rutiner og mønstre man har kommet inn i. Sånn sett kan det å gå på puben i stedet for drikke hjemme alene, være et uttrykk for en måte å håndtere eller gjøre sin alkoholisme på. Besøket på puben krever at man opprettholder former for kontroll og rutiner i livet.

– Mange av gjestene beveget seg rundt egne satte grenser for håndteringen av alkoholismen – det handler om hvordan og hvorfor man drikker. Man har valgt å gå på puben i motsetning til dem som sitter hjemme og drikker. Det kan være en måte å utvise en viss form for kontroll.

Kjedsomheten – et problem

Skjælaaen fant det ikke vanskelig å avslutte med morgenpils etter endt feltarbeid, men han har kjent på hvor lystbetont en pils eller to om morgenen kan være. Han mener at kjedsomhet er et undervurdert og underkommunisert problem mennesker som skal slutte å drikke eller ruse seg på andre rusmidler, møter.

– Kjedsomhet er tap av mening, og det kan farge alle dimensjoner av hverdagen og være vanskelig å håndtere. Det handler ikke nødvendigvis om mangel på noe å gjøre, men opplevelsen av at det man gjør er meningsfylt. Det er en form for eksistensiell kjedsomhet som farger alle aspekter i møtet med det nye regulerte hverdagslivet og relasjoner man inngår i, og gjør det vanskelig å skjønne hvem man skal være.

– Når man skal hjelpe folk til å få kontroll over alkoholkonsumet eller rusinntaket må man forstå hvilken rolle de sosiale dimensjonene spiller, som for eksempel kjedsomheten når man slutter å drikke. Rusen gir også glede og det må man anerkjenne for å forstå hvorfor mennesker ruser seg og eventuelt hvilke tiltak som må settes inn, sier Skjælaaen.

I så måte fyller hans studie et nødvendig kunnskapsrom. Selv har han tatt en pause fra rusforskningen og jobben på Folkehelseinstituttet, og skal på jobb på Sprøyterommet i Oslo.