Gå til innhold

Menneskerettigheter

Aktivitetene innenfor dette fokusområdet har som mål å støtte og styrke arbeidet med nasjonal implementering og overvåkning av FNs konvensjon om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (UNCRPD). Menneskerettigheter for personer med funksjonshinder har vært et kontinuerlig fokus i det nordiske samarbeidet på området.  
Landene i Norden har ratifisert UNCRPD og implementerer konvensjonens intensjoner og rettigheter i sine administrative systemer. Det eksisterer mange felles utfordringer og lignende behov for mer og bedre kunnskap, samt gode eksempler på vellykket implementering. 
Aktivitetene innom fokusområdet er i stor grad utført av formannskapslandene i samarbeid med Nordisk ministerråds sekretariat og Nordens velferdssenter. 
I 2024 var både Danmark og Sverige innkalt til dialog med CRPD-komiteen i Geneve. 
Denne begivenheten aktualiserte hvordan landene rapporterer på etterlevelsen av CRPD og status for implementering av CRPD i det nordiske funksjonshindersamarbeidet. Tema var sentralt i flere av aktivitetene innen det nordiske samarbeidet på funksjonshinderområdet i 2024.  

Implementering av CRPD

Seminar om implementeringen av CRPD  

1. februar arrangerte Nordens velferdssenter et fagseminar for og med institusjoner i Norden som jobber med monitorering og rapportering om hvordan implementeringen av CRPD går i Norden. Nordens velferdssenters råd var spesielt invitert til dette seminaret. 
Nordens velferdssenters råd har ikke noe juridisk eller formelt ansvar, men spiller en viktig rolle ved å bidra med faglig og strategisk innspill til satsinger og aktiviteter, samt fungere som bindeledd mellom landene og institusjonen. 
Tema for seminaret var status for implementering av CRPD i landene, institusjoner involvert og rapportering og rapporteringsrutiner. Seminaret var et første tiltak for å etablere en samarbeidsplattform for erfaringsdeling mellom involverte parter i monitorering av implementering av CRPD.  
Kvinne sitter i et møterom og holder et foredrag for folk som sitter rundt et bord.
Eli Knøsen forteller om implementering av CRPD i Norge.(Foto: Marie Sjölind)
Nordisk ledermøte for unge funksjonshemmede (Nordic Youth Disability Summit 2023), er Nordisk ministerråds årlige samarbeidsmøter med organisasjoner for unge med funksjonsnedsettelser. Målet med de årlige møtene er å tverrsektorielt styrke barn og unges perspektiver i det nordiske samarbeidet på funksjonshinderområdet. Nordic Youth Disability Summit 2023 er hjemlet i det nordiske programmet for samarbeid om funksjonshinderspørsmål 2023–2027.
Logo med symbol for paragraf og jordklode
Innledere på seminaret, var: 
  • Ola Linder, Institutet för mänskliga rättigheter, Sverige 
  • Nanna Margrethe Krusaa, Institut for Menneskerettigheder, Danmark 
  • Mikko Joronen, Finnish NHRI/Human Rights Centre, Finland 
  • Margrét Steinarsdóttir, The Icelandic Human Rights Centre, Island 
  • Eli Knøsen, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Norge  

Terje Olsen, Forskningsleder FAFO, Norge, og redaktør for tidsskriftet Nordisk välfärdsforskning | Nordic Welfare Research oppsummerte dagen med en redegjørelse om hvilken nordisk merverdi et kunnskapsprosjekt om Implementering av CRPD i Norden vil utgjøre. 


