Hvem er best til å få flyktninger i jobb – Norge, Sverige eller Danmark?

åde Norge, Sverige og Danmark har omfattende integreringsprogrammer for flyktninger som kommer.

Alle tre vil stort sett det samme: hjelpe flyktninger inn i arbeidsmarkedet slik at de blir økonomisk uavhengige.

Likevel finnes det forskjeller, både når det gjelder hva landene vil med integreringen, hvilke tiltak de bruker og hva slags politikk de fører.

Derfor er det relevant å sammenlikne dem – rett og slett for å finne ut hva som funker best.

Det har forskere ved OsloMet nå gjort.

Den skandinaviske mesteren

Alle tre landene har opplevd betydelig innvandring av flyktninger de siste ti årene. Særlig etter flyktningkrisen i 2015, da flyktninger og migranter krysset Middelhavet fra Nord-Afrika og Midtøsten på grunn av krigen i Syria.

Flere av dem reiste deretter den lange veien til Danmark, Sverige og Norge.

– Det vi vet, er at flyktningkriser ikke går over med det første. Derfor bør vi vite hvordan det går med flyktningene i landene som tar dem imot, sier Vilde Hernes fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet.

Hernes er en av forskerne som står bak den nye rapporten.

Hun presiserer at de bare har sett på integrering på arbeidsmarkedet og ikke på de sosiale eller politiske delene av integreringen.

Så hvem er den skandinaviske mesteren i arbeidsmarkedsintegrering?

Norge, Sverige og Danmark

Kort oppsummert jobber flere flyktninger i Norge. Det gjelder både menn og kvinner og spesielt i de første årene de bor i Norge.

Svenske flyktninger er hakk i hæl og oppnår det samme etter litt flere år.

Danmark kommer dårligst ut og har både lavere arbeidsdeltakelse og utdanning, på kort og lang sikt.

I tillegg ser det ut til at Norge har høyere sysselsetting blant kvinner enn både Sverige og Danmark. Her kommer Danmark desidert dårligst ut.

Best på de med lav utdanning

ANNONSE

– Norge er ganske gode på de med lav utdanning, slår Hernes fast.

Det betyr at flyktninger som har ingen eller lite skole, kommer seg lettere inn på arbeidsmarkedet i Norge enn i de to andre landene.

Sverige derimot er veldig gode på å få folk med høyere utdanning inn på arbeidsmarkedet.

– Svenskene er kanskje bedre på å sjekke og godkjenne utdanning? spør Hernes.

Hun mener Norge kan ha noe å lære av Sverige for gruppen med flyktninger som kommer til Norge med utdanning. Spesielt når det gjelder folk fra Ukraina, der folk kommer med gode utdanninger – ofte fra universiteter.

Resultatet er at Sverige kan skilte med bedre resultater på lengre sikt for

flyktninger med videregående eller universitetsutdannelse fra før.

– Da slår de faktisk Norge, sier Hernes.

– Danmark gjør det dårligere her enn både Sverige og Norge.

Kadem fra Irak

Wail Kadem er en av flyktningene som kom til Norge fra Irak – med utdanning. Han har lest rapporten og har dette å si om den:

– Denne rapporten gjenspeiler det som skjedde i livet mitt, sier han.

Kadem kjenner seg nemlig godt igjen i beskrivelsene av hvordan Norge og Sverige tar imot flyktninger med utdanning.

Han mener, i likhet med Hernes, at Norge har mye å lære av Sverige når det gjelder godkjenning av utdanning fra utlandet.

Kom raskt i arbeid

– Da jeg først kom til Norge som flyktning fra Irak, gikk ting veldig raskt, forteller han.

– Jeg lærte meg språket veldig fort, og introduksjonsprogrammet ble jeg ferdig med etter fire til fem måneder.

Kadem var utdannet jurist i Irak med en bachelorgrad og ønsket å begynne på en mastergrad i Norge.

– Jeg sendte søknad om å få utdannelsen godkjent hos NOKUT og begynte samtidig å søke jobber. Jeg fikk stilling som assisterende butikksjef som jeg kunne ha ved siden av studiene, forteller han.

Samtidig sendte han altså utdanningspapirene sine til NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. Det er de som godkjenner utdanning folk har med seg fra utlandet til Norge.

Ikke gode nok papirer

– Ett år etter at jeg sendte første søknad, fikk jeg avslag, sier han.

Da skrev NOKUT ifølge Kadem at de ikke hadde gjort noen faglig vurdering av utdanningen til hans, men at de mente papirene fra Irak ikke var gode nok.

– Jeg sendte klage fram og tilbake i mange år, helt fram til 2019, forteller Kadem.

I løpet av denne tiden gikk han fra å være assisterende butikksjef til å bli butikksjef i samme butikk.

Da han ikke kom noen vei med NOKUT i Norge, sendte Kadem like godt søknaden om å få godkjent utdanningen sin til Sverige.

Da ble han overrasket. Den ble nemlig godkjent etter bare fire måneder.

– Dette må bli mitt nye hjemland, tenkte han.

– Fra å bruke flere år på å få avslag i Norge, fikk jeg ja fra Sverige med en gang.

Svenskene ga også Kadem råd om hvordan kan skulle gå videre for å fullføre utdanningen sin som jurist.

Byttet ut juss med statsvitenskap

Men Kadem ble likevel boende i Norge, og han ga til slutt opp å få utdanningen godkjent her.

– Selv om jeg snakket med NOKUT og sa jeg hadde fått utdanningen godkjent i Sverige, spilte det ingen rolle, forteller han.

I 2019 sa han opp stillingen sin som butikksjef og tok en bachelorgrad i statsvitenskap. Det var da han fikk tilbud om å bli veileder i Nav, og der jobber han fremdeles.

Nå blir det master i statsvitenskap for Kadem.

– Min opplevelse var at Sverige var midt i blinken for sånne som meg som har utdanning fra hjemlandet mitt, sier han.

Texten är hämtad från Forskning.no. Läs hela artikeln här