Hur tolker unge røykescener på film?

Historisk har røyking på film vært en viktig påvirkningsfaktor for å få folk til å begynne å røyke. Nyere forskning har vist at jo flere røykescener barn og unge ser, jo mer sannsynlig er det at de vil eksperimentere med tobakk og dermed ende som røykere selv.

På bakgrunn av dette har Verdens helseorganisasjon (WHO) tatt til orde for at alle filmer med røykescener bør ha 18-årsgrense. Det har imidlertid vært lite oppmerksomhet på hvordan unge tolker røykescenene de ser. En ny studie har tatt for seg hvordan unge oppfatter og vurderer ulike røykescener fra populære filmer av ulike filmsjangrer.

Stereotypiske røykescener

De unge som ble intervjuet i undersøkelsen betraktet røyking på film som et filmatisk grep for å fortelle seeren om egenskaper ved filmkarakterene og de situasjonene og stemningene disse befant seg i.

Røykescenene ble gjerne fortolket i lys av røykestereotypier, som f.eks. stressmestring, romantisk forførelse, god kontakt mellom venner, vanerøyking eller som symbol på “bad guys”. Mens enkelte scener ble tolket som positive og kule, ble andre tolket som negative og problematiske.

I de unges øyne var det først og fremst den overordnede stemningen som ga scenen valør. Ungdommene beskrev gjennomgående de historiske røykescenene som mer glamorøse og mindre problematiske enn nåtidige scener.

De mest positive inntrykkene assosierte de med ’gode gamle dager’. Dette gjelder f.eks. tolkningene av klipp fra Coco før Chanel og Ringenes herre. De unge gjenkjente typiske sjangertrekk ved fantasi og animasjon og tolket røyking som mindre ‘seriøst’ i slike ikke-realistiske sjangrer enn i realistiske dramafortellinger.

Røykende rollemodeller?

I intervjuene sa informantene ofte at karakterene ‘passer til’ å røyke, og at karakteren var en ‘typisk’ røyker eller at situasjonen var en ‘typisk’ røykesituasjon. De unge skilte imidlertid mellom hva de anså som riktig for fortellingen og hva (eller hvem) de identifiserte seg med.
Om forskeren Grace Augustine i Avatar bemerket de f.eks. at røykingen hennes så veldig riktig ut, fordi hun hadde røykestemme og var sur og stresset. Men de ville ikke selv bli som henne.

Generelt identifiserte ungdommene i studien seg i større grad med elegante og selvsikre røykere på film enn med tvetydige eller engstelige røykere. Sett under ett beskriver funnene kompleksitet i hvordan ungdom tolket og identifiserte seg med scener der folk røyker på film.

De viste også hvordan dagens ungdommer er kompetente lesere av mediebudskap – hvordan de var i stand til å lese flere lag med mening i klippene, og å sette den skildrede røykehandlingen, mediet og sjangeren handlingen ble kommunisert i, i kontekst. 

Konklusjonen i studien er at ungdom forstår røykescener på film i samsvar med de budskapene som filmskaperne legger opp til. Positive og glamorøse filmscener vil i tråd med dette i større grad anspore til eksperimentering med røyking blant ungdommer enn negative og problematiske røykescener, derfor bør fremtidig forskning skille tydeligere mellom eksponering for røykescener med positivt og negativt budskap enn det som har vært tilfelle til nå.