Språkopplæringen må oppleves meningsfull

Hvordan kan landene i Norden bli bedre på språkopplæring til innvandrerkvinner? Viktige spørsmål og noen svar ble presentert under workshopen «Language training», på konferansen «Promoting Women’s Integration – Nordic Perspectives» 12. desember.

Holistisk tilnærming

– For meg er det viktig at arbeidet med integrering og inkludert språklæring, i stor grad skjer med utgangspunkt i en tilnærming som bidrar til deltakernes myndighetsutvikling (empowerment), er helhetlig, erfaringsbasert, personlig meningsfull og myndighetsutviklende. Her er det viktig at man på den ene siden bruker de erfaringene som allerede finnes fra mange ulike prosjekter og studier, og at man på den andre siden skaper mulighet til å bruke disse erfaringene og utvikle dem videre, sier Michael Svendsen Pedersen, som er lektor emeritus på Roskilde Universitet i Danmark.

Han presenterte erfaringer fra språkopplæring til innvandrerkvinner i et lokalsamfunn i Norge, der fokus var på deres praktiske erfaringer, interesser og ferdigheter. Kvinnene i prosjektet hadde lite eller ingen faglig utdanning, og man fokuserte derfor på kunnskapene de hadde fra før. Ved å ta utgangspunkt i deltakernes dagligdagse erfaringer med matlagning, gi dem mulighet for å profesjonalisere disse erfaringene sammen med en kokk og tilknytte språkopplæringen til denne fagopplæringen, ble deltakerne faglig og språklig forberedt til å få et arbeid eller et fagbrev.

– Siden flere kvinner kommer fra kulturer som er familiebaserte og med kjønnsroller som kan blokkere mulighetene for individuell utvikling og likestilling, er det viktig at deres muligheter åpnes opp på en respektfull og myndighetsutviklende måte, sier Pedersen.

Han er også opptatt av at forskning i større grad må nå ut til dem som trenger innsikt.

– Det er utrolig viktig at alle som jobber med målgruppen, som språklærer, myndigheter og arbeidsplasser, får best mulig faglig og pedagogisk kunnskap til å løse sin del av oppgaven, sier Michael Svendsen Pedersen.

Metoden han beskriver er en holistisk, helhetlig tilnærming til språkopplæring. Flere av deltagerne på workshopen kommenterte under gruppearbeidet at de fant dette spesielt nyttig. Også de var opptatt av at språkopplæringen må gjøres meningsfull og relevant for mottakerne.

Kvinners situasjon

At opplæringen oppleves meningsfull, er også ett av poengene i rapporten “Language Training Services for Adult Immigrants in the Nordic Countries – A Comparative Study”, som Louise Fabricius, senior analytiker ved Oxford Research, presenterte. Studiet er utført på oppdrag for Nordisk Ministerråd og er en sammenlikning av hvordan språkopplæring av ulike grupper immigranter er organisert og fungerer i Finland, Danmark, Sverige og Norge.

– Alle nordiske land har en relativt høy andel av befolkningen som er født i utlandet. Å kunne språket er samtidig en spesielt viktig faktor for å kunne delta i et samfunn på en aktiv måte. Det handler både om arbeidsmarkedsintegrasjon og sosial integrering, og det å kunne trives i og forstå det nye landet og kulturen. Det er viktig for alle, men for kvinner er språkopplæring spesielt viktig da vi ser at mange (spesielt med flyktningbakgrunn) deltar i mindre grad på grunn av for eksempel lange svangerskapspermisjoner, sykdom og lavt utdanningsnivå som begrenser deres selvtillit og mulighet til å lære. Språket kan være helt avgjørende for å bryte sosial isolasjon og øke deres muligheter til å påvirke sin egen fremtid, sier Louise Fabricius.

Hva mener du, med utgangspunkt i din forskning, er det viktigste for de nordiske landene å fokusere på fremover?
– Å både øke språkopplæringen slik at alle innvandrergrupper inkluderes, men også gjøre språkopplæringen mer tilgjengelig gjennom kombinert opplæring og økt samarbeid med arbeidsgivere. Samtidig fungerer en forståelse av at «å lære språk på jobb» kun når det er god mulighet til å bruke språket og krever utdannede mentorer. Derfor er fokuset på å oppnå kvalifikasjoner (både språk og yrkesfaglige), som kan hjelpe mennesker til å få en langsiktig tilknytning til arbeidsmarkedet svært viktig, sier Fabricius.

Utfyller hverandre

Man skiller mellom den formelle språkopplæringen, som er politisk bestemt og de mange ikke-formelle tilbudene om språktrening som finnes. Herunder kommersielle språkkurs, og en rekke aktiviteter og tjenester fra ulike organisasjoner, som ofte er av en mer sosial karakter.

Målet for språkopplæring er integrering og deltagelse, både i arbeidsliv og i samfunnet generelt. Språkkompetanse er knyttet til arbeid og utdanningsmuligheter samt sosial integrering.

Språkopplæringstjenester i kategorien ikke-formelle er et mylder av tilbud i alle land. Studien har ikke identifisert noen forskjeller mellom landene når det gjelder hvordan ikke-formelle tjenester er organisert, finansiert og gitt. For disse tjenestene er hovedforskjellene mellom de ulike tjenestetypene som tilbys, fremgår det av rapporten «Final report. Comparative study of language training services for adult immigrants in the Nordic countries”.

Det pekes på at ikke-formelle språkopplæringstjenester kan fungere som viktig supplement, eller som en erstatning for de som ikke har tilbud om formell språkopplæring.

Likheter og forskjeller

Formelle språkopplæringstjenester tilbys og finansieres på lignende måter i alle nordiske land, der integreringspolitikken bestemmer hvordan de er organisert, innholdet i opplæringen og kvalifikasjonene som kreves for å gi opplæring.

En av hovedforskjellene mellom de nordiske landene når det gjelder formelle språkopplæringstjenester, er hvem som er kvalifisert til å delta. I Danmark og Sverige er alle innvandrere kvalifisert. I Finland er formell opplæring kun tilgjengelig for arbeidsledige innvandrere, mens den i Norge er tilgjengelig for flyktninger og deres familiemedlemmer, familiemedlemmer til nordiske statsborgere og arbeidsinnvandrere og deres familiemedlemmer fra utenfor EU/EØS. Valgbarhet og tilgjengelighet påvirker deltakelsen. Et forslag i Oxford-rapporten til hvordan man kan organisere språkopplæring, er å sikre inkludering i formell opplæring for alle innvandrere. Dette gjelder da spesielt Norge og Finland.

Lærerens viktige rolle

Selv om det er mye som er likt mellom de nordiske landene, viser Oxford-studien at en merkbar forskjell er kravene til lærerkompetanse og kvaliteten på den formelle språkopplæringen. Her skiller tilbakemeldinger fra interessenter i Sverige seg ut fra de andre nordiske landene, med en lavere vurdering av kvaliteten på opplæringen enn de andre nordiske landene.

Læreren og lærerens rolle var det flere av deltakerne på workshopen om språkopplæring som var opptatt av.  I en oppsummering etter gruppearbeidet, ble det blant annet ytret ønske om mer utveksling av ideer og modeller for språkopplæring, mellom de nordiske landene. Blant annet var det ønske om sammenligning av læringsdidaktikk, og da spesielt hvilke metoder og modeller som fungerer i språkopplæring til målgruppen innvandrerkvinner. Det ble også foreslått å endre eksamenskravene som blir stilt til unge innvandrere i videregående skole, for å gjøre det lettere for dem å lære språket uten å måtte ta eksamen.

Text: Anne Sande