Slik håndterer muslimske jenter negativ sosial kontroll

NOVA-forskere ved OsloMet dro østover i Oslo for å finne ut mer om hvordan ungdommene opplever og håndterer å bli utsatt for «negativ sosial kontroll». En kontroll som kan innebære at familien utsetter barna for urimelige og ubehagelige regler og restriksjoner, som bryter med det som er allment akseptert.

Monika Grønli Rosten og Ingrid Smette, begge forskere ved NOVAs voldsforskningsprogram, intervjuet 35 unge jenter og gutter, hvorav de fleste var født og oppvokst i Norge. Ungdommene hadde familiebakgrunn fra Pakistan, Somalia, Afghanistan, Vietnam, Sri Lanka og Norge m.fl.

– Ikke overraskende er det først og fremst jentene som opplever ubehagelig kontroll fra omgivelsene sine, og da særlig jenter som har muslimsk familiebakgrunn. Denne kontrollen er spesielt knyttet til kjønn og seksualitet, sier Monika Grønli Rosten.

Kontrollen kan for eksempel handle om hvordan de kler seg, hva de gjør i fritiden sin, og om de har lov til å ha kjæreste.

Ulike måter å takle presset på

Med utgangspunkt i intervjuene med jenter med muslimsk familiebakgrunn identifiserte forskerne to ulike måter å håndtere ubehagelig sosial kontroll på: gjennom å være mest mulig diplomatisk eller alternativt gjennom å fremstå som dydige.

Når ingen av disse strategiene fungerte ga jentene utrykk for frustrasjon.

Tilpasser seg forventningene

– Noen prøver å være diplomatiske. De mener selv de håndterer andres forsøk på å kontrollere dem, og klarer å sjonglere mellom ulike forventninger fra familien og samfunnet rundt, sier Rosten.

Disse jentene forsøker å tilpasse seg motstridende kulturelle forventninger i hverdagen, og presenterer seg som kulturelle balansekunstnere, ifølge forskerne.

Jentene anerkjenner at foreldrene eller andre rundt dem har en annen oppfatning enn dem selv, og det er helt greit. Noen ganger innretter de seg etter foreldrenes ønsker, andre ganger bryter de reglene.

Flagger sin muslimske tilhørighet

Den andre reaksjonen er å forsøke å fremstå som «dydig muslim».

Disse jentene flagger tydelig sin muslimske tilhørighet, og forsøker å heve seg over sosial kontroll som ikke er i tråd med det de selv oppfatter som rett islam.

– Disse jentene er veldig opptatte av å skille mellom islamske verdier, sånn de oppfatter dem, og den kontrollen som springer ut av afghansk, pakistansk eller somalisk kultur eksempelvis. 

– Jentene mente at det er først og fremst kulturen som får foreldre til å være for strenge eller sladrete tanter til å heve øyenbrynene, sier Rosten.

De skiller skarpt mellom kulturelle verdier og ekte islam, og forsøker å heve seg over sosial kontroll som er en konsekvens av kulturforskjeller.

Når alt blir feil

– Når ingen av disse tilnærmingene fungerer så ender det ofte med frustrasjon og sinne.

– Noen av jentene har forsøkt å være enten diplomatisk eller dydig, eller kanskje vekslet litt mellom strategiene, uten at det fungerer. Når det av og til føles som om ingen blir fornøyde uansett hva de gjør, får de litt nok rett og slett.

Forskeren forteller om en informant som var frustrert over at muslimske jenter, alltid blir fremstilt som ekstreme i den ene eller andre retningen. Enten fremstilles de som ekstremt frigjorte, ekstremt undertrykte eller ekstremt opptatte av å dyrke sin identitet som religiøs eller etnisk minoritet.

Denne jenta ønsket seg at minoritetsjenter i filmer og TV-serier skulle være litt mer som henne, at de skulle være «normale og ekte, ikke bare karikaturer».

Hun trakk blant annet fram figuren Sana i NRK-serien Skam – som ber på fest. «Det er det jo ingen som gjør».

Texten är hämtad från OsloMets hemsida. Läs hela artikeln här