Høyt alkoholforbruk er normen blant norske studenter

Alkohol er det eldste og mest populære rusmiddelet, og har en sentral rolle i de fleste samfunn. Det brukes for avslapping og sosial hygge, og inngår ofte i overgangsritual, slik som starten på høyere utdanning.

Alkohol kan imidlertid også være relatert til en økt sannsynlighet for å oppleve uønskede hendelser, som å gå glipp av forelesninger, bli involvert i ulykker, eller å pådra seg skade på viktige organer, særlig dersom man drikker mye.

Studenttilværelsen er ofte knytte til alkoholbruk, fordi studenter ofte har mindre forpliktelser til arbeidsliv og/eller familie enn andre grupper i samfunnet. Hvordan studentene drikker, og hva som kjennetegner de studentene som drikker mest ble undersøkt i en nylig publisert studie basert på et utvalg med over 11 000 studenter i Bergen.

Rundt halvparten drakk mer enn anbefalt

Studentene svarte på spørsmål på en anerkjent test, Alcohol Use Disorders Identification Test,  for totalt alkoholforbruk. Ut fra resultatene på testen drakk 61 prosent av studentene 5-6 alkoholenheter eller mer ved samme anledning.

Testresultatene viste videre at 53 prosent oppfylte kriteriene for risikofylt drikking. Færre, rundt 8 prosent, hadde et forbruk som regnes som svært skadelig. Det høye alkoholforbruket til studentene er bekymringsfullt.

Resultatene fra studien tilsier at initiativ for å redusere alkoholbruken blant studenter kan være nyttig med tanke på forebygging av akutte og muligens også kroniske alkoholrelaterte skader/problemer. Det er rimelig å anta at noen studenter utvikler uheldige drikkemønstre i studietiden og tar disse vanene med seg videre. Til tross for dette er det lite forskning på hvorvidt og hvordan studenttilværelsen påvirker senere drikkemønster.

Risikodrikkerne hadde flere kjennetegn

I denne studien fant vi at norskfødte, mannlige, ikke-religiøse, single, og barnløse studenter drakk mer alkohol enn andre. Disse funnene er i tråd med tidligere studier. Alkoholkonsum kan således delvis se ut til å kunne forklares av livssituasjon og kulturelle faktorer, eksempelvis kjønnsroller.

Studentene som drakk mye var også mer utadvendte, mer spontane, og mindre opptatt av å skille seg ut. De utadvendte har ofte behov for mer stimuli enn de som er mer innadvendte, og de trives ofte svært godt i ulike sosiale sammenhenger.

Dette kan nok forklare hvorfor de også drikker mer enn de som er mer innadvendte. Dagen derpå fungerer man som regel dårligere mentalt og kroppen er medtatt. Dette kan gjøre det vanskeligere å gjøre skolearbeid eller trene. Mer spontane studenter lever i øyeblikket og vil kanskje derfor lettere si ja til en fest, uten å tenke mye på dagen derpå.

De som hadde et høyt alkoholbruk hadde flere symptomer på angst og depresjon, sammenlignet med de som drakk mindre. Vi vet imidlertid ikke om førstnevnte gruppe studenter drakk mer for å lette på symptomene sine, eller om de har fått disse symptomene av å drikke mye.

De viderekomne studentene drakk oftere enn de ferskeste studentene, men de ferskeste studentene tenderte til å drikke mer når de først drakk. Dette kan tyde på studenter tilegner seg et mer «kontinentalt» drikkemønster i løpet av studietiden.