Sentralt å dele god praksis i flyktningkrisen

Norge, Sverige og Danmark har tatt imot et betydelig antall flyktninger de siste ti årene, med et klart oppsving i 2015.   Med Russlands invasjon av Ukraina opplever alle de nordiske landene en ny flyktningebølge. Torsdag var Mjøs Persen i regi av det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd vert for et uformelt nordisk ministermøte om integrering i Norden. Norge, Sverige, Finland og Island deltok på politisk nivå.

– Det er knyttet stor usikkerhet til flyktningsituasjonen. Vi må forberede oss på at flere blir værende en stund. Vi forventer også at det vil komme flere ukrainske flyktninger fremover. Et godt samarbeid og utveksling av erfaring med mine nordiske kolleger, er avgjørende for å sikre en trygg og god hverdag for de som har måttet flykte fra hjemlandet sitt, sier Mjøs Persen.

Mens Sverige har mottatt 44.000 flyktninger fra Ukraina i år, har Finland mottatt 40.000 og Norge og Danmark over 30.000. Island regner med å motta 2000 flyktninger fra Ukraina i år. Jevnt over 60 prosent av flyktningene fra Ukraina er kvinner.

– Innvandrere på Island har generelt hatt høy deltakelse i arbeidslivet og 40 prosent av flyktningene fra Ukraina er også i jobb. Samtidig ser vi for første gang etter pandemien langtidsledighet blant innvandrere, og vi undersøker hvorfor det er slik. Vi ser også behov for å bli bedre på å vurdere kvalifikasjoner og utdanning flyktninger allerede har, sier Islands arbeidsminister Gudmundur Ingi Gudbrandsson.

I møtet fikk deltakerne blant annet presentert forskning fra OsloMet. Den skandinaviske sammenlikningen viser at å satse på skole og utdanning kan være viktigere for flyktningers økonomiske selvstendighet på sikt, enn tiltak som skal få flyktningene raskest mulig i jobb. Forskerne har fulgt 280.000 voksne flyktninger som kom til Skandinavia og deltok i et såkalt introduksjonsprogram i perioden 2008-2019.

– Selv om flyktningestrømmen har endret seg, er det flere momenter å ta med seg videre fra denne rapporten. For eksempel er det verdt å merke seg at Sverige er gode på å sjekke og godkjenne utdanning flyktninger allerede har. Det er relevant for mange av flyktningene fra Ukraina og noe flere av de nordiske landene bør merke seg, sier forsker Vilde Hernes.

Hva sier forskningen?