Bærekraftig utvikling
Bærekraftig utvikling innenfor funksjonshinderområdet innebærer å styrke inkludering, fremme likestilling og motvirke diskriminering av personer med funksjonsnedsettelse i alle deler av det nordiske samfunnet gjennom universell utforming av ulike miljøer og strategisk integrering av funksjonshinderperspektiv i arbeidet for bærekraftig utvikling.
Arbeidet med aktiviteter for å fremme bærekraftig utvikling innenfor funksjonshinderområdet har som mål å realisere Nordens visjon om et sosialt bærekraftig og konkurransedyktig Norden.
Inkluderende arbeidsliv
En bærekraftig utvikling av den nordiske velferdsmodellen bygger på at en stor andel av befolkningen er sysselsatt. Arbeidslivet er en drivkraft i de nordiske velferdssamfunnene, og har en sentral betydning for næringslivet og individet. Dette fordrer en inkluderende utdannings- og arbeidsmarkedspolitikk. Det er et mål å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne får reelle muligheter til å delta i arbeidslivet.
Et inkluderende arbeidsliv oppnås ved å fjerne strukturelle barrierer og tilrettelegge for et arbeidsmarked som er tilgjengelig for alle. I programperioden for Program 2023–2027 skal det årlig arrangeres ekspertseminarer og andre nordiske møter om inkluderende arbeidsliv i Norden. Arrangementene skal bidra til den inkluderende arbeidslivspolitikken ved å presentere og diskutere ny kunnskap og dele erfaringer mellom sentrale aktører på området.
I 2024 ble det arrangert tre møtepunkter om inkluderende arbeidsliv av Nordens velferdssenter, i samarbeid med partnere.
1. Seminar på Nordens velferdssenters rådsmøte om inkluderende arbeidsliv
Nordens velferdssenter prioriterte å sette tema inkluderende arbeidsliv på dagsordenen til Nordens velferdssenters rådsmøte i februar. Fokus på et dagsseminar var overgangen fra utdanning til arbeid for personer med funksjonsnedsettelse.
I et samarbeid med Stockholms stad ble det arrangert et seminar i Paulinrummet på Stockholms stadshus.
I et samarbeid med Stockholms stad ble det arrangert et seminar i Paulinrummet på Stockholms stadshus.
Deltakere på seminaret, var;
- Nordens velferdssenters råd
- Seniorrådgivere fra Nordisk ministerråds sekretariat
- Direktør og ansatte ved Nordens velferdssenter
- Representanter fra institusjoner for menneskerettigheter
- Representant fra Likestillings- og diskrimineringsombudet
- Representanter fra Nordisk ministerråds funksjonshindringsråd
- Ledere og ansatte i Stockholms stad
Eva Franzén, direktør ved Nordens velferdssenter, ledet seminaret der forskning og lovende praksis ble presentert og diskutert. På programmet sto følgende innlegg:
- Om å våge å bryte normer og tenke nytt for å inkludere og utnytte kompetansen til personer med funksjonsnedsettelse, ved Anna Bergholtz, Uniquepower
- Presentasjon av virksomheten Bron og Kedjan ved Lars Ahlenius, assisterende enhetsleder, Enheten for funksjonsnedsettelse og psykisk helse, Stockholms stad. Les mer: Insatsen Bron
- HELT MED – inkludering av personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv ved Jarle Eknes, daglig leder. Les mer: HELT MED
- Sysselsettingsmønstre for personer med intellektuell funksjonsnedsettelse – med fokus på å få og beholde arbeid ved Magnus Tideman, professor, Marie Cederschiöld högskola
- Studiesteg1: Mobilt spesialpedagogisk arbeid med ungdom under 20 år for å møte og støtte dem tilbake til studier, ved Suvi Nordå, Enheten for funksjonsnedsettelse og psykisk helse, Stockholms stad.
- Situasjonsbeskrivelse fra Stockholm, ved Astrid Thornberg, funksjonshinderombud. Les mer: Slik arbeider funksjonshinderombudet
Marie Sten fra Funktionsrätt Sverige og representant fra Rådet for nordisk samarbeid om funksjonshinder innledet til en plenumsdiskusjon om utfordringer knyttet til overgangen fra skole og utdanning til arbeidslivet for personer med funksjonsnedsettelse.
2. Webinar om inkluderende arbeidsliv
På et webinar den 11. oktober presenterte seks forskere ny forskning om funksjonshinder og arbeidsliv og nye lovende praksiser for arbeidsinkludering og arbeidsrettet rehabilitering.