Webinar om uavhengig overvåking av CRPD i Norden 

Det svenske formannskapet i Nordisk ministerråd og Rådet for nordisk samarbeid om funksjonshinder arrangerte 17. april et webinar om FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) og artikkel 33 i konvensjonen: Uavhengig overvåking og involvering av personer med funksjonsnedsettelse. Temaet for webinaret var knyttet til Nordisk ministerråds initiativ for å følge opp implementeringen av FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. 
Webinaret belyste hvordan de uavhengige menneskerettighetsinstitusjonene på ulike måter bidrar til å fremme gjennomføringen av konvensjonen.  
Innledere på webinaret og med i paneldiskusjonen, var: 
  • Anna Bruce, Raoul Wallenberg-instituttet for menneskerettigheter og humanitær rett, Lund, Sverige 
  • Colin Caughey, Policy Director, Northern Ireland Human Rights Commission, Irland 
  • Nanna Margrethe Krusaa, Institut for Menneskerettigheder, Danmark 
  • Margrét Steinarsdóttir, Icelandic Human Rights Centre, Island 
  • Mikko Joronen, Finnish NHRI/Human Rights Centre, Finland 
  • Karin Schulz og Ola Linder, Institutet för mänskliga rättigheter, Sverige 
  • Mia Algren, Funktionsrätt, Sverige 
  • Guri H. Gabrielsen, fagdirektør menneskerettigheter, Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), Norge 
  • Sif Holst, nestleder, Danske Handicaporganisationer (DH), Danmark 
En mann og en kvinne står i et studio og snakker sammen. Bak dem er det en blå skjerm med logoen til Nordens velferdssenter.
Ola Balke og Guri H. Gabrielsen i webinarstudioet. (Foto: Marie Sjölind)
De uavhengige menneskerettighetsinstitusjonenes betydning og rolle i overvåkningen av CRPD ble utdypet, og ulikhetene i arbeidsform ble diskutert. 
I Finland er det Menneskerettighetssenteret som har ansvaret for overvåkningen, i samarbeid med Riksdagens justisombudsmann og en menneskerettighetsdelegasjon. De har utviklet et nettbasert verktøy som fremmer selvbestemmelse innen hjemmetjenester, gjennomført spørreundersøkelser om hvordan rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse ivaretas, håndtert klager og engasjert menneskerettighetsdelegasjonen i sine aktiviteter. I Norge er det fokus på kompetanseutvikling i kommunene om CRPD og hvordan CRPD etterleves i praksis lokalt. Institutet för mänskliga rättigheter i Sverige arbeider for å fremme og øke bevisstheten om menneskerettigheter gjennom offentlige uttalelser, kampanjer, debatter og på sosiale medier. 
Fra et internasjonalt perspektiv kunne Colin Caughey fra Northern Ireland Human Rights Commission fortelle at han i sitt arbeid med menneskerettigheter ofte ser til Norden for gode eksempler. 
En sentral oppgave for de uavhengige institusjonene er å levere alternativ rapportering, eller skyggerapportering, til CRPD-komiteen. Dette er et strukturelt verktøy for å balansere og fremheve brukerperspektivet i rapporteringen til CRPD-komiteen. 
Det interne nettverket på Nordens ministerråds sekretariat for samarbeid på funksjonshinderområdet var spesielt invitert med til dette webinaret. Webinaret inngår i det langsiktige arbeidet med å implementere funksjonshindersperspektivet i alle politikk- og virksomhetsområder som er i Nordisk ministerråd. 
Webbinarium Oberoende övervakning av CRPD i Norden. Mann i rullestol.


Forstudie av prosjekt om implementeringen av CRPD i Norden

Den nordiske embetsmannskomiteen for sosial- og helsetjenester (ÄK-S) ga høsten 2023 Nordens velferdssenter i oppdrag å gjennomføre en forstudie om hvordan målene i det nordiske samarbeidsprogrammet om funksjonshindersspørsmål kan realiseres. Forstudien skulle resultere i en prosjektplan om implementeringen av FN-konvensjonen om rettigheter for personer med funksjonsnedsettelse (CRPD). 
Arbeidet med forstudien har vært vellykket når det gjelder innsamling av data og kunnskap om implementeringen av CRPD. Stor interesse har blitt notert fra deltakerne, og det innsamlede materialet gir et godt grunnlag for videre arbeid. Et samarbeidet med politikkområdene arbeidsliv og utdanning er påbegynt. Erfaringen fra forstudien er at det er utfordrende å etablere tverrsektorielle utviklingsprosjekter. 
Forstudien har identifisert tydelige behov og prioriteringer for implementeringen av CRPD i Norden, og det har blitt laget forslag til konkrete delprosjekter som følger. 
Delprosjekter som er i gang: 
Arbeid og sysselsetting (Artikkel 27) 
Embetsmannskomitéen for arbeidsliv (EK-A) bevilget Nordens velferdssenter den 24. oktober 1,3 millioner DKK for prosjektet Inkluderende arbeidsliv - en fremtidsutfordring for Norden. Dette skal gjennomføres i 2025–26. Prosjektet fokuserer på arbeidstakere med funksjonsnedsettelse og skal omfatte tre ulike temaer: 
  • Arbeidslivets utforming: KI og digitalisering 
  • Det endrede arbeidslivet og arbeidsmiljøet 
  • Hva vet vi, og hvilken data, forskning og statistikk trenger vi mer av? 

