Formannskapslandet Sverige sitt tema: Tilgjengelig kriseberedskap og krisekommunikasjon
I det året Sverige har ledet Nordisk ministerråd har de løftet fram behovet for tilgjengelig kriseberedskap og krisekommunikasjon. Personer med funksjonshinder er ofte mer sårbar i kriser, og krisene rammer personer med funksjonsnedsettelse hardere.
Valg av tema rammes inn av programmet for Sveriges formannskap i Nordisk ministerråd 2024: Et tryggere, grønnere og friere Norden, og aktiviteter for å være en sosial, bærekraftig region.
«Visjonen om at Norden skal være verdens mest integrerte og bærekraftige region innen 2030 vil være retningsgivende for det svenske formannskapet i Nordisk ministerråd. Vi vil fortsette arbeidet for at Norden skal lede an i den grønne omstillingen og være en globalt konkurransedyktig og sosialt bærekraftig region, i tråd med de strategiske prioriteringene vi i fellesskap har fastsatt.»
- Statsminister Ulf Kristersson og samarbeidsminister Jessika Roswall
Når samfunnet står overfor en krise, blir alle berørt. Alle har rett til sikkerhet og til å vite hva som skjer. Tilgjengelig kriseberedskap og krisekommunikasjon er avgjørende elementer for å styrke samfunnets evne til å forebygge og håndtere kriser og konflikter. Krisekommunikasjon er en sentral del av kriseberedskap, og bidrar til å lette kommunikasjonen mellom interessenter, offentligheten og media i tider med sosial uro. Samordnet kommunikasjon styrker troverdigheten, reduserer usikkerhet, motvirker spredning av rykter og gir offentligheten mulighet til å bidra til krisehåndtering.
Prinsippene om menneskerettigheter gjelder universelt, inkludert for personer med funksjonsnedsettelse. FN-konvensjonen om rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse klargjør hvordan menneskerettighetene gjelder for denne gruppen. Mange land operasjonaliserer denne konvensjonen gjennom nasjonale handlingsplaner og strategier.
Ansvar for disse oppgavene er fordelt mellom offentlige og private aktører, inkludert myndigheter, kommuner, regioner og næringslivet. Men hvilke utfordringer møter man når man skal sikre at kriseinformasjon og et lands kriseberedskap er tilgjengelig for alle?
I tre internasjonalt orienterte arrangementer i løpet av 2024 inviterte det svenske formannskapet til erfaringsutveksling og diskusjon av dette spørsmålet.
Nordisk FN-seminar
De nordiske landene, anført av Sverige, løftet fram temaet under COSP17, FN-konferansen for statspartene i konvensjonen om rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse (CRPD). Seminaret er et sidearrangement til statspartenes behandling av konvensjonen, og er rettet mot statenes delegasjoner som fysisk er til stede i FN-bygningen i New York. I tillegg ble sidearrangementet strømmet på FN sin webtv-plattform. Sidearrangementet ble avholdt 11. juni, og hadde tittelen Tilgjengelig kriseberedskap og krisekommunikasjon.
Innledere på seminaret i New York var internasjonale eksperter, statlige representanter og nordiske myndigheter.
Innledere på det nordiske sidearrangementet på COSP17 i New York. Fra venstre Ola Balke, Anna Karin Eneström, Even Aleksander Hagen, Lucie Davoine, Anita Hørby, Saowalak Thongkuay, Pernilla Börjesson, Ida Hansson, Niklas Mattson, Marina Carlsson og Päivi Nurmi-Koikkalainen. (Foto: Marie Sjölind)
Konsultasjon i kriseberedskap
En av innlederne, Saowalak Thongkuay, medlem av FN-komiteen for rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse, utdypet hvordan kriser kan ramme personer med funksjonshinder hardere når det gjelder tilgang til mat, rent drikkevann, sanitære forhold, helsetjenester og medisiner når dette plutselig eller gradvis forsvinner. Hun henviser til at FN-komiteen anbefaler at personer med funksjonsnedsettelse konsulteres på alle nivåer som endringsagenter for å redusere de skadelige effektene av naturkatastrofer og menneskeskapte kriser. Hun understreker at inkluderende praksis ofte er verdifull for hele befolkningen.
