De drikkfeldige samene en stereotypi

Alkohol

Publicerad 25 feb 2013

Samene er et urfolk som bor innenfor fyra nasjonalstater. De påvirkes både av lokale og nasjonale drikkekulturer, men felles for alle samene er stereotypi om at de er drikkfeldige. Anna Rita Spein visar at lite bevis støtter denna bild.

Samene er et urfolk bosatt i nordlige deler av Skandinavia og på Kola halvøya, et området som samene selv kaller for ”Sapmi”. Samene utgjør ca. 100.000, hvorpå halvparten antas er bosatt i Norge, mens kun ca. 2000 er bosatt i Russland. Samene har historisk vært et fangst/jegerfolk, som på 1600-tallet startet opp med tradisjonell tamreinsdrift. De er en heterogen gruppe, både kulturelt og språklig med ulike dialekter.

Språket og reindrifta er viktige samiske kulturbærere og identitetsmarkører. I Norge og Sverige er reindrifta juridisk koblet opp til samisk etnisitet, mens i Finland driver også etnisk finlendere med tamreinsdrift. Etnopolitisk og rettighetsmessig så har samene i Norden hatt ulik ståsted, både historisk og i nåtid. Mens norske myndigheter tidligere praktiserte assimilerings politikk, så var politikken ovenfor de svenske samene preget av separasjon dvs. ”Lapp skal vara lapp”. Her ble kun de som var tilknyttet samebyer ansett å være samer. Konsekvensene har vært tap av samisk identitet og morsmål på tvers av landegrensene. I dag har alle landene utenom Russland opprettet egne Sameting. Men kun Norge har ratifisert ILO konvensjonen om urfolks rettigheter.

Læstadianismen får fotfeste

Fra gammelt av har det vært en utbredt oppfatning eller stereotypi om at samer er mer ”drikkfeldige” enn sine respektive landsmenn. Rusmidler har vært benyttet av samiske sjamananer (noaider), men joik og bruk av runebommer var oftere anvendt enn sprit og hallusinogene stoffer. Samenes omgang med alkohol var særlig synlig i forbindelse med marknader, hvor pels og kjøtt ble byttet mot sprit.

 


 

Studier fra Sverige har ikke vist noen forskjeller i alkoholbruk blant samer og ikke samer

 


 

I perioden før og rundt den svenske presten Lars Levi Læstadius virke i Svensk lappland på 1800-tallet så var alkoholmisbruk og sosial nød utbredt blant samer. Læstadianismen fikk både en sterk religiøs og kulturell fotfeste blant samene, og er ofte beskrevet som ”samisk kristendom”. Læstadius anså sprit som ”djevelens piss”, og dannet egne avholdsforeninger. Han oppfordret alle gode læstadianere til å være avholden fra alkohol, vilket førte til en nedgang i alkoholbruken blant samer. Det var særlig blant nord-, lule- og kyst samene at læstadianismen har stått sterkt.

Inga tydliga skillnader i Finnmark

I nyere tid er det gjort noe forskning på alkoholbruk blant voksne samer. Man fant få forskjeller i en studie av samisk språklig og norsk språklige menn som var innlagt til rusbehandling i Indre Finnmark. Samisk-språklige menn oppga i større grad at mødrene var avholdsmennesker, og hadde et periodisk drikkemønster. Andre studier har vist at lavere årlig gjennomsnittlig alkoholbruk i Indre Finnmark sammenlignet med andre steder i Finnmark fylke, men at dette var koblet med høy grad av religiøsitet, hyppighet av kirkebesøk. Helseundersøkelser fra Finnmark fylke har vist at total avholdenhet fra alkohol er vanligst blant de med samisk bakgrunn, og størst har andelen vært blant samisk kvinner bosatt i Indre Finnmark.

Drikking blant samer utenfor Norge

Fra Finland finnes en studie som sammenligner alkohol bruk blant samisk og etnisk finske mannlige reindriftsutøvere. De samisk reindriftsutøverne var oftere stordrikker  og rapporterte også høyere daglig alkoholinntak enn de finske reindriftsutøverne. Det var midlertidig ingen forskjeller i beruselses frekvens mellom de to gruppene. Studier fra Sverige har ikke vist noen forskjeller i alkoholbruk blant samer og ikke samer, ei heller forskjeller mellom samer tilknyttet reindrifta og de utenfor reindrifta. Eksisterende forskning tyder på at samisk menn i Norge og Sverige fortsatt drikker mer enn samiske kvinner, og enn vil anta at dette også er tilfellet i Finland. I Russland, det vil si i samebyen Lovozero er det rapportert en uforholdsvis høy andel samiske alkoholikere (en av fem) sett i forhold til at samene kun utgjorde 5.7% av befolkningen.

Anna Rita Spein
forsker, Senter for samisk helseforskning SSHF


 

FacebookXLinkedInEmailPrint