Utdanning (Artikkel 24) 
Det er planlagt et prosjekt som skal kartlegge inkluderende utdanning for elever med funksjonsnedsettelse i grunnskolen. Flere workshops med sentrale aktører vil være sentralt i kartleggingsarbeidet. Prosjektresultatet vil være en rapport som inkluderer en beskrivelse av oppfølgingen av konvensjonen for denne målgruppen. Det finnes imidlertid ingen offisiell beslutning om prosjektfinansiering på nåværende tidspunkt. 
Forslag til nye delprosjekter 
Overordnet oppfølging av konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i Norden (Artikkel 31) 
Overvåking av fremdriften i implementeringen av CRPD. Prosjektet består av to (tre?) deler: 
  1. Kartlegging av handlingsplaner og strategier for implementering av CRPD. 
  1. Kartlegging og oppdatering av statistikk, datakilder samt definisjoner av funksjonsnedsettelse i undersøkelser i de nordiske landene, samt utvikling av statistikk til den nordiske statistikkdatabasen. 
    Potensielle delprosjekter for øvrige temaområder 
Tilgjengelighet (Artikkel 9): 
Tilgjengelighet omfatter i prinsippet alle samfunnsområder, noe som gjør prioriteringer nødvendige. 

Personer med døvblindhet 
Samling av forskning og komparativ analyse av støtte i ulike livssituasjoner i Norden. 
Arbeidet diskuteres videre med blant annet Ledarforum for døvblindsamarbeidet og forskernettverket for døvblindforskning. 
Urfolksbefolkning 
Resultater ventes fra Saminord-studien (2025) før en kartlegging igangsettes. Anbefalt oppfølging er en rapport skrevet av kvalifisert forsker. 

Nordic Youth Disability Summit 2024  

Nordisk ledermøte for unge funksjonshemmede, Nordic Youth Disability Summit 2024, er Nordisk ministerråds årlige samarbeidsmøter med organisasjoner for unge med funksjonsnedsettelser. Målet med de årlige møtene er tverrsektorielt å styrke barn og unges perspektiver i det nordiske samarbeidet på funksjonshinderområdet. De årlige Nordic Youth Disability Summits arrangeres i tråd med det nordiske programmet for samarbeid om funksjonshinderspørsmål i årene 2023–2027. 
«Vi trenger færre barrierer i fritidsaktiviteter, utdanning og politikk» 

10 ungdommer står i en lys hotellobby. To personer i rullestol, én med solbriller og hvit stokk.Deltakerne på Nordic Youth Disability Summit 2024 representerer nasjonale organisasjoner for unge med nedsatt funksjonsevne. (Foto: Marie Sjölind)
«For å styrke barne- og ungdomsperspektivet i nordisk samarbeid om funksjonshinderspørsmål skal det årlig arrangeres et ekspertmøte med representanter fra interesseorganisasjoner for unge med funksjonsnedsettelse.»
- fra Nordisk program for samarbeid om funksjonshinderspørsmål 2023–2027 
Nordic Youth Disability Summit ble arrangert i samarbeid med Sammenslutningen av Unge funksjonshemmede i Danmark (SUMH) og Unge Funksjonshemmede (UngFunk), Norge, og Funksjonshinderrådet. Fra og med 2024 er Nordic Youth Disability Summit organisert slik at ungdomslederen er inkludert i ett av de to fysiske årlige møtene i det nordiske Funksjonshinderrådet. Barne- og ungdomsperspektivet blir på denne måten reelt styrket i det nordiske samarbeidet på funksjonshinderområdet.  
Under møtet utarbeidet representanter for organisasjoner for unge med funksjonsnedsettelser uttalelser om relevante temaer innen nordisk samarbeid om funksjonsnedsettelser. 

