Kvinner drikker mer enn før, og spesielt blant unge kvinner har alkoholforbruket økt de siste tiårene. Men likevel drikker kvinner på langt nær så mye som menn. Ulike drikkemønstre mellom kvinner og menn synes i stor grad å henge sammen med kjønnsroller og normer for akseptabel drikkeatferd. Alkoholforbruk øker med utdanning og inntekt, og forskjellene mellom kvinner og menns alkoholforbruk er mindre blant funksjonærer enn blant arbeidere.
I den sosiale konteksten drikkingen foregår i, kan vi finne årsakene til at vi drikker som vi gjør. Mange drikkesituasjoner finner sted i gråsonen mellom arbeid og fritid, for eksempel julebord, konferansemiddager og representasjon. Arbeidslivet er i utgangspunktet en likestilt arena, men menn dominerer i ledende stillinger. En studie av alkoholbruk på 13 norske arbeidsplasser viser at ledere har et mer risikofylt alkoholforbruk enn andre ansatte, men at kvinnelige ledere drikker sjeldnere enn mannlige leder.
|
Vi har intervjuet 13 kvinnelige ledere om bruk av alkohol i jobbsammenheng. I intervjuene fremkommer det at det serveres mye alkohol i jobbsammenheng, men at kvinnene bevisst unngår å ikke bli beruset. En kvinne forteller. «Jeg smaker litt på hvert glass, men så lar jeg det stå. Vi kvinner tåler ikke så mye alkohol. Jeg kan ikke drikke alt som blir servert».
De kvinnelige lederne peker på tre forhold som modererer alkoholforbruket i jobbsammenheng; de ønsker å ha kontroll, de er redde for stigmatisering og de har omsorgsoppgaver hjemme.
Kvinnene ser på seg selv som synlige ledere, fordi de ofte er eneste kvinne i en ledergruppe bestående av menn. De opplever at det stilles høyere krav til dem, og at de må prestere mer som kvinnelig leder. De ønsker ikke å miste kontrollen, og ønsker derfor ikke å fremstå som beruset i jobbsammenheng. En kvinnelig leder forteller: «Jeg må jo være mer forsiktig med hvor mye jeg drikker. Jeg føler jo jeg har et ansvar. Jeg kan ikke drikke som de andre, det ville ikke være særlig fornuftig».
De forteller at kvinnelig beruselse er stigmatiserende. Kvinnene selv sier at de har et tradisjonelt syn på kjønnsrollemønstre i arbeidslivet – det sømmer seg ikke for en kvinne å bli beruset. En sier: «Det er mye mer sosialt akseptert for en mann å bli full. Fulle kvinner blir betraktet som horer». De opplever streng sosial kontroll, og at normene på arbeidsplassen regulerer deres alkoholforbruk i jobbsammenheng.
Omsorgsansvaret på hjemmebane gjør at de ofte verken kan eller vil delta i jobbrelaterte drikkesituasjoner etter arbeidstid. En kvinne forteller: «Det er ikke så viktig for meg å delta så ofte (…). Men det er kanskje fordi jeg har små barn, så jeg kan ikke bruke fritiden min på det». Livsfaser med små barn er dermed en ekstern faktor som virker modererende på jobbrelatert drikking.
Kvinner drikker mer enn før, men opplevde forventninger til den kvinnelige lederrollen ser ut til å moderere kvinnelige lederes bruk av alkohol i jobbsammenheng. Kvinnelige ledere legger bånd på egen drikking, og ønsker ikke å fremstå som beruset foran sine ansatte fordi de opplever å være i en spesielt synlig posisjon som kvinne og leder.
Kristin Buvik