På et webinar den 11. oktober presenterte seks forskere ny forskning om funksjonshinder og arbeidsliv og nye lovende praksiser for arbeidsinkludering og arbeidsrettet rehabilitering.
På programmet sto:
- Arbeidsgiveres holdninger til jobbsøkere med funksjonshemming, ved Stine Berre, stipendiat, Institutt for sosialt arbeid, NTNU
Les artikkelen her - Et spejl af det «normale» arbejde - ableisme og konstruktionen af fleksjobs, ved Thomas Bredgaard, professor, Det Humanistiske og Samfundsvidenskabelige Fakultet, Aalborg universitet, CARMA - Center for Arbejdsmarkedsforskning. Forskningscenter for Handicap og Beskæftigelse
Les artikkelen her - Inklusion af mennesker med handicap på arbejdsmarkedet – hvilke beskæftigelsesindsatser virker? ved Vibeke Jacobsen, seniorforsker, VIVE. Prosjektleder for det nordiske prosjektet Barriers to employment for vulnerable groups in the Nordic countries
Les rapporten fra prosjektet her - Easy Steps towards Working Life project ved Ville Grönberg, team leader, Finnish Institute for Health and Welfare (THL)
Les om prosjektet her - Hur man kan utnyttja den potential som hybridarbetslivet utgör för inkludering av personer med funktionsnedsättning, ved Jörgen Lundälv, Elisabet M. Nilsson och Magnus Eriksson Docent/Associate professor, institutionen för socialt arbete/Department of Social Work, Göteborgs universitet/University of Gothenburg
Les deres rapport her - Livsforløbets betydning for beskæftigelsen for mennesker med en funktionsnedsættelse, ved Helle Holt, Seniorforsker, Det Nationale Forsknings- og Analysecenter for Velfærd, VIVE
Lese Helle Holt sine artikler om tema her
(Foto: Eirikur Bjørnsson/Nordisk ministerråd)
Hver presentasjon ble etterfulgt av en dialog med Funksjonshinderrådet representert ved fire medlemmer fra interesseorganisasjonen, og to ledere for ungdomsorganisasjonene:
- Ingrid Thunem, leder av Unge Funksjonshemmede, Norge, og stipendiat, VID vitenskapelige høgskole
- Eiður Welding, representant fra Island til Nordic Youth Disability Summit 2024, og styremedlem i det islandske funksjonshinderforbudet, ÖBÍ
- Tóra við Keldu, leder for funksjonshindredes forening på Færøyene, MEGD
- Anna Caldén, SAMS - Samarbetsförbundet kring funktionshinder rf, Finland
- Marie Sten, første vice ordförande i Funktionsrätt Sverige
- Sif Holst, nestleder og talsperson for utviklingssamarbeid i Danske Handicaporganisationer (DH)
3. Arbeidsinkludering i Norden – seminar og studiebesøk
I oktober 2024 arrangerte Nordens velferdssenter i samarbeid med Rådet för nordiskt samarbete om funktionshinder, Stockholms stad, og Arbeidsmarkedsbedriftene i region øst, NHO, Norge, et seminar og et studiebesøk i Stockholm. Seminaret var et resultat av det samarbeidet som ble etablert under Nordens velferdssenters rådsmøte i februar 2024.
Fokus for arrangementet var erfaringsutveksling på metodikk, organisering og lovende praksis innen inkluderende arbeidsliv i Norden. Til å innlede og delta i diskusjonene ble fagmiljøer fra både Finland og Danmark invitert til det i utgangspunktet svensk/norske samarbeidet. Fra Finland deltok Finnish Institute for Health and Welfare (THL), ved Ville Grönberg, og fra Danmark deltok Karen Ask og Karin Persson Haas, fra Væksthusets Kompetencecenter. Fra Sverige og Stockholm ble lovende praksiser som BRON og Arbetskamraterna presentert av Lars Ahlenius, biträdande enhetschef, Enheten för funktionsnedsättning och psykisk ohälsa, Stockholm stad og Mikael Klein, verksamhetsutvecklingsansvarig hos WiljaGruppen.
Fokus for arrangementet var erfaringsutveksling på metodikk, organisering og lovende praksis innen inkluderende arbeidsliv i Norden. Til å innlede og delta i diskusjonene ble fagmiljøer fra både Finland og Danmark invitert til det i utgangspunktet svensk/norske samarbeidet. Fra Finland deltok Finnish Institute for Health and Welfare (THL), ved Ville Grönberg, og fra Danmark deltok Karen Ask og Karin Persson Haas, fra Væksthusets Kompetencecenter. Fra Sverige og Stockholm ble lovende praksiser som BRON og Arbetskamraterna presentert av Lars Ahlenius, biträdande enhetschef, Enheten för funktionsnedsättning och psykisk ohälsa, Stockholm stad og Mikael Klein, verksamhetsutvecklingsansvarig hos WiljaGruppen.
Deltakere på seminar og studiebesøk om inkluderende arbeidsliv i de nordiske landene. (Foto: Marie Sjölind)
Funksjonshinderrådet og det svenske formannsrådet deltok med både innlegg og som diskusjonspartnere på seminaret. Fra Norge deltok både Kenneth Stien, direktør NHO Arbeid og inkludering, og Aleksander Stokkebø, stortingspolitiker (H).
Dag to av arrangementet var et studiebesøk hos Wiljagruppen i Stockholm. Hele arrangementet var inspirerende, og konkluderte med at et økt nordisk samarbeid om metode og organisering innen inkluderende arbeidslivs-tematikken vil ha stor nordisk nytte.
Dag to av arrangementet var et studiebesøk hos Wiljagruppen i Stockholm. Hele arrangementet var inspirerende, og konkluderte med at et økt nordisk samarbeid om metode og organisering innen inkluderende arbeidslivs-tematikken vil ha stor nordisk nytte.
Integrering av funksjonshinderperspektivet
Nordisk ministerråds Visjon 2030 speiler FNs Agenda 2030 og behandler funksjonshinderperspektivet tverrsektorielt, med den forutsetningen at alle skal delta i politikkutvikling uavhengig av funksjonsnivå. Nordisk ministerråds strategi for tverrsektoriell integrering av bærekraftig utvikling, likestilling og barne- og ungdomsperspektivet tydeliggjør sektorenes ansvar for tverrsektorielle perspektiver og underbygger gjennomføring av visjonen. I det tverrsektorielle samarbeidsprogrammet på funksjonshinderområdet er det et mål at funksjonshinderperspektivet integreres i Nordisk ministerråds politikk- og virksomhetsområder.
Nordisk ministerråds Visjon 2030 speiler FNs Agenda 2030 og behandler funksjonshinderperspektivet tverrsektorielt, med den forutsetningen at alle skal delta i politikkutvikling uavhengig av funksjonsnivå. Nordisk ministerråds strategi for tverrsektoriell integrering av bærekraftig utvikling, likestilling og barne- og ungdomsperspektivet tydeliggjør sektorenes ansvar for tverrsektorielle perspektiver og underbygger gjennomføring av visjonen. I det tverrsektorielle samarbeidsprogrammet på funksjonshinderområdet er det et mål at funksjonshinderperspektivet integreres i Nordisk ministerråds politikk- og virksomhetsområder.
Arbeidet med integrering av funksjonshinderperspektivet er en aktivitet i Nordisk program for samarbeid om funksjonshinderspørsmål 2023–2027. Aktiviteten skal pågå i hele programperioden, og en statusrapport skal leveres årlig. Målet med aktiviteten er formulert slik i Program 2023–2027: Nordisk ministerråd arbeider systematisk for å styrke funksjonshinderperspektivet i alle relevante politikkområder.
Funksjonshinderrådet konsulteres og følger opp arbeidet gjennom sekretariatet for Funksjonshinderrådet. En sentral aktør i arbeidet med implementering av perspektivet er internt nettverk for integreringsarbeidet i administrasjonen for Nordisk ministerråd. Nettverket består av fagpersoner fra sekretariatene for politikkområdene, og fra kommunikasjonsavdelingen. Nettverket koordineres av Avdeling for kunnskap og velferd.
Status på integrering av funksjonshinderperspektivet
Statusrapport nr. 6 om integrering av funksjonshinderperspektivet i Nordisk ministerråds politikkområder ble levert i desember 2024.
Statusrapport nr. 6 om integrering av funksjonshinderperspektivet i Nordisk ministerråds politikkområder ble levert i desember 2024.
Status er at integrering av funksjonshinderperspektivet stadig har en positiv utvikling i de fleste virksomhets- og politikkområdene. De overordnede strategidokumentene ivaretar funksjonshinderperspektivet tilfredsstillende. Revisjonen av sektorenes samarbeidsprogrammer i 2024 har medført en styrking av funksjonshindersperspektivet i de relevante politikksektorene i Nordisk ministerråd. De relevante politikkområdene inkluderer alle personer i Norden i sine mål, og nevner personer med nedsatt funksjonsevne, tilgjengelighet og/eller universell utforming i de nye samarbeidsprogrammene. På de politikkområdene der perspektivet ikke eksplisitt nevnes, henvises det til overordnede styringsdokumenter.
Sosial og helse, arbeidsliv, utdanning og digitalisering er de sektorene som i størst grad finansierer aktiviteter som fremmer introduksjon av funksjonshinderperspektivet, og spesifikt finansierer samarbeid og utviklingsarbeid på funksjonshinderområdet. Andre politikk- og virksomhetsområder finansierer på ulike måter aktiviteter som berører målsettingen om å fremme inkludering. Som en del av virksomheten har områdene oppmerksomhet på å bedre tilgjengeligheten og/eller levekårene for personer med nedsatt funksjonsevne.
Den fremhevede utfordringen med ytterligere implementering av funksjonshindersperspektivet er å etablere strukturer for tverrsektoriell finansiering av aktiviteter som vil bidra til å oppnå overordnede mål. En mulig løsning på denne organisatoriske utfordringen er å flytte ansvaret for funksjonshinderområdet fra en av Nordisk ministerråds fagpolitiske enheter til samarbeidsministrene, MR-SAM.
Universell utforming
I arbeidet med å styrke den sosiale bærekraften i Norden ved å gjøre alle deler av det nordiske samfunnet mer universelle når det gjelder utforming, er det i 2024 tre aktiviteter som skal fremheves.
Universell utforming og samfunnsøkonomiske analyser
På oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i Norge leverte Nordens velferdssenter ved Lars Lindberg og Anna Amilon, VIVE, Danmark, i slutten av 2023 rapporten; Universell utforming og samfunnsøkonomiske analyser - En kartlegging av analyser og litteratur. Gjennom 2024 har Lars Lindberg presentert rapporten på en rekke arrangementer.
Rapporten presenterer studier, metoder og analyser for å evaluere nytte og kostnader ved ulike tiltak innen universell utforming og tilgjengelighet. Fokus er på kostnads- og nytteanalyser (cost-benefit analysis) og effektstudier.
Rapporten viser at det finnes en rekke ulike metoder og forsøk på å måle og vurdere nytten av tilgjengelighet. Mange av studiene indikerer at forbedret tilgjengelighet gir betydelige fordeler, ikke bare for personer med nedsatt funksjonsevne, men også for andre grupper. Samtidig er det en utfordring å evaluere de samfunnsøkonomiske virkningene i form av målbare kostnader og gevinster. Å beregne fordelene av tilgjengelighet i form av økte sysselsettingsmuligheter eller redusert behov for individuell støtte er komplisert, blant annet fordi det finnes mange andre barrierer enn manglende tilgjengelighet som kan hindre deltakelse.
Å gjennomføre en kost-nytte-analyse av tiltak som berører menneskers verdighet og mulighet til likestilt deltakelse i samfunnet reiser både moralske og etiske spørsmål, både med tanke på metode og datainnsamling. Tilgjengelighet er en forutsetning for deltakelse i samfunnet, og barrierer av ulik art kan få betydelige konsekvenser for personer med funksjonsnedsettelse. Enhver kost-nytte-analyse av universell utforming og tilgjengelighet må derfor ledsages av en diskusjon om hva som utgjør en kostnad eller en gevinst – og for hvem. Fremtidige studier bør derfor ikke bare undersøke kostnader og gevinster ved å gjennomføre tiltak, men også kostnadene ved den sosiale ekskluderingen som opprettholdes ved ikke å handle. Kartleggingen viser at slike metoder er under utvikling.
Workshop om digitale løsninger: Tilgjengelighet og digital inkludering i Norden
Den 14. mai ble det arrangert en nordisk workshop om digital inkludering og universell utforming av digitale tjenester i tilknytning til Nordregios konferanse Digital Inclusion in Action. Workshopen samlet representanter fra myndigheter, sivilsamfunn, Funksjonshinderrådet og akademia, og innspill fra en spørreundersøkelse dannet grunnlag for diskusjonene. Workshopen ble gjennomført med to hovedtemaer: digital inkludering og digitale tjenester og universell utforming.
Det ble tydelig at tilgjengelighet i digitale tjenester fortsatt er fragmentert i Norden, da mange aktører er involvert, men koordinering mangler. Sikkerhetskrav prioriteres ofte på bekostning av brukervennlighet, noe som skaper barrierer for personer med funksjonsnedsettelser.
Inga Björk Margrétar Bjarnadóttir snakket om digitalisering og inkludering på Island. (Foto: Lars Lindberg)
Deltakerne foreslo å opprette et felles nordisk bibliotek for tilgjengelige digitale løsninger, samt samle beste praksis for å styrke policyutvikling og implementering. Behovet for felles standarder og tidlig brukerinvolvering ble understreket.
Dialog med næringslivet og IT-selskaper ble trukket fram som avgjørende for å sikre inkluderende digitale tjenester. Det ble også diskutert hvordan de nordiske landene kan styrke samarbeidet for å tale med en felles stemme på EU-nivå i spørsmål om digital tilgjengelighet.
Blant de konkrete forslagene var utvikling av nordiske retningslinjer for digital design, bedre strategier for brukerinvolvering og en sterkere lovgivning på feltet. Nordens velferdssenter og Nordregio vil nå utarbeide et prosjektforslag for å fremme digital tilgjengelighet som en del av implementeringen av CRPD.
UD2024: Universell utforming for en bærekraftig fremtid
Konferansen UD2024 i Oslo samlet over 300 forskere, eksperter og representanter fra funksjonshemmedes organisasjoner for å diskutere universell utforming (UU) som en nøkkel til bærekraft og inkludering. Norges kultur- og likestillingsminister, Lubna Jaffery, understreket at ekskludering av mennesker betyr tap av viktige ressurser og perspektiver.
I sine innledningsforedrag fremhevet Professor Anna Lawson fra University of Leeds at menneskerettigheter kun kan oppfylles gjennom universell utforming, mens FN-representant Masumi Ono knyttet UU til bærekraftsmålene (SDG-ene), spesielt retten til utdanning.
Paneldiskusjon på UD2024-konferansen i Oslo. Ordstyrer er Kirsti Svinö, deltakere er Lars Lindberg, Jon Roger Andresen, Ingrid Gaarder Harsheim og David Hallinan. (Foto: Marie Sjölind)
Den nordiske dimensjonen var tydelig gjennom diskusjoner om aldersvennlige byer og inkluderende arkitektur. Ira Verma, Aalto-universitetet i Finland, presenterte hvordan de i Finland jobber med UU som et verktøy for å tilrettelegge for en aldrende befolkning. I et innlegg fra Norge ble det presentert hvordan de har realisert innovative løsninger som Carpe Diem demenslandsby i Bærum. Carpe Diem er et eksempel på hvordan arkitektur kan skape trygge og inkluderende miljøer.
Forskjeller i nordisk UU-politikk ble analysert av forskerne Sidse Grangaard, Aalborg universitet, Danmark, Per-Olof Hedvall, Mittuniversitetet, Sverige, og Inger Marie Lid, VID Specialized University, Norge. Forskerne anbefaler å forstå UU som en handling snarere enn en statisk tilstand.
Kunstig intelligens (KI) ble også diskutert som en mulig risiko for funksjonshemmede. Jutta Treviranus, Toronto universitet, Canada, advarte om at dagens KI forsterker forskjeller og bygger på skjeve data om funksjonsnedsettelser. Hun etterlyste reguleringer og verktøy for å redusere skade og sikre inkludering.
Konferansen viste at universell utforming er avgjørende for en sosialt bærekraftig fremtid i Norden, med konkrete eksempler på hvordan inkludering kan fremmes gjennom lovgivning, arkitektur og teknologi.
Konferansen ble arrangert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Norge. Funksjonshinderrådet har bidratt i en tidlig fase av planleggingen av konferansen, og Nordens velferdssenter deltok med innlegg og som ordstyrer på sesjoner.
Funksjonshinderrådet med i utvikling av Nordic Toolbox for a Just Green Transition
Den grønne omstillingen kan medføre ulike konsekvenser for personer i utsatte grupper som eksempelvis eldre, unge, personer med funksjonsnedsettelser og personer i risiko for arbeidsledighet. Forskningsprosjektet Not Just a Green Transition – Examining the path towards a socially just green transition in the Nordic Region (kortnavn: NJUST), har utviklet en Nordisk verktøykasse for en rettferdig, grønn omstilling, Nordic Toolbox for a Just Green Transition, som bidrar til en overgang til et klimanøytralt Norden på en sosialt rettferdig måte.
Verktøykassen gir veiledning til nordiske beslutningstakere for å håndtere utfordringer, lytte til dem som blir berørt og finne inspirasjon. Verktøykassen løfter frem seks prioriterte områder for å muliggjøre en rettferdig grønn omstilling, og inneholder policynotater om blant annet personer med funksjonsnedsettelser.