Deltakende organisasjoner 
Organisasjonene deltok med følgende representanter: 
  • Danmark. Emilie Ghali, nestleder, Sammenslutningen af unge med handicap (SUMH)  
  • Finland. Cecilia Ingves, styremedlem. SAMS Samarbetsförbundet kring funktionshinder & HiA - Hörselskadade i arbetslivet rf.  
  • Færøyene. Gunnrið Høgnadóttir Dam, styremedlem, MEGD  
  • Grønland. Nadja Sylvest Pedersen & Sara Jilsø Fleischer, styremedlemmer, NiiK, ADHD Kalaallit Nunaat 
  • Island. Eiður Welding, Nestleder of CP Iceland. styremedlem ÖB  
  • Norge. Ingrid Thunem, styreleder, Unge Funksjonshemmede 
  • Sverige. Thaer Tomma, styremedlem, Nätverket Unga för Tillgänglighet, NUFT 
  • Åland. Ella Schauman, ungdomsrepresentant, Funktionsrätt Åland 


Politikk- og virksomhetsområder 
Følgende politikk- og virksomhetsområder, prosjekter og nordiske aktører deltok på Nordic Youth Disability Summit og fikk innspill på politikkutforming eller til pågående utviklingsprosjekter: 
  • Ungdommens Nordiske Råd (UNR) ved Anders Hansen, Præsident 
  • Nordisk ministerråds sekretariat, avdeling for kunnskap og velferd, ved Eeva Mielonen, seniorrådgiver 
  • Nordens velferdssenter ved Kai Koivumäki, virksomhetsleder 
  • NORDBUK, ved Cecilia Huhtala, ungdomsrepresentant og Tina Bostrup, seniorrådgiver 
  • NORDPLUS, ved Kenneth Lundin, Nordplus Administrator og Malene Vangdrup, Nordisk ministerråds sekretariat for utdanning og forskning. 
  • Prosjekt, Barn i familier med vedvarende lav inntekt, ved Clara Sommarin og Merethe Løberg, Nordens velferdssenter  
  • Prosjekt, Inkluderende elevråd, ved Eva Harðardóttir og Ragný Þóra Guðjohnsen, Faculty of Education and Diversity, School of Education, University of Iceland 
  • Funksjonshinderrådet 

Inkludering i politiske beslutningsprosesser 
I workshoper med representanter for Nordisk ministerråd ble det gitt en del anbefalinger om hvordan man kan inkludere unge med funksjonsnedsettelser i politiske prosesser. Deltakerne understreket på generelt nivå viktigheten av å lytte til ungdom med funksjonsnedsettelser. 
Nordic Youth Disability Summit anbefalte blant annet:  
  • en praktisk og proaktiv tilnærming ved å invitere politikere til møter i deres egen regi, og i den settingen invitere til samtaler.  
  • økt undervisning om funksjonsnedsettelser i grunnskolen og videregående skole. 
  • opplæring av lærere om funksjonsnedsettelser er også avgjørende, og ifølge toppmøtet må dette prioriteres høyere. 
  • økonomisk støtte for å kunne påvirke politikk. Finansiering av organisasjonene er ofte øremerket til å arrangere aktiviteter, men politisk arbeid krever også ressurser. 
  • gode plattformer for å løfte ungdommens stemmer. For å sette ungdoms-funksjonshemmedes saker på den politiske agendaen, trengs en stabil plattform for å samle og spre budskapene. 

Fritidsaktiviteter uten barrierer 
Et inkluderende samfunn begynner med muligheten for barn og unge til å delta i fritidsaktiviteter. Deltakerne på Nordic Youth Disability Summit diskuterte hvordan man kan unngå ekskludering av barn og unge med funksjonsnedsettelser i fritidsaktiviteter. 
Barrierer kan være både sosiale og fysiske. Sosiale barrierer kan være holdninger og fordommer i samfunnet eller mangel på kunnskap om funksjonsnedsettelser, mens fysiske barrierer kan inkludere behovet for personlig assistanse eller manglende universell utforming. 
9 ungdommer står i et konferanserom og blir fotografert av en person som er uskarp i forgrunnen. På workshopen om barrierefri fritid deltok en reporter fra Sveriges Radio Malmöhus, som intervjuet deltakerne. (Foto: Marie Sjölind)
Det norske prosjektet Barrierefri fritid er et eksempel på positiv endring som retter seg direkte mot tilbydere av fritidsaktiviteter. Prosjektet tilbyr opplæring og deler ut sertifikater til inkluderende organisasjoner. 
Tre representanter for Nordic Youth Disability Summit deltok på initiativ fra Nordisk ministerråd høsten 2024 på det store Nordisk-Baltiske ungdomsmøtet i Vilnius. På en workshop var tema barrierefri fritid. Den norske organisasjonen Unge funksjonshemmede innledet. Representantene som deltok på møtet i Vilnius rapporterte erfaringer og innspill til Nordic Youth Disability Summit. 

