I tillegg til at mange nyankomne flyktninger og innvandrere har lav formell kompetanse og liten yrkeserfaring, har mange også begrenset kunnskap om det norske samfunnet og for begrensede norskkunnskaper. Dette har blitt særlig tydelig nå under det pågående utbruddet av Covid-19. Regjeringen ønsker at utdanning, kvalifisering og kompetanse skal være grunnlaget i integreringspolitikken.
Av koronasmittede med kjent fødeland er 25 prosent født utenfor Norge. Tidligere i april lå bydel Gamle Oslo øverst på smittestatistikken for korona i hovedstaden. Det er også store forskjeller på oppmøte i barnehagene i storbyer som Oslo nå. I bydel Stovner møtte 23 prosent av barna opp da barnehagene gradvis åpnet opp denne uken, mens det i bydeler som Ullern var 78 prosent oppmøte.
– Vi har ikke vært gode nok til å nå ut med informasjon til hele befolkningen. Nå jobber vi sammen med helsemyndighetene og frivillige organisasjoner på innvandrerfeltet for å få ut god og riktig informasjon på ulike språk. Flere organisasjoner driver også oppsøkende virksomhet. Jeg vil oppfordre alle foreldre som har friske barn som ikke er i risikogruppen til å sende barna i barnehagen og til skolen, sier Melby.
Språk er nøkkelen til god integrering
Den nye loven skal stille tydeligere krav til den enkelte flyktning, og til kommunene som har ansvaret for å gi nyankomne flyktninger den norskopplæringen og utdanning eller kvalifiseringen de trenger.
– Å beherske norsk så godt at språkproblemer ikke står i veien når en søker jobb eller skal delta i samfunnet på lik linje med alle andre, er viktig. Språk er nøkkelen til god integrering. Derfor foreslår regjeringen å erstatte kravet om et visst antall timer norskopplæring, med et krav om at den enkelte skal oppnå et minimumsnivå i norsk, sier Melby.
