– De som ikke har brutt med familien kan oppleve å falle mellom to stoler

På vegne av Kunnskapsdepartementet har forskere ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet sett nærmere på hjelpetilbudet til utsatte for negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse i Norge. Dette er et hjelpetilbud som består av særskilte hjelpetjenester (inklusive tjenester fra sivilsamfunnsaktører) og generelle hjelpetjenester.

– I rapporten har vi særlig sett på om hjelpetilbudet er helhetlig og oversiktlig, eller om er det fragmentert og oppdelt, samt forsøkt å svare på om brukerne får den hjelpen de trenger. Selv om det de senere årene har vært økt oppmerksomhet på tematikken og vi ser at mye positivt har skjedd, har vi funnet flere forbedringspunkter.

Det sier forsker og prosjektleder Mariann Stærkebye Leirvik ved NIBR, OsloMet.

Et av hovedfunnene er at hjelpetilbudet til utsatte for negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er fragmentert, særlig i de tilfellene den utsatte velger å ikke bryte med familien eller med partner.

Forskerne anbefaler derfor at det tverrfaglige samarbeidet og helhetlige oppfølgingen av enkeltbrukere styrkes, slik at de ikke ender opp som kasteballer mellom ulike hjelpeinstanser.

– Særlig blant de som ikke har brutt ut og velger å stå i en vanskelig situasjon kan noen oppleve å «falle mellom to stoler», eller å måtte fortelle sin historie gjentatte ganger til ulike hjelpere, sier Leirvik.

Forskerne har avdekket at koblingen mellom de særskilte tjenestene og de ordinære hjelpetjenestene også er svak på dette feltet.

– Selv om mange aktører i ordinære hjelpeapparatet både bruker og er fornøyd med de særskilte tjenestene, er det også mange som ikke kjenner til dem. En slik svikt kan gjøre at det ordinære hjelpeapparatet ikke gis nødvendig råd og ekspertise og at hjelpen som gis til utsatte derfor kan bli ulik.

Texten är hämtad från OsloMet