Nordiske ungdomsorganisasjoner inspirerer hverandre 
Nordic Youth Disability Summit i Malmö ga deltakerne mulighet til å knytte nettverk og presentere organisasjonene sine i en nordisk kontekst. 
I flere land er arbeidet for ungdom med funksjonsnedsettelser fortsatt i utvikling. Mens Norge og Danmark har sterke paraplyorganisasjoner som har eksistert i over 40 år, ble den islandske ungdomsorganisasjonen stiftet tidlig i 2024, og den svenske paraplyorganisasjonen har bare eksistert i et par år. 
– Nordic Youth Disability Summit har definitivt vært en god arena for informasjonsutveksling. Vi lærer utrolig mye av hverandre, og toppmøtet har vært svært verdifullt for alle deltakerne, sier Cecilia Ingves fra Finland. 

Tryggere digitalt demokrati for barn og unge  
Nordic Youth Disability Summit ga innspill til det nyopprettede prosjektet om nordisk samarbeid for et tryggere digitalt demokrati for barn og unge. Prosjektet skal innen 2026 levere en analyse som oppsummerer aktuell forskning og kunnskap om de potensielt skadelige og noen av de viktigste positive effektene av sosiale medier og internett, for barn og unges trivsel. På bakgrunn av analysen vil det bli utarbeidet anbefalinger for fellesnordiske initiativer på området. Samtidig skal det lages en sivilsamfunnsrapport der barn og unge selv får komme til orde. 


Inkludering i elevrådsarbeid 
– På videregående skole mener jeg at kvoter er nødvendige for inkludering av funksjonsnedsettelser. I Norge sier 40 prosent av personer med funksjonsnedsettelser at de ikke har vært i kontakt med noen på samme alder på lenge, sa Ingrid Thunem fra Unge Funksjonshemmede. 
Dette var ett av innspillene som kom fra Nordic Youth Disability Summit til en rapport som Nordens velferdssenter publiserer i 2025. Rapporten er en omfattende studie om elevråd over hele Norden utført av Dr. Ragný Þóra Guðjohnsen og Eva Harðardóttir fra Universitetet på Island, Fakultet for utdanning og mangfold. Sentrale spørsmål er hvordan elevdeltakelse og demokrati kan styrkes på skolene, med utgangspunkt i erfaringene fra Covid-19-pandemien, da unge menneskers stemmer ofte ble oversett i beslutningsprosesser. 
Nordic Youth Disability Summit ble bedt om å diskutere elevrådenes rolle og utfordringene elever med funksjonsnedsettelser møter når de forsøker å få sine saker fremmet i elevrådene og få representasjon. Et poeng fra workshopen er at mangelen på representasjon og tilgjengelighet på skolene har skapt et miljø hvor mange føler seg ekskludert fra de rommene hvor sosiale forbindelser og ledermuligheter skapes. 
Workshopen i 2024 var en fortsettelse på den dialogen som ungdomslederen etablerte med forskerne i 2023. Forskerne som holdt workshopen uttrykte sin takknemlighet for mangfoldet av erfaringer som ble delt, og påpekte hvor viktig det er å fange opp disse perspektivene i fremtidig forskning om ungdomsråd og funksjonshinder. 
– Dette er flott fordi dette er forskjellige erfaringer om hvordan de deltar eller ikke deltar, sa Eva Harðardóttir. 
I det nordiske samarbeidsprogrammet er en av rollene til Nordic Youth Disability Summit å bidra til utvikling av metoder for å fremme barne- og ungdomsperspektivet inn i blant annet Nordisk ministerråds arbeid. 
Tema og «Tema og innhold for møtene skal ta utgangspunkt i barn og unges behov og ønsker. Det skal også utvikles nye metoder for å få barne- og ungdomsperspektivet inn i voksnes beslutninger og strukturene som oftest opprettholdes ut fra et voksenperspektiv.»
- fra Nordisk program for samarbeid om funksjonshinderspørsmål 2023–2027. 
Det lovende samarbeidet med den danske og den norske ungdomsorganisasjonen i planlegging og gjennomføring fra 2023 ble videreutviklet for 2024-møtet. 
Det ble utviklet en samarbeidsavtale med organisasjonene som regulerte arbeidsoppgaver, roller og ansvar i planleggingen og gjennomføringen av møtet. 
Representanter fra ungdomsorganisasjonene hadde oppgaven med å lede møtet, og deltok i utvikling av programmet. Planprosessen varte fra februar til september med involvering av organisasjonen og dialog med deltakerne fra Nordic Youth Disability Summit 2023. 
Læringspunkter fra 2023 ble implementert i programmet for 2024, blant annet at programmet skulle bygges opp av workshoper med et spisset fokus og rom for dialog mellom ungdomslederne. 
Tema for workshopene var i 2024 en blanding av henvendelser fra politikk- og virksomhetsområdet i Nordisk ministerråd og nordiske utviklingsprosjekter samt ønsker og innspill fra organisasjoner for unge med funksjonsnedsettelse. Workshopene som var ønsket av politikk- og virksomhetsområder inne i Nordisk ministerråd ble av enkelte ledere for ungdomsorganisasjoner vurdert som lite relevante for ungdomsorganisasjonen. Tema for workshopene var ikke satsingsområder for disse organisasjonen. Utfordringen framover vil være å finne tema som både politikk- og virksomhetsområder i Nordisk ministerråd og en samlet bukett av nordiske ungdomsorganisasjoner har felles nytte av å utvikle.  
Organiseringen av Nordic Youth Disability Summit og programmet ble utviklet i samarbeid mellom SUMH og UngFunk. Prinsipper om universell utforming på møtestedet og arrangementsrådene for Nordisk ministerråd ble fulgt. Representanter fra ungdomsorganisasjonene ankom dagen før og reiste dagen etter møtet for å lette reisen og deltakelsen. Representantene fikk dekket utgifter til assistenter. Et sosialt program utarbeidet av samarbeidende ungdomsorganisasjoner oppmuntret til uformell interaksjon mellom deltakerne. 