Inkluderende varslingssystemer
Innlederen fra Europakommisjonen, Lucie Davoine, påpeker flere tilfeller der manglende tilgjengelighet har ført til ekskludering, for eksempel manglende tilgang til tilfluktsrom, evakueringsruter eller varslingssystemer. Europakommisjonen anbefaler at medlemslandene bør sikre at varslingssystemer er inkluderende og tilpasset behovene til personer med funksjonsnedsettelse.
Päivi Nurmi-Koikkalainen, Saowalak Thongkuay og Marina Carlsson. (Foto: Marie Sjölind)
Empowerment i kriseberedskap
I Finland har de utviklet en 40-siders veileder for å støtte personer med funksjonsnedsettelse i kriser. Veilederen ble presentert på det nordiske sidearrangementet av nestleder for Funksjonshinderrådet, Päivi Nurmi-Koikkalainen, THL. Hun fortalte at behovet oppstod under pandemien, men veiledningen dekker også andre situasjoner som snøstormer og strømbrudd. Tre forhold er sentrale i kriseberedskapen i Finland:
- Tilgjengelig kommunikasjon i nødssituasjoner
- Samarbeid mellom profesjonelle og funksjonshemmedes organisasjoner
- Sikring av tjenester under kriser
Nurmi-Koikkalainen understreker også viktigheten av selvstendig forberedelse der folk selv må vite hva de kan gjøre i en krisesituasjon.
Planlegge for fremtiden
Tre representanter for interesseorganisasjonene bidro på seminaret med refleksjoner og innspill. Ida Hansson fra NUFT - Nätverket unga för tillgänglighet, Marina Carlsson fra Funktionsrätt Sverige og Niklas Mattsson fra Synskadades Riksförbund.
Alle fremhevet i sine innlegg viktigheten av å inkludere funksjonshindersperspektivet tidlig i planleggingsfasen.
– Når vi planlegger for fremtiden, må vi planlegge for en fremtid der personer med funksjonsnedsettelse eksisterer. Vi vil fortsatt være her, sier Hansson.
– Når vi planlegger for fremtiden, må vi planlegge for en fremtid der personer med funksjonsnedsettelse eksisterer. Vi vil fortsatt være her, sier Hansson.
Anbefalinger fra Sverige
Den svenske delegasjonen, ledet av sosialminister Camilla Waltersson Grönvall, kom med tre anbefalinger som ble framført av avdelingsleder Pernilla Börjesson fra Myndigheten for delaktighet:
- Det vil være nyttig å utpeke nasjonale etater som kan gi metodisk støtte til kommuner og veilede dem i hvordan funksjonshemmedes behov kan integreres i deres kriseplanlegging.
- Det er avgjørende å koordinere kriseplanlegging med andre risikoutsatte grupper for å sikre en helhetlig tilnærming til beredskap.
- Innhente internasjonal forskning og kunnskap.
Det tredje nordisk-baltiske møtet om funksjonshinderpolitikk og praksis
Møtet var en del av et nordisk-baltisk samarbeidsprosjekt om sosial- og helsepolitikk, initiert av Nordisk ministerråd, og inngikk i programmet for det svenske formannskapet. Møtet ble arrangert i Tallinn, Estland 17.–18. september 2024. Tema for seminaret var tilgjengelig kriseberedskap og krisekommunikasjon.
De jevnlige møtene mellom de nordiske og baltiske landene er en plattform for samarbeid og nettverksbygging om funksjonshinderpolitikk og praksis. På dette og tidligere møter deltok representanter fra det nordiske Funksjonshinderrådet, myndighetsrepresentanter, funksjonshinderorganisasjoner fra Estland, Latvia og Litauen og akademia. Spesielt til dette møtet var profesjonelle og beslutningstakere som arbeider med kriseberedskap og krisekommunikasjon i Norden og Baltikum.
Tilgjengelig kriseberedskap betyr at ingen blir utelatt i en nødssituasjon, og er av stor betydning for personer med funksjonsnedsettelser i møte med kriser. Ifølge FN-konvensjonen om rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser (CRPD) skal statspartene ta alle nødvendige tiltak for å sikre beskyttelse og sikkerhet for personer med funksjonsnedsettelser i risikosituasjoner.
Anna Klara Georgsdóttir fra det islandske sosialdepartementet snakker om erfaringene fra vulkanutbruddet i Grindavik når det gjelder kriseberedskap. (Foto: Marie Sjölind)
Kriseberedskap krever inkludering
– Statene må virkelig gjøre sitt ytterste for å hjelpe personer med funksjonsnedsettelser i risikosituasjoner. Vi er ikke der ennå, oppsummerer Gunta Anca i sitt innlegg. Hun er visepresident i European Disability Forum, og representant for den latviske paraplyorganisasjonen for funksjonshemmedes organisasjoner, SUSTENTO.
