Informasjon til innvandrere som del av kommunens beredskapsplan
Corona
11 Jan 2021
Frogn kommune har laget en oversikt over innbyggernes språk og hvem som trenger særskilt tilpasset informasjon og oppfølging. Kartleggingen gir et godt grunnlag for å nå ut til alle innvandrere.
Målet med tiltaket er at beredskapsarbeidet i kommunen er basert på et godt kunnskapsgrunnlag. Med en oversikt over sårbare grupper kan informasjonsarbeidet planlegges og spisses mot målgruppene.
Målgruppen for tiltakene er innbyggere i kommunen med lite norskkunnskap, lave lese- og skriveferdigheter, lite kontakt med ordinære informasjonskanaler, og/eller liten tillit til råd fra offentlige myndigheter.
Om tiltaket
Flykningtjenesteni Frogn kommune begynte tidlig i pandemien å kartlegge informasjonsbehovet til innvandrere. Flyktningtjenesten laget en oversikt over innbyggernes språk. De fant også ut hvilke grupper som har behov for særskilt tilpasset informasjon og oppfølging. Dette ble kunnskapsgrunnlaget for mer systematisk beredskapsarbeid i kommunen. Det var også utgangspunktet for prioriteringer og målrettet informasjonsarbeid i begynnelsen av pandemien.
Tiltaket er tredelt:
- Kunnskapsgrunnlag/beredskap
- Informasjonsarbeid
- Smittesporing/ smitteoppfølging
Gjennom god planlegging og systematisk målretting av informasjon mot sårbare grupper, når koronainformasjonen ut til alle i kommunen.
Organisering og samarbeidspartnere
Flyktningrådgiver Celine Randers i NAV Frogn forteller at de på etterspørsel fra kommuneoverlegen laget et godt kunnskapsgrunnlag. De hentet inn tall fra IMDi og kommunens egne saksbehandlingssystemer og lagde en oversikt over de minoritetsspråklige innbyggerne i kommunen.
NAV Frogn fant ut hvilke grupper som ikke fikk med seg informasjonen spredt via ordinære informasjonskanaler lokalt og nasjonalt. De så hvilke språkgrupper som sannsynligvis har mange personer som ikke snakker norsk eller engelsk, som har et betydelig antall analfabeter og har lite kontakt med hjelpeapparatet eller flyktningtjenesten. De fikk også oversikt over hvilke språkgrupper som har mange nyankomne flyktninger. Basert på denne informasjonen laget de en anbefaling til kommunelegen om hvilke grupper som trenger særlig tilpasset informasjon og oppfølging.
Før smitten kom til kommunen hadde flyktningtjenesten en liste på omtrent 50 husholdninger som ville trenge tett oppfølging. Listen ble fordelt mellom flyktningtjenestens ansatte, og alle husholdninger ble oppringt og fulgt opp tett i første fase av pandemien.
Kommunen rekrutterte ressurspersoner i de største språkgruppene som hadde ekstra informasjonsbehov. De ble bedt om å videresende og distribuere informasjon gjennom sine kanaler, med oppfordring om å sende videre for å oppnå en snøballeffekt.