Tilskuddsordningen – tilskudd til organisasjoner for funksjonshemmede og organisasjoner for kroniske sykdommer 

Smilende barn utendørs, og holder et stort svensk flagg.
En nordisk sommerleir for døve barn ble arrangert i Sverige med støtte fra Støtteordningen. (Foto: Sveriges Dövas Ungdomsförfund SDUF)
Tilskuddsordningen er en del av Nordisk program for samarbeid om funksjonshinderspørsmål 2023–2027. Målet med tilskuddsordningen er å gi organisasjoner i Norden og Baltikum muligheter til å møtes, samarbeide og utvikle felles aktiviteter. Tildelingskriteriet er at aktivitetene fremmer interessene til og samfunnsspørsmål som berører personer med funksjonsnedsettelser eller kroniske sykdommer. 
Midler tildeles hovedsakelig til nettverksaktiviteter og møter, men organisasjoner har også mulighet til å søke om supplerende prosjektmidler. Prosjektmidler kan ikke søkes om separat, men skal alltid være en del av nettverksaktivitetene. Aktivitetene som finansieres, skal ha en tydelig interessepolitisk agenda og helst være knyttet til målene i FNs konvensjon om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (UNCRPD), CRPD og Agenda 2030. 
Nordens velferdssenter bevilget 1.487.000 SEK til samarbeidet i 2024. Totalt fikk 34 samarbeid finansiering til nettverksaktiviteter, hvorav 6 også fikk støtte til supplerende prosjektaktiviteter. 
Her er noen konkrete eksempler på aktiviteter som ble gjennomført i 2024: 
  • ADHD-foreningen i Danmark arrangerte et nettverksmøte for å styrke samarbeidet mellom ADHD-foreninger i Norden og dele erfaringer og materiell. 
  • Forskning på fibromyalgi i Danmark analyserte samfunnskostnadene og ble presentert i Danmark, Sverige og Norge. Resultatene vil brukes til å utvikle strategier for interessepolitisk påvirkning. 
  • Et nordisk møte for pasientforeninger som representerer personer med blødersykdom styrket samarbeidet og kunnskapsutvekslingen mellom foreninger, myndigheter og organisasjoner. 
  • Møter mellom nordiske hørselsorganisasjoner fokuserte på teksting og helsetjenester til personer med hørselsnedsettelser, og en uttalelse om å verne og utvikle tjenester til hørselshemmede ble vedtatt. 
  • Samarbeid mellom polioorganisasjoner i Norden bidro til økt kunnskap om utfordringer for innvandrere og nyankomne med postpolio og hvordan de bedre kan inkluderes i samfunnet. 
  • Samarbeid mellom nordiske Independent Living-organisasjoner delte erfaringer om hvordan politisk påvirkning kan forbedres for å styrke levekårene for personer med funksjonshinder i Norden. 
  • CP Norden ble etablert som en politisk plattform for å fremme rettigheter og muligheter for voksne og eldre med cerebral parese. 
  • Et prosjekt om skoler for autistiske barn i Danmark resulterte i konkret informasjon som kan brukes til å forbedre utdanningssystemene i andre nordiske land. 
  • Sommerleiren for døve barn i Sverige var svært vellykket, med høyere deltakelse enn forventet og et engasjerende program som kan brukes som modell for fremtidige leire. 

