Hvordan diskuterer foreldre normer for sine barns alkoholdebut på foreldremøter i regi av rusforebyggende program i skolen? Og hvilke argumenter har størst gjennomslagskraft i diskusjonene? I denne artikkelen diskuterer Øystein Henriksen spenninger mellom ulike argumentasjonsmåter og konkluderer med at det syntes å være en argumentasjon for 18-årsgrensen som nå syntes å ha størst gjennomslag i slike diskusjoner.
Drøftingen her er basert på en detaljert studie av samtaler på foreldremøter i regi av et universelt rusforebyggende program (Unge & Rus) på 4 norske skoler. På et av møtene starter diskusjonen om de unge får smake alkohol med følgende ytring:
Ikke hjemme hos oss… vi mener jo at de må være….. De må være 18 år.. egentlig. Sånn i utgangspunktet.
Normer for de unges alkoholdebut det mest sentrale diskusjonstema på slike foreldremøter. Ytringen over uttrykker en klar holdning; de må være 18 år. Og samtidig at dette er problematisk både fordi det egentlig er vanlig at de unge begynner å drikke før, og fordi det er vanskelig å se for seg at denne grensen kan oppretthodes helt fram til 18 årsdagen. Men det er et utgangspunkt. Et sentralt spørsmål i analysen av disse foreldresamtalene er hvordan ulike argumentasjonsressurser bidrar til å forme felles normer for alkoholdebut på slike møter. Og hvordan de også på ulikt vis kan være en hjelp til å håndtere dilemmaer mellom det som foreldre oppfatter som ønskelig debutalder, det de mener er vanlig og hva de anser som mulig å realisere.
Tre ulike argumentasjonsmønstre
I vår nordiske alkoholkultur er det en grunnleggende oppfatning at alkohol ikke er for barn. Det som imidlertid skaper spenninger i slike diskusjoner er at ikke lenger finnes en felles oppfatning om når barnsdommen slutter og at det derfor heller ikke eksisterer noen felles referanseramme for diskusjoner om alkoholdebut. Disse samtalene blir dermed både en diskusjon om hva som er rett debutalder og hvilke referanserammer som gir premisser for diskusjonen. Slike referanserammer identifiser i denne studien som tre ulike diskurser for alkoholdebut. En tradisjonsdiskurs hvor konfirmasjonsalderen fortsatt har betydning. En moderne individualisert diskurs hvor forhandlingene mellom foreldre og barn i den enkelte familie er i sentrum. Og en legalitetsdiskurs hvor alkohollovens aldersgrense på 18 år former argumentasjonen.
Fra tradisjon til lovens grenser
Studien viser at en tradisjonell diskurs om debutalder, knyttet til konfirmasjonen, har mistet mye av sin betydning som en kollektiv referanseramme for en diskusjon om rett debutalder. Argumentasjonen innenfor en slik diskurs er mer preget av forsvar for en tradisjonell praksis enn å overbevise andre om hva som er rett. Følgende ytring er et godt eksempel:
Om jeg skulle drikke et bitte lite glass Cognac… om jeg sier til gutten som er konfirmert at han skal få smake.. å kjenne hva det er for noen ting. Det syntes jeg ikke gjør noe, for det mener jeg er å forberede han på noe i trygge omgivelser.
Den sentrale innsikten i en samlet analyse er at tyngdepunktet i foreldres diskusjoner om alkoholdebut ligger i spenningen mellom en oppfatning om at dette er noe som forhandles mellom foreldrene og de unge innenfor hver familie, og tilslutning til en kollektiv oppfatning om lovens definerte aldersgrense på 18 år. På slike foreldremøter utgjør 18-årsgrensen, både implisitt og eksplisitt begrunnet i lovens aldersgrense, en sterk argumentasjonsressurs for å forme en felles normer. Følgende ytring viser en langt mer offensiv argumentasjon for rett debutalder:
Det er jo veldig greit å forholde seg til de grensene som loven setter, også fordi da er det jo på en måte ikke noe poeng å ta den diskusjonen hjemme, fordi at det her har du ikke lov til før du er 18 år. Det er.. end of discussion. Og så blir det ikke en sånn der; gjør som jeg sier og ikke som jeg gjør. Den er jeg litt bevisst på. Det er helt klokkeklart ikke lov, verken å sende med eller servere hjemme.
Diskusjoner på møtene og i familien
18-årsgrensen som lovlig grense for kjøp og servering av alkohol er på ingen måte noe nytt i Norge (og Norden), men det har samtidig vært stor avstand mellom en kulturelt akseptert debutalder og lovens aldersgrense. Det kan derfor se ut til at en politisk vedtatt aldergrense som er definert gjennom lovverket har fått et større gjennomslag for hvilke normer som gjelder for rett debutalder blant norske foreldre. Dette reiser da et spørsmål om utbredelsen av denne typen foreldremøter med et forebyggende formål bidrar til at en legalitetsdiskurs får en økende betydning for å forme felles normer for alkoholdebut. Artikkelen konkluderer med at den gjør det i diskusjonene på foreldremøter i skolen. Så kan det være et interessant spørsmål for videre studier om det også er slik i samtalene mellom foreldrene og de unge innenfor familien.