Hun peker på situasjonen i Ukraina som et eksempel, der personer med funksjonsnedsettelser enten sliter med å flykte eller opplever store vanskeligheter i landet. Listen over utfordringer er lang: mange tilfluktsrom er utilgjengelige for rullestolbrukere, bevisstheten om hjelp til personer med funksjonsnedsettelser er lav, og evakueringen fra konfliktområder har vært vanskelig eller umulig.
Krisekommunikasjon må være tilgjengelig
Gunta Anca og andre innledere løftet fram behovet for pålitelige varslingstjenester, som mobilvarsler eller applikasjoner som gir tidsriktig og tilgjengelig informasjon.
Effektiv krisekommunikasjon er en viktig del av kriseberedskap. Den må være tilgjengelig for alle, uansett funksjonsevne.
– Gjør krisekommunikasjonssystemene mer inkluderende for personer med funksjonsnedsettelser, sier Anca.
– Gjør krisekommunikasjonssystemene mer inkluderende for personer med funksjonsnedsettelser, sier Anca.
Inkludering i planleggingen er avgjørende
Både nordiske og baltiske funksjonshinderorganisasjoner understreker viktigheten av å involvere funksjonshinderorganisasjoner i planleggingen.
– Til syvende og sist handler dette om liv og død. Våre planer for kriseberedskap må være inkluderende, omfattende og reflektere hele befolkningens behov, sier Marie Sten fra Funktionsrätt Sverige.
Karl Wahlman fra Funktionsrätt Åland understreker viktigheten av en robust velferdsstat og et sterkt sivilsamfunn.
– Ekte motstandsdyktighet kommer fra en befolkning som føler seg trygg, støttet og samlet, sier Wahlman.
– Ekte motstandsdyktighet kommer fra en befolkning som føler seg trygg, støttet og samlet, sier Wahlman.
Marie Sten fra Funktionsrätt Sverige, Karl Wahlman fra Funktionsrätt Åland og Stefán Vilbergsson fra ÖBI. (Foto: Marie Sjölind)
En barrierefri fremtid for alle barn
I desember arrangerte det svenske formannskapet i Nordisk ministerråd webinaret A barrier-free future for every child. Hovedbudskapet i webinaret var at barn med nedsatt funksjonsevne har rett til deltakelse og en trygg og støttende oppvekst. Webinaret omhandlet inkludering og familiebasert støtte til barn med nedsatt funksjonsevne. Tema var valgt for å støtte pågående initiativer i Ukraina for å utvikle velferdstilbud fra institusjonsomsorg til en lokalsamfunnsbasert tilnærming (Better Care-reformen). Fra institusjoner til individuell støtte, utfordringer og tiltak for å møte de ulike behovene til barn med nedsatt funksjonsevne.
Ordstyrerne David Lega og Anastasiia Klonova på webinariet. (Foto: Maria Montefusco)
Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til deltakelse og en trygg og støttende oppvekst. Å sikre hvert barns rett til å vokse opp i et familiebasert miljø er en grunnleggende del av den moderne velferdsstaten og et sentralt prinsipp i FNs barnekonvensjon og FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne.
Målet med dette nettarrangementet er å dele gode og lovende praksiser for deltakelse av alle barn, samt styrke nettverk av eksperter og organisasjoner som representerer barn med nedsatt funksjonsevne i Ukraina, Norden, Baltikum og andre europeiske land. På webinaret ble det presentert lovende praksiser for lokalsamfunnsbasert velferdstjenester for barn med nedsatt funksjonsevne, og eksempler fra sosialsektoren som fremmer inkludering i samfunnet og på inkluderende utdanning.
Camilla Waltersson Grönvall, sosialminister fra Sverige, Oksana Zholnovych, sosialminister fra Ukraina, Karen Elleman, generalsekretær i Nordisk ministerråd og UNICEF sin representant i Ukraina, Munir Mammadzade innledet webinaret.
Webinaret var et samarbeid mellom svenske og ukrainske myndigheter, samt Nordisk ministerråd. Webinaret ble arrangert av Myndigheten för delaktighet, Sverige, og Nordens velferdssenter.