Døvblinde-virksomhet 

Døvblinde-virksomheten ved Nordens velferdssenter fremmer like muligheter og deltakelse i samfunnet for personer med kombinert syns- og hørselshemming og døvblindhet. 
Den nordiske døvblinde-virksomheten ved Nordens velferdssenter skal bidra til implementeringen av FN-konvensjonen om rettighetene til personer med kombinert syns- og hørselsnedsettelse (UNCRPD), som er en særlig sårbar og marginalisert gruppe i samfunnet. Målgruppen er liten i hvert enkelt land, og det nordiske samarbeidet har som mål å utvikle kunnskap på døvblindefeltet. Oppdraget omfatter opplæring, utviklingsarbeid, koordinering av grenseoverskridende arbeid mellom virksomheter og organisasjoner på døvblinde-feltet i Norden. Samarbeidet retter seg primært mot praktikere, myndigheter og forskningsmiljøer og består av prosjekter, arbeidsgrupper, seminarer og nettverk. 
Deltakerne på et kurs ved Nordens velferdssenter beveger seg med dansetrinn i et rom.
Det nordiske kurstilbudet og arrangementene utfyller de nasjonale utdanningene på døvblindområdet. (Foto: Sigve Nedredal)
Nordisk lederforum koordineres av Nordens velferdssenter ved døvblinde-virksomheten og prioriterer på den årlige samlingen aktiviteter, prosjekter og temaer det skal jobbes med. Formålet med disse aktivitetene er å sammen ta fram, produsere og spre nordisk kunnskap og initiere til aktiviteter som er til nytte for brukergruppen personer med døvblindhet. 

Tverrfaglig fagutvikling 

I tillegg til gjennomføring av kurs, webinarer og publisering av materiell, ble det for første gang i november 2024 arrangert et felles nordisk nettverksseminar for seks av de sju ekspertnettverkene innen døvblinde-området. Seminaret, som ble holdt i Malmö, hadde som mål å fremme tverrfaglig samarbeid på tvers av nettverkene. Det tverrfaglige samarbeidet vil styrke det helhetlige perspektivet i kunnskapsutvikling på området. En av aktivitetene under seminaret var en videoanalyse, der hvert nettverk skulle analysere den samme videosekvensen, men fra sitt eget faglige perspektiv. Dette førte til at man fikk fram en mer helhetlig forståelse av (det analyserte) individet med døvblindhet i kontekst, ettersom alle de ulike ressursene og kompetansene ble tydeliggjort. 
Resultatet av nettverksseminaret kommer i egen rapport våren 2025. 
De sju fagnettverkene innen døvblinde-virksomheten: 
  • Nordisk nettverk om kommunikative relasjoner 
  • Nordisk nettverk om taktilt språk 
  • Nordisk nettverk om selvregulering 
  • Nordisk nettverk om kognisjon og medfødt døvblindhet 
  • Nordisk nettverk om USHER syndrom 
  • Nordisk nettverk om CHARGE syndrom 
  • Nordisk nettverk for psykologer som jobber med døvblindhet (var ikke tilstede, ettersom nettverket var nyopprettet) 

Forskernettverk 
Nordisk Forskernettverk om døvblindhet som ble etablert i slutten av 2023, er godt i gang med sine møter og deling av kunnskap. Nettverket har opprettet en kjernegruppe som har ansvar for driften av nettverket, og en egen nettverkskoordinator (som fungerer for to år) er valgt. Kjernegruppen er spesielt involvert med arbeidet rundt den kommende Nordiske Døvblinde-konferansen som skal avholdes september 2026, samt med temanummer for tidsskriftet Nordisk Velferdsforskning, som skal publiseres i forbindelse med konferansen.  
Ny struktur for kompetansebygging 
For å kunne ha et langsiktig perspektiv på kunnskapsutvikling og forskning, er driften av døvblinde-virksomheten lagt om. Man arrangerer fast en nordisk konferanse om døvblindhet hvert fjerde år. Det er i de nye planene bestemt at mesteparten av arbeidet som gjøres, skal ha et rettet fokus mot konferansen. Og man går bort fra tradisjonelt oppsett av konferanse. For å kunne være en plattform for å gi ny kunnskap til praktikerne i feltet, blir en av konferansedagene i sin helhet viet til kurs. Dette betyr at de kursene nettverkene gir i årene mellom konferansen, er en utprøvning av hva som kan skaleres opp og tas med i større format under selve konferansen. Erfaringene er at kurs om blant annet videoanalyse og selvregulering passer inn i dette konferansekonseptet. 
I forhold til det nordisk-baltiske samarbeidet, er dette fulgt opp med at seniorrådgiver som har ansvar for virksomheten, har besøkt landene og gitt kurs i språkutvikling og videoanalyse. Estland og Latvia ble besøk under høsten, og besøk til Litauen skal gjennomføres februar 2025.   
Døvblinde-virksomhetens nyhetsbrev kommer ut tre ganger årlig
Døvblinde-virksomhetens Facebook-side 

Nettverk for erfaringsdeling om kunnskapsutvikling på funksjonshinderområdet

Nettverket ble etablert i 2021 på initiativ fra forsknings- og utviklingsmiljøer. Nettverket produserer webinarer og engasjerer til faglige diskusjoner. Erfaringsnettverket og dets aktiviteter drives av VIVE – Det Nasjonale Forsknings- og Analysecenter for Velfærd i Danmark. VIVE organiserer en programgruppe med eksperter fra Danmark, Sverige, Finland, Island og Norge. Programgruppen bidrar til utformingen av temaer og innhold i webinarene og andre aktiviteter. Nettverkets aktiviteter er foreløpig finansiert til 2025 av Nordisk ministerråds sekretariat for sosiale saker, og Nordens velferdssenter har prosjektlederansvar.  
I 2024 arrangerte nettverket et webinar med et noe mer overgripende tema enn tidligere, med tittelen; Knowledge sharing and networking in the social sector across the Nordic countries. 
Webinaret, som ble holdt 27. mai, fokuserte på kunnskapsdeling i den sosiale sektoren, og tre eksperter delte sine erfaringer og refleksjoner om hvordan nettverk kan fremme læring og samarbeid på tvers av de nordiske landene. 
Hans Kloppenborg, forskningssjef ved VIVE (Det nasjonale forskningssenteret for sosialforskning i Danmark), presenterte en rapport om potensialet og utfordringene ved kunnskapsdeling om tiltak i den sosiale sektoren. 
Antra Carlsen, hovedkoordinator for det nordiske nettverket for voksnes læring, NVL, diskuterte læring og styring av nettverk, mens Kai Koivumäki, assisterende direktør og virksomhetsleder ved Nordens velferdssenter belyste hvordan man kan etablere og vedlikeholde nettverk i den sosiale sektoren. 
Jakob Trane Ibsen fra VIVE var ordstyrer for webinaret. 

Tidsskriftet Nordisk välfärdsforskning | Nordic Welfare Research 

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget AS (Scandinavian University Press) og forskningsstiftelsen Fafo på oppdrag av Nordens velferdssenter. I 2024 publiserte tidsksriftet 4 utgaver, og inneholder tekster på dansk, engelsk, norsk og svensk. 
Nordisk välfärdsforskning Nordic Welfare Research No 4 2024 vol 9. Universitetsforlaget

I 2024 ble det publisert flere artikler innen forskning på funksjonshinder, blant annet: 
nordicwelfare.org