Forskere foreslår indikatorer for ny integreringslov
Work
28 Sep 2020
En ny integreringslov skal bidra til økt arbeidsdeltakelse og økonomisk selvstendighet blant innvandrere til Norge. I en ny rapport ser OsloMet-forskere nærmere på hvordan norske myndigheter kan måle om vi oppnår disse målene.
En ny integreringslov er på trappene, som en del av oppfølgingen av regjeringens integreringsstrategi fra 2018. I en ny rapport fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet diskuterer forskerne Vilde Hernes, Anne B. Staver og Marianne Tønnessen hvordan man ved bruk av ulike indikatorer kan gå fram for å følge utviklingen på feltet etter at loven trer i kraft.
Forskerne har sett nærmere hvordan myndighetene både kan få inntrykk av om man er på ønsket kurs, samt hvordan man tidlig kan identifisere hva som eventuelt butter imot, slik at man kan gjøre endringer og tilpasninger underveis. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.
Den nye loven vil regulere kommunenes og fylkeskommunenes innsats for nyankomne innvandrere som skal delta i introduksjonsprogram, opplæring i norsk og samfunnskunnskap eller opplæring i asylmottak. Et uttalt hovedmål med loven er å bidra til økt arbeidsdeltakelse og økonomisk selvstendighet blant innvandrere gjennom bedre kvalifisering og utdanning.
– Indikatorene som vi foreslår tar utgangspunkt i de ulike elementene i forslaget til den nye loven. Vi har vurdert dem opp mot ulike kriterier som kjennetegner gode indikatorer, og vi har hatt en bred prosess blant aktører på feltet for å innhente deres synspunkter. Vi har også gått gjennom tilgjengelige datakilder på feltet og diskutert styrker og svakheter ved disse.
Det sier forsker Marianne Tønnessen ved NIBR, som har ledet prosjektet.
Related news
Integration
26 Jun 2024