Rådet for nordisk samarbeid om funksjonshinder

Funksjonshinderrådet har i oppdrag å ha en støttende, rådgivende og kunnskapsformidlende funksjon for alle politiske sektorer i Nordisk ministerråd for å understøtte fokusområdene menneskerettigheter, bærekraftig utvikling og inkludering, samt fri bevegelse.  

I 2024 har Funksjonshinderrådet og Nordens velferdssenter fungert som en plattform for informasjons- og erfaringsutveksling også mellom de fysiske møtene i Funksjonshinderrådet. 

Nordens velferdssenter har innkalt Rådet for nordisk samarbeid om funksjonshinder to ganger i 2024.  

Årets vårmøte ble avholdt i Stockholm i april, og høstmøtet i Malmö i oktober. 

Medlemmene fra både Sverige, Norge og Åland initierte på vårmøtet en diskusjon om økonomi, inkluderte personer med funksjonshinder sine økonomiske levekår i en lavkonjunktur økonomi, og nedskjæringer eller økonomiske utfordringer i de kommunale/regionale velferdstilbudene.  

Tema ble diskutert fra mange vinklinger både på vårmøtet og på høstmøtet. 

Eksempelvis ble konsekvensene av den finske regjeringens spareprogram diskutert for  

personer med nedsatt funksjonsevne, og den norske planlagte undersøkelsen om funksjonshemmedes økonomiske levekår. I den norske undersøkelsen er det spørsmål som blant annet hvordan lønn, lønnsutvikling, karriereutvikling og fattigdomsproblematikk er faktorer når det gjelder funksjonsnedsettelse og økonomi. Ulikheter i lønn, mellom funksjonshemmede og resten av befolkningen, og et interseksjonelt perspektiv. 

På høstmøtet innledet forskningssjef Torben Tranæs, VIVE og Formand Ekspertudvalget på Socialområdet til diskusjon om offentlige utgifter på funksjonshinder-området ved å presentere rapporten Faglig og økonomisk bæredygtig udvikling på Socialområdet.  

Funksjonshinderrådet har avgitt to uttalelser til Nordisk ministerråd i 2024. 

Våren 2024 leverte rådet synspunkter på alle forslag til nordiske samarbeidsprogram 2025–2030. Hovedbudskapet var at funksjonshindersperspektivet må implementeres i samarbeidsprogrammene for alle relevante politikkområder. Uttalelsen ble sendt som høringsinnspill til følgende samarbeidsprogram: 

Nordisk samarbejdsprogram for Arbejdsliv 2025–2030 

Nordisk energipolitisk samarbejdsprogram 2025–2030 

Nordisk samarbejdsprogram for Miljø og Klima 2025–2030 

Nordisk samarbejdsprogram for økonomi- og finanspolitik 2025–2030 

Nordisk samarbejdsprogram for ligestilling og LGBTI 2025–2030 

Nordisk samarbejdsprogram for kultur 2025–2030 

Nordisk samarbejdsprogram for næringssektoren 2025–2030 

Nordisk samarbejdsprogram for uddannelse, forskning og sprog 2025–2030 

Nordisk samarbejdsprogram for justitsområdet 2025–2030 

Nordiskt samarbejdsprogram for MR-FJLS 2025–2030 (fiskeri og havbruk, jordbruk, næringsmidler og skogbruk) 

Nordisk samarbejdsprogram for regional udvikling og planlægning 2025–2030 

Nordisk-baltisk samarbejdsprogram for digitalisering 2025–2030 

Høsten 2024 leverte rådet en uttalelse til Ministerrådet for helse- og sosialområdet ved den svenske leder for embetsmannskomiteen. Uttalelsen omhandlet virkeliggjøringen av Nordisk program for samarbeid om funksjonshinderspørsmål 2023–2027 og alle sektorers ansvar for finansiering av programmet. I uttalelsen skriver Funksjonshinderrådet at de er bekymret over at Nordisk ministerråd ennå ikke har etablert en tverrsektoriell finansieringsplan for de spesifikke aktivitetene som er beskrevet i programmet. Finansiering er en forutsetning for å kunne gjennomføre de beskrevne aktivitetene. Uten tverrsektoriell finansiering vil målene for det nordiske funksjonshindersamarbeidet ikke bli oppnådd. 

Rådet oppfordrer alle ministerråd og deres embetsmannskomiteer til å vurdere og planlegge hvordan det nordiske funksjonshinderprogrammet kan implementeres innenfor hver enkelt sektor i programperioden 2023–2027. 

Smidig kartlegging av lover og praksis 

På initiativ fra det islandske sosialdepartementet bidro Funksjonshinderrådet med en kartlegging angående lover og praksis i Norden omkring brukerstyrt personlig assistanse og vurderingsverktøy for å bedømme tjenestebehov. 

Medlemmet fra myndighetene i funksjonshinderråret fra Island ba om denne kartleggingen i forbindelse med en revisjon av forskriften om BPA (brukerstyrt personlig assistanse) og lovgivning om vurderingsverktøy for å bedømme tjenestebehov for personer med funksjonsnedsettelse. 

Alle myndighetsmedlemmer i Funksjonshinderrådet besvarte fire konkrete spørsmål i løpet av en tre ukers periode. Svarene og en samlet analyse ga på denne måten de islandske myndighetene en rask og smidig oversikt over lovverk og praksis i Norden. 

Dette er en arbeidsform som er et eksempel på at Funksjonshinderrådet er en plattform for erfarings- og kunnskapsdeling i Norden.