Hva er god integrering?
Migration & utveckling
28 nov 2017
- Nye rapporter avdekker utfordringer og forskjeller i integreringsarbeidet i kommunene. Det er ikke særlig overraskende, skriver KS' styreleder Gunn Marit Helgesen i en kronikk.
En omfattende evaluering av ordningene i introduksjonsloven gjennomført av Fafo viser at det er store variasjoner i kommunenes resultater.
– Vi øser ut penger for at kommunene skal drive integrering, og kvaliteten er svært varierende, uttalte innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug i en NRK-debatt tidligere i høst.
KS mener kommunene jevnt over gjør en god integreringsjobb og legger grunnlaget for et fortsatt trygt og tillitsbasert samfunn.
Det er mange veier til målet
I Fafo-rapporten kommer det frem at noen kommuner ikke leverer et godt nok tilbud. Det er alvorlig. Samtidig er en sentral konklusjon at det finnes mange veier til målet, det at flyktningene skal få en varig og stabil tilknytning til arbeidslivet. Det er også vanskelig å fastsette generelle kvalitetskriterier for hva som virker i introduksjonsprogrammet fordi ulike tiltak virker ulikt fra sted til sted.
Dette taler for at et fortsatt lokalt handlingsrom i utforming og tilrettelegging av programmet vil være det beste grunnlaget for videreutvikling av et felt i kontinuerlig endring. Kommunene trenger stabile og forutsigbare rammer for å løse denne oppgaven enda bedre i fremtiden. Hvis integreringspengene i større grad øremerkes, eller styres mot bestemte tiltak, kan det få uheldige konsekvenser.
Mange av de viktigste faktorene som avgjør om flyktningene kommer inn i arbeidslivet ligger utenfor kommunenes kontroll. Dette handler til dels om lokale rammebetingelser som arbeidsmarkedet, men også om egenskaper ved flyktningene